– Vi møter de kvinnene som har blitt feilbehandlet fordi de ikke har fått progesteron, sier Cathrine Berge og Guro Høgberg. 

Hør dem i Helsemagasinets podkast!

Veilederne i naturlig hormonterapi savner mye i debatten om hormonbehandling. Kun fire prosent av de nærmere 300 000 norske kvinner som får hormonbehandling, får det på statens regning, altså blå resept. Debatten står om hvorvidt flere burde få det, men Cathrine og Guro savner nyansering etter å ha analysert over 400 tester fra norske kvinner. 

Hør om:

• De fleste får behandling mot symptomer, men ikke mot årsak. 
• Symptomer på hormonell ubalanse.
• Myten om østrogen.
• Østrogen er ikke ett hormon, men en «familie» av hormoner der blant annet østradiol inngår.
• Testosteron kan omdannes til østradiol, som igjen omdannes og øker risikoen for overvekt.
• Grunner til at mannen får kvinnelige former.
• Konsekvensene av at p-piller legger lokk på kroppens naturlige hormonproduksjon.
• Betydningen av bioidentiske hormoner som krem fordi i kapsel må de gjennom leveren, og vi vet ikke hva den omdanner hormonene til.
• Sammenhengen mellom endometriose, Polycystisk ovariesyndrom (PCOS), kreft og hormoner.
• Betydningen av et blodsukkerstabiliserende kosthold.
• Dårlig mat, stress, søvnmangel, miljøgifter mm. som årsak til hormonell ubalanse.
• Betydningen av grundig, individuell test før behandling

 – Vi peiler oljen på bilen før vi eventuelt heller på olje. Å gi hormoner uten å teste grundig, kan bli en vond sirkel, sier Cathrine Berge og Guro Høgberg.

Hva skjer når mennesket ikke fungerer? Spørsmålet har fulgt lege Audun Myskja (73) siden han var tenåring. – Det har drevet meg til det folk kaller alternativt, en merkelapp for det de ikke vil forholde seg til. 

Foto Agnete Brun

Å se det indre mennesket, det har formet min legekarriere. Meninger interesserer meg mindre og mindre, vi er i ferd med å drukne i dem, og det er alvorlig. 
– Meninger og algoritmer leder oss til drama og emosjoner, et område der vi ikke kan lytte til oss selv eller andre, mener Audun Myskja.

– Vi er mektigere enn vi tror, og vi må våkne fra det digitale dopet og spørre hvordan vi vil leve. 

Et kall

Myskja er lege, forfatter, forsker, terapeut og musiker. Hans doktoravhandling er om bruk av musikk i omsorg for mennesker med demens.

– Jeg fikk et kall om å utvide horisonten, men ikke ved å kjempe mot helsevesenets grunnanliggende. Tvert imot, og til gården her ved Mjøsa kommer leger for å lære om meditasjon, pust, berøring og musikk som behandling. Meritterte fagfolk som nå ser at medisinens paradigme ikke strekker til. De søker å utforske det ukjente, det som ligger mellom linjene. Som å ta tilbake The healing hands, sier Audun.

Sammen med sin kone, naturterapeuten Reidun Myskja, driver han Senter for livshjelp på Myskjatunet.

I vår podkast Julias Hjørne snakker Audun Myskja om:

• Betydningen av stillhet
• Kunnskap fra intuisjon versus intellekt: – Det som har kommet fra stillhet og mitt indre dyp, har vist seg å tåle tidens tann. Radikal lytting er det som mangler i en polarisert debatt. 
• ADHD: – Vi kunne ha bedret dem med enkle midler. 
• Hadde anoreksi fra han var 13 år, «nå skal du dø», sa stemmen da han var 21. 
•  – Og i det var en fred. 
• Prøvde å bli alt annet enn lege: – Fordi jeg hadde blitt behandlet på den mest mulig krenkende måte. 
• Bekymret for konsekvensen av «evidensbasert» medisin fordi det reduserer det indre, autonome mennesket. – Det frie og klinisk erfaring er fratatt helsearbeidere.
• Jordskokk mot diabetes.
• MCT-olje mot Alzheimers sykdom. 

Noen daglige dråper under tungen har gitt et liv verdt å leve. – Folk begår selvmord på grunn av smerter, og slik trenger det ikke å være, sier Elisabeth Bye (62). 

29. september i 2015: Elisabeth våkner og kan ikke røre seg, hun er låst i smerter. 52 år gammel blir hun pleiepasient over natta. På lindrende avdeling får hun store doser med smertemedikamentet OxyContin, som er meget avhengighetsskapende. Bivirkningene er ille, livet er svart, hun ser ikke morgendagen. 
 – De som har vært opiatavhengig vet hva jeg snakker om. Abstinensene av å trappe ned fra giften var grusomme. 

Veide 48 kilo

Elisabeth trenger hjelp til alt, livet er uten mening og hun uten muskelmasse, hun veier 48 kilo. Elisabeth og ektemannen Ronald selger alt de eier og kjøper enveisbillett til Tenerife med hver sin bærepose med medikamenter. Der oppdager de CBD-oljens effekter. Ronald ligger ikke lenger i fosterstilling med smerter av klasehodepine, også kalt selvmordshodepine. Elisabeth får et nytt og nærmest smertefritt liv uten bivirkninger. 

Medisinsk cannabis har sin anerkjente plass i Norge, men likevel er tilgangen nærmest umulig. På Tenerife betaler hun ca. 1 200 kroner i måneden for oljen, men i Norge ville den kostet flere tusen.

I Helsemagasinets podkast snakker Elisabeth Bye om:

• Nytt liv med CBD-olje.
• Veiledning fra lege og nedtrapping av medikamenter. 
• Betydningen av riktig dosering og tålmodighet. 
• Leger tør ikke å snakke åpent om cannabisolje i frykt for å miste autorisasjonen.
• Veldig få i Norge får cannabisolje refundert, resten må betale dyrt.
• Mange bruker cannabis i det skjulte, både folk med smerter og søvnproblemer, samt foreldre med barn med autisme kontakter Elisabeth for råd. 
• Hun har Parkinsons sykdom og epilepsi, men livskvalitet

Om Elisabeth Bye

Bye har parkinsonisme, osteoporose og epilepsi. Både epilepsimedisiner og parkinsonmedisiner ga henne store bivirkninger, hun har nå et godt liv med kun cannabis. Hun har muskelstivhet og brennende smerter, men med CBD-olje og THC-olje holder dette i sjakk. Epilepsianfallene er der fortsatt, men med noen dråper THC blir hun ikke slått ut slik hun ble når hun brukte epilepsimedisiner. Dette skriver hun om på sin blogg og Facebook Nytt liv med CBD. 

– Befolkningen har empati med sykepleierne, men ikke fastlegene. Myten om millionlønn og vanlig arbeidstid står sterkt, sier fastlege Mozzie Marvati. – Jeg er sjokkert over hvor lite systemet tar vare på oss.

– Om lønn var viktig, så hadde jeg ikke fortsatt som lege. Jeg skulle bli den beste fastlegen, nå er jeg 35 og singel, sier Mozzie.
Han kunne lagt til «søvnløs og sliten». Mozzie er fastlege ved Sundbytunet Legekontor på Jessheim.

Om du skulle diagnostisert fastlegen, hvordan ville det lyde?
– Dypt deprimert og empatiløs. Vi jobber 13 timer om dagen, og det er vi ikke skapt for. I fjor sov jeg fem timer i snitt hver natt, og min faktiske timelønn var 400 kroner basert på 55-timers uke. Legen er utslitt, og han kan bli utdatert fordi han ikke får mulighet til å lære seg det siste. Jeg må bruke fritiden min på å oppdatere meg faglig. Jeg tror ikke at jeg er i denne jobben om fem år, sier han.

Hør Mozzie Marvati om

• Pasienter som kommer med en ferdig diagnose.
• Frykten for Helsedirektoratet: Refusjonskrav som fastlege Halvard Martin Aag sendte til Helfo, ble erklært ugyldige og han fikk et tilbakebetalingskrav på 1,2 millioner kroner. Legen vant fram på de fleste punkter i Oslo tingrett, men staten anket dommen.
• Foretaksmodellen som forretningsmodell: «Sykehusene styres av økonomer som sitter i møter og tjener millioner.»
• Å komme til Norge fra Iran som sjuåring.
• Brevet med hakekors som han mottok etter vinterens debatt med Asle Toje.

– Det er ofrene for lynsjemobben som har skrevet boken. Bidragene kommer fra den vanlige kvinne og mann som ikke har fått fortalt sin historie og som sitter igjen med smerte, sinne og sorg etter den umenneskelige behandlingen de fikk under koronakrisen. 

Gillian Godtfredsen vil ikke at vi skal glemme. 

– Mange nekter for det de har sagt og gjort, men samtalen bør fortsette. Propagandaens mørke tentakler skjer i dag også, godt hjulpet av PR-byråer og media. Deres verktøy er dobbeltale og hypnose, sier Gillian Godtfredsen.  

Boka Lynsjemobben – beretninger fra deres ofre finnes digitalt og er gratis.[i] Gillian har samlet sitater fra mobben og deres ofre. 

Hør Gillian i Helsemagasinets podkast om:

• Slik splittet de befolkningen med propaganda. 
• Virkemidler var frykt, lojalitet og fiendebilder – ord som snakket til følelsene.
• Bruk av bilder, «eksperter», ledere, kjendiser, og stemmen var Espen Nakstads.
  – Vår rikshypnotisør som ledet våre sinn i retning av katastrofe. 
• Vaksiners manglende sikkerhetskontroll.[i]
  – Les pakningsvedlegget, se særlig punkt 11 for ingredienser og 13.1. for kreftrisiko.
• Henry Ford-studien som sammenlignet vaksinerte og uvaksinerte barn gjennom år fant at uvaksinerte barn var friskere enn de vaksinerte:
  – Vil ødelegge karrieren om den blir publisert, viste forskerne siden.[ii]
• Se mer på bekymretbestemor på Instagram.[iii]

[i] https://www.nejm.org/doi/full/10.1056/NEJMp2402379
[ii] https://www.hsgac.senate.gov/wp-content/uploads/Entered-into-hearing-record-Impact-of-Childhood-Vaccination-on-Short-and-Long-Term-Chronic-Health-Outcomes-in-Children-A-Birth-Cohort-Study.pdf
[iii] https://www.instagram.com/p/C9ndIsut1ce/[i] https://online.fliphtml5.com/sjzw/Lynsjemobben—28-mai-FINAL/#p=1

Kolesterolet steg da Stig drastisk reduserte inntaket av karbohydrater. Høyt kolesterol går fint, erfarer han.

Stig Wigestrand (57) fikk påvist diabetes type 1 som liten. I fjor sommer reduserte han inntaket av karbohydrater drastisk. Nå spiser han mest proteiner og fett, og kroppen har snudd energiomsetningen. 
 – Jeg har ufattelig mye bedre livskvalitet. I ketose kjenner jeg ikke lenger at jeg «bare må ha mat nå!»

Stabilt blodsukker, lite insulin, høyt kolesterol

Wigestrand er førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge. Under denne samtalen ligger blodsukkeret hans på 7, 6, og sist han målte kolesterolet var det 9,7. Ifølge legene er det farlig høyt, men Stig tar ikke kolesterolsenkende medikamenter.

Han omtaler seg som «meget sensitiv for insulin», og tar ca. 25 enheter daglig. Det er lite!
 – Jo mindre jeg tar, desto lettere er det for meg å oppnå jevnt blodsukker, sier Stig Wigestrand.

Hør Stig i Helsemagasinets podkast om:

• Unger med diabetes som aldri får fred under kombinasjonen av overvåking og omsorg 
• Livet etter at han gikk over til lavkarbo
• Den mentale belastningen ved diabetes
• Ytringsrommet
• Da hans kronikk i Nettavisen om koronavaksiner ble avpublisering etter få minutter
• «Energibombene» ketoner og hvorfor de gir jevnt blodsukker
• Å telle rosiner før trening – fem holder til en times styrketrening
• Hvor lite sukker kroppen trenger
• Betydningen av å erfare selv
• Opplevelsen på legekontoret om pandemi, vaksinering og diabetes
• Å oppdra legene
• Praktisk innovasjon
• Bias, forutinntatthet hos forskere

Noen relevante lenker

John Ioannidis: Why most published research findings are false.
Studie om høyt kolesterol og Lean mass hyper responder.
Dr. Richard Bernstein: The diabetes solution (film).

Men Terje Toftenes er sikker på at et skifte er i vente: – Når titusener blir friske av kreft uten de bivirkninger som vanlig behandling gir, så kommer det til å snu!

2016: Etter dommen hos Radiumhospitalet slår Terje Toftenes (75) hardt i bilens dashbord og ut triller det svarte ord, men også håp:
 – Dette godtar jeg ikke, jeg skal bli frisk! 
– Jeg kjente ordene som en energetisk strøm i ryggraden. 

En strøm av kraft og håp, følte Terje og beklager at kreftpasienten blir pasifisert med: 
 – Nei, det er ingenting du selv kan gjøre, overlat dette til oss, din kreft skyldes uflaks. 

– På en heftig kur anbefalt av biopaten så jeg store resultater etter bare uker. Kroppen begynte å reparere seg selv, men legene svarte med at «det går litt opp og ned med kreft». 

– Du må være veldig forsiktig med alternativ behandling, for det kan være farlig, sa de.

– Men jeg hadde jo fått en dødsdom av dem!

– Uhelbredelig, sa legene

Kreftlegene omtalte Terjes diagnose Cezarys syndrom som «uhelbredelig» og årsaken som «uflaks». Statistikken sa 2,5 år igjen å leve. Ingen hadde blitt frisk fra dette i Norge, sa de. Da han likevel ble det, sa legene at det var «et lykkelig tilfelle». Det var det jo, men:

– De ville ikke høre hva jeg hadde å fortelle, så tenkte jeg dette kan jeg ikke holde kjeft om. Seks år etter diagnosen var han helt frisk.

Som filmskaper brukte han sine verktøy og laget dokumentaren «Fri fra kreft». Siden kom boken med samme tittel. 

 – Det var en artikkel av Dag Viljen Poleszynski i 2015 i Helsemagasinet som ledet meg til en ny forståelse av hva kreft er, sier Terje.

Artikkelen er en fyldig omtale av professor Thomas Seyfrieds bok «Cancer as a metabolic disease».

Ved Boston College University traff Terje professoren og intervjuet ham og en rekke andre fagfolk til filmen.

Hør Terje om:

• Avslaget fra Radiumhospitalet om å forske på hvorfor han var blitt frisk sparket i gang en reise. 
• At «hvis det ikke finnes forskning, så finnes det ikke.»
• De daglige henvendelsene han får, og spørsmålet som går igjen: hva heter biopaten du brukte?
• Skolemedisin som religion og med konsensus.
• Vitenskap gir trygghet, men kan også være en barriere.
• Ny forklaringsmodell utfordrer ikke bare teorien om årsak til kreft, men hele det komplekse helsesystemet og kommersielle interesser. 
• Kreftbehandling i blindgate.
• Kreftsykepleiere tar kontakt med ham privat, men ikke leger.
• Biopaters utdannelse og forutsetninger for å behandle kroniske lidelser. 

4 x PDF om kreft

Her får du alle PDFene om kreft:

• Kreft som metabolsk sykdom
• Behandlinger og tiltak
• Vellykket behandling og pasienthistorier
• Årsaker til kreft

Som liten kikket han mot universet og stilte store spørsmål: Hvorfor er vi plassert på denne kloden? Siden undret Johannes Ørbeck-Nilssen også på hva som gjør oss syke og friske.

Hør podkasten der Ørbeck-Nilssen beskriver de fire faktorer som er essensielle for å leve et godt liv. (Lenke lenger ned.)

Johannes er lege, forsker, filosof, forfatter og mentor. Hvordan kan vi leve gode liv? Han er sikker på at svarene finnes i oss.

Om han var helseminister?
 – Da ville jeg ikke solgt illusjonen om at helse er noe du finner på utsiden. Flukt fra vanskelige tanker og følelser ligger bak mange helsemessige plager, men det finnes ingen tanker eller følelser som du ikke kan lære deg å håndtere. Du kan integrere flere sider av deg selv og lære å sette pris på det psykologen og psykiateren Carl Jung kalte våre skyggesider. Vi har skapt et samfunn som er frakoblet naturens og universets lover. Det gir opphav til symptomer på ulike nivåer i livene våre, sier Johannes. 

Johannes Ørbeck-Nilssen er blant de mange eminente foredragsholderne under Lille Måne-helgen i Drammen 1.-2. november. Se mer.

– Du kan vokse deg større enn dine problemer

– Livet skjer, og vi legger på en ladning på hendelsene. Ofte en veldig positiv eller veldig negativ ladning. Slik kan du bli låst i en ond spiral som stresser deg og psyken – og som igjen påvirker hvordan du oppfatter ting. Du kan ta styring på din egen oppfatning ved å spørre: på hvilken måte kan jeg se annerledes på det som skjedde? Oppsidene er der, og du kan sette deg fri fra fortidens grep; vokse deg større enn dine problemer.

Hør Johannes Ørbeck-Nilssen om:

• Balansen mellom venstre og høyre hjernehalvdel blir oversett i medisinsk utdanning og praksis. Symptomfokus, mekanisk og tunellpreget tenkning preger vår tid.
• Jo flere barn du får, desto oftere vil de uttrykke det du selv undertrykker, de lærer deg å bli mer hel. 
• Vi distraherer oss vekk fra vekst. Sosiale medier appellerer til den delen av oss som ønsker seg vekk fra ubehag. 
• Responsen på pandemien: snever, kontrollerende, manipulerende og fragmentert.
• Virus har både positive og negative sider. 
• Overdiagnostisering, som av ADHD og autisme; diagnose-samfunnet begrenser utvikling.
• En ny forståelse av hva kreft egentlig er.

Torstein Pedersen (58) takket nei til en del av behandlingen han ble tilbudt: – Jeg har vunnet ti år av livet mitt med en diagnose som de sier har en forventet overlevelse – med deres behandling – på fem år.  

Av Julia Schreiner Benito

– Etter å ha vært i kreftsystemet i ti år, mener jeg å ha empirisk belegg når jeg sier at kreftlegene er utrolig dårlige til å ta til seg kunnskap om andre retninger enn den konvensjonelle, sier Torstein. 

– Kreftlegen og pasienten har ulike interesser, legen vil følge et rigid behandlingsregime. Dagens system er ikke godt nok til at lege og pasient kan bli enige om et alternativt løp. Kreftlegene er dessuten langt fra å studere bakenforliggende årsaker til kreft. Dessuten blander de uvirksomme behandlinger fra useriøse aktører, som selvfølgelig finnes, med alt det pasienten kan og bør gjøre selv på egen hånd. Umiddelbart. Hver dag. Og på permanent basis. 

Torstein er sikker på at diagnosen beinmargskreft (myelomatose) som han fikk i 2015 hadde sammenheng med cellegiften mot testikkelkreft som han hadde fått i 2000. 

– I 2015 takket jeg nei til den behandlingen legene insisterte på, og jeg valgte i stedet egne tiltak innen kosthold og livsstil. Jeg holdt kreften i sjakk til 2023. I fjor takket jeg ja til noe ny behandling, men nei til beinmargstransplantasjon og et par medikamenter. Blant annet cellegiften melphalan, som studier har vist gir risiko for akutt leukemi, noe jeg ikke ble informert om.  

Torstein har altså erfaring med «kreftsystemet» siden år 2000.
 – Det er absolutt ingen forskjell på da og nå. Kreftlegene mener fortsatt at det kun er skolemedisin som gjelder. Og professor Thomas Seyfried har de ikke engang hørt om, han som gir svar på hva som skaper mutasjoner. Altså underliggende årsaker til kreft, som vi i stor grad kan påvirke.  

Hør Torstein om:

• Kreften er redusert med 80 prosent og smertene i brystbeinet er borte, til tross for at han takket nei til to av de tre behandlinger som kreftlegene «insisterte på». – Jeg kan gå på fjellet igjen!
• Alt det han har lært – både om egne, ufarlige tiltak og om risikoer forbundet med konvensjonell behandling.
• – Haukeland anbefalte meg cellegiften lenalidomid i kombinasjon med melphalan, og kreftlegen hadde ikke engang hørt om den danske studien fra 2019 som viser økt dødelighet av lenalidomid, spesielt for beinmargskreftpasienter. Da jeg sendte ham lenken, svarte han ikke.

Utdrag av e-posten Torstein sendte til kreftlegen etter at han hadde anbefalte medikamentet lenalidomid. Kreftlegen lot ikke til å være kjent med studiene som Torstein viste til.

«Over er artikkelen i Svenske Expressen som forteller at myelomatosen vender tilbake i mer agressiv form ved bruk av Lenalidomid (eller imider som er kategorien). Spesielt for eldre pasienter over 70. Tilsammen 14 internasjonale studier (tilsammen 8496 pasienter) viser at risikoen er høy. Det konkluderes med at medikamentet forkorter livet til pasienter over 65 med fra 20-46 prosent. Alarmsignalene har vært der i flere år, men myndigheter har ikke reagert.»

Videre: «Det vises også til en dansk studie som viser at også de under 70 fikk den forventede livslengden forkortet med ca 20% og over 50% flere bivirkninger.» 

Studien førte til at det danske legemiddelverket endret sine anbefalinger for lenalidomid. Ordlyden «bruk» ble endret til «vurder å bruke.»

– Legg vekk de psykiatriske diagnosene, skrev psykologspesialist Birgit Valla i en kronikk i 2016. I dag forstår hun knapt at den fikk komme på trykk, for ytringsrommet er enda smalere nå, mener hun. 

Av Julia Schreiner Benito

– Jeg har 20-års jubileum som psykolog og har ikke stilt en diagnose siden 2009. ADHD som konstrukt finnes ikke, det er ikke et avvik. Medikamenter må brukes symptombasert, og vi må være ærlige om at de ikke tar årsak. Dessuten er forklaringer som «for lite serotonin i hjernen» en myte.

Mad in Norway

I 2019 startet Birgit nettmagasinet Mad in Norway, som med flere land utgjør nettverket Mad in the World. 

Den prisbelønnede journalisten og forfatteren Robert Whitaker oppdaget at etter hvert som hans artikler ble mer kritiske til tradisjonell psykiatri, ble det vanskelig eller umulig å få dem trykket. Han gikk fra aktet til ignorert da han utfordret etablerte sannheter. Da startet han Mad in America. 
 – For journalister skriver det legene sier til dem, erfarte han. 

Diagnoser gir makt

Diagnoser gir profesjonen makt, erfarer Birgit.
– Og Norsk psykiatrisk forening skrur til med mer tvang, flere diagnoser og medikamenter ettersom stemmer som Mad in Norways blir mer kjent. 
 – Behandling med elektrosjokk er ett eksempel. I media fremstår psykiaterne som «ekspertene», men forskningen som vi «alternative» lener oss på, har mye bedre grunnlag. Jeg tror at det blir profesjonens fall, sier Birgit. 

Da hun jobbet i spesialhelsetjenesten, slo det henne: Vi forteller usannheter til foreldre til barn som sliter, dette kan jeg ikke være med på lenger. I 2009 gikk hun over til Stange kommune og var med å bygge opp Stangehjelpa på Hamar.  

Hør Birgit Valla om:

• Myten om at medikamenter «gjenoppretter ubalanser i hjernen.» – Biologi har betydning, men ikke slik psykiatrien sier, deres logikk er forenklet.
• Livet vi lever, påvirker vår biologi, og «lykkehormonet» serotonin lages først og fremst i tarmen, ikke i hjernen.
• Forskningen har lett og lett etter noe «annerledes i hjernen» hos mennesker som har det vanskelig psykisk, men den ubalansen finner vi ikke. 
• Medikamenter kan gi effekt som kan kjennes god, akkurat som alkohol og andre rusmidler. Men de er ikke årsaksrettet.
• Nedtrapping av medikamenter: Legene og psykiaterne kan det ikke, og de hevder typisk at reaksjoner på nedtrapping er «sykdommen som kommer tilbake».  

Noen referanser og kilder:
Searching for normal.
Robert Whitaker.
Peter Kinderman.
James Davis.
Paula Caplan.
Joanna Moncrieff.
Anders Sørensen.
Foredrag om nedtrapping av psykolog Anders Sørensen.