– WHO og telekomindustrien jukser om skader av stråling
Da Einar Flydal jobbet i Telenor, undret han seg over uttalelser om at stråling kunne skade. I 2010 snublet han over en studie om sammenheng mellom mobiltelefoni og hjernekreft.
– Studiens oppsummering sa at det ikke var noen sammenheng mellom mobiltelefoner og hjernekreft. Så ble studiens datagrunnlag publisert, det viste at det faktisk var en slik sammenheng.
– Publiseringen kom fra WHO, at de skulle føre en bak lyset og lage en tendensiøs pressemelding, det var en dristig påstand. Men jeg forstod at det var flere syn på saken, og jeg begynte å grave. Året etter gikk jeg av med pensjon og sluttet i Telenor, jeg fortsatte å grave og har gjort det siden.
– Det var en gang da WHO var tryggheten selv. Upartisk, kun finansiert av medlemslandene.
Klikk her for å lese mer
Einar Flydal (f. 1949) har bakgrunn som blant annet forsker, redaktør, oversetter strategirådgiver og utvikler. Han har mer enn 30 års erfaring fra telekommunikasjons- og IT-bransjen. I 2024 kom Einars norske oversettelse av Devra Davis bok fra 2010. Den har betydelige oppdateringer og utvidelser. Både Trådløse skjermer – skadevirkningene og tilsløringene av dem. og boken 5G og vår trådløse virkelighet fra 2019 dokumenterer hvordan skader ikke bare er blitt oversett og tildekket. De avdekker også krigføringen mot forskere som dokumenterer skadene. Den usynlige regnbuen fra 2018 dokumenterer hvordan elektrifisering ødelegger naturen.
Skjermbrukutvalget nevner ikke biologiske skader
Skjermbrukutvalget avla sin rapport 11.11. 2024.
– Mandatet deres var også ta for seg helsemessige sider, ikke bare sosiale og pedagogiske. Likevel finner jeg ingen spor i rapporten som tyder på at utvalget tok for seg objektive, konstaterte fysiske biologiske virkninger av stråling.
– Det finnes nå mye solid forskning som viser at elektromagnetiske felt, også i den form som trådløse skjermer gir, har biologiske virkninger.
– Det er publisert 35 000 forskningsartikler om temaet. Professor emeritus Henry Lai studerte de fra 1990 til 2022 og fant at 73 prosent av dem hadde funnet helsemessige, biologiske virkninger.
Ytterligere en studie viser risiko for hjernesvulst
En ny studie fra Korea har funnet ytterligere grunnlag i forskningen for at strålingen fra mobiltelefoner øker risikoen for hjernesvulst, sier Einar.
Forskerne analyserte data fra 24 tidligere studier og avdekket om hjernesvulst, blant annet:
- Personer som hadde brukt mobiltelefonen på samme side av hodet som svulsten kom, hadde 40 prosent høyere risiko for hjernesvulst enn de som ikke hadde vært jevnlig bruker av mobiltelefon.
- Personer som brukte mobiltelefon på samme side som svulsten, hadde økt risiko for svulsttypene meningeom, gliom og andre ondartede hjernesvulster.
- De som hadde brukt mobiltelefon i mer enn ti år, hadde 27 prosent høyere risiko for hjernesvulster.
Hør Einar om:
- Den fysiske forklaringen på hvorfor stråling kan skade: lave frekvenser.
- Hvordan stråling som er svakere enn dagslys, likevel kan gi biologiske skader.
- Internasjonale retningslinjer forvaltes av stiftelsen ICNIRP, som beviselig er inhabil.
- Å skifte syn.
- Dårlig spermiekvalitet og stråling.
- «Skitten strøm».
- Stråling som årsak til artsreduksjon.
- Statens strålevern gjør ikke jobben.
- Hjerne- og tarmkreft.
- Forskningsjuks.
- Praktiske råd for en tryggere hverdag.
Helsemagasinets redaktør: – Jeg har ikke alltid spist biff…
Ifølge ernæringsfysiolog Dag Viljen Poleszynski er det aldri vært bevis for noen sammenheng mellom kjøtt og sykdommer som diabetes og kreft.
Helsemagasinets redaktør tror ikke at kostholdet er årsak til hans kreftdiagnose, men at vi lever i et miljø der vi påvirkes av flere hundre tusen giftstoffer. Dessuten spiller arvelige disposisjoner en rolle.
Klikk her for å lese mer
– Våre forgjengere begynte å spise kjøtt for over to millioner år siden, sier han.
Siden Poleszynski (78) fikk diagnosen prostatakreft i 2020, har han bevart optimismen og tatt i bruk en rekke tiltak.
– Det er mange årsaker til kreft, men at jeg spiser kjøtt, er neppe en av dem, sier han i denne podkasten.
Inntil 1992 unngikk Poleszynski kjøtt og spiste mye kornprodukter.
– Da møtte jeg professor Harald Skjervold (1917-1995) fra Landbrukshøgskolen i Ås, nå Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).
Spiste sin første biff
– Han la fram et hefte der han viste til vår evolusjonære utvikling og hvordan mennesket ble tilpasset miljøet på best mulig måte. I 1993 spiste jeg min første biff, og etter at jeg omkring 10 år senere ble kjent med arbeidene til den polske legen Jan Kwaśniewski (f. 1937-2019), ble jeg høyfett-/lavkarboentusiast.
– Kreft utvikler seg sakte, og trolig hadde jeg hatt kreft i mange år før den ble påvist i 2020. Ansvarlig kreftlege mente da at «forventet gjenværende levetid uten behandling kunne være 3-5 år». I 2022 valgte jeg å reise til Frankfurt, der jeg ble behandlet med elektrokjemisk terapi etter den svenske legen Björn Nordenström (1920-2006). Senere har jeg drevet egenbehandling og har stor tro på at det kan bedre prognosen.
Relevante lenker:
Thomas Seyfried
Uffe Ravnskov
Simon Nitter Dankel
Linus Pauling
Hør Poleszynski om:
- Hvilken mat vi er tilpasset å spise
- Kontroverser om kosthold: – Jeg savner djevelens advokat hos ernæringsmyndighetene
- Problemet med for mye omega-6-fettsyrer
- Det utmerkede mettede fettet
- At det ikke er vist sammenheng mellom mettet fett, kreft og hjerteinfarkt
- Hvorfor de fleste har godt av moderate mengder alkohol til maten, særlig rødvin
- Hvorfor han sverger til ketogen kost
- Hvorfor Otto Warburgs 100 år gamle forskning om årsaker til kreft, fortsatt er relevante
- Mitokondriene er sentrale i utviklingen av kreft, ikke cellekjernens DNA
- Professor Thomas Seyfried (f. 1945) ved Boston College University
- – Med solid forskning har Seyfried bekreftet at kreft ikke skyldes mutasjoner i DNAet i cellekjernen, men starter med at mitokondriene blir ødelagt
- At kreftceller bruker kun to substrater for å vokse: glutamin og glukose
- Stoffer som hemmer celledeling
- Robert Kennedy jr. – kan han bryte båndene mellom farmasøytisk industri og helsesystemet?
- Hva en konspirasjonsteori faktisk er
- Kolesterolsenkende medikamenter, statiner
- Vitamin C
- Blå soner
Barnløshet: – Vi har sett for lite på mannen!
– Jeg har aldri sett så dårlig sædkvalitet som nå! Etter å ha jobbet med fertilitet i over 20 år, ser Anette et historisk lavmål for spermen.
– Men begge tenker gjerne at problemet ligger hos henne dersom paret strever med å få barn.
Anette Heggemsnes og Camilla Keim driver Frøyaklinikken, landets første komplementære klinikk innen blant annet ufrivillig barnløshet. De to er forfattere av boka Permen om spermen fra 2023.
Klikk her for å lese mer:
– Den vanlige forklaringen på sviktende fertilitet er at kvinnen er eldre enn tidligere når paret prøver å få barn. Men fødselstallene synker raskere enn at dette kan være hovedårsak. Fertilitet er en parameter på helse, og kanskje er den fallende på grunn av sprøytemidler, medikamenter, kosthold og tilsetningsstoffer, sier Anette og legger til:
– Paracetamol og Ibux er ekstremt horomonforstyrrende og -hermende.
Kaffekoppen du tar med deg kan forringe sædkvalitet
Noe så trivielt som kaffekoppen du tar med deg i farta! Du tenker neppe på at innsiden er belagt med plast. Mikroplast er blant de mange mistenkte når fertiliteten og spermkvaliteten synker. Norske menn og kvinner har et historisk strev med å få barn, og det er forsket lite på årsakene. Summen av det moderne liv er en logisk forklaring, men bare om to faktorer har vi sikker viten: Det er uheldig for fertiliteten å varme mat i plastbeholdere i mikrobølgeovn og å tilføre testosteron kunstig.
Mannens sædkvalitet er et sårt tema, erfarer de Anette og Camilla.
– Hans sædkvalitet og helse henger sammen.
Reverserte tidlig overgangsalder
Etter kreftbehandling kom Camilla i for tidlig overgangsalder 34 år gammel. Gynekologen sa at hun aldri ville få barn, i dag er hun trebarnsmor. Det startet på Frøyaklinikken.
– Anette var den eneste som sa at det er mulig å reversere overgangsalder. «Jeg har gjort det før og tror at jeg kan gjøre det igjen», sa hun.
Hør Anette og Camilla om:
- Årsaker til dårlig sædkvalitet.
- Få fertilitetsklinikker har androloger, det burde de ha for å undersøke mannen like grundig som kvinnen blir av gynekologer.
- Han kan gjøre mye selv for bedre sædkvalitet.
- Overgangsalder kan reverseres.
- Farmasøytisk industri spiller en rolle i at kvinnen får mer oppmerksomhet enn mannen. Produkter som skal «hjelpe» kvinnen er storindustri.
- Hva Anette sier til mannen med dårlig sædkvalitet.
Immunceller mot kreft øker sin aktivitet ved faste
Helsemagasinet lanserer podkast! Først ut er professor Marit Inngjerdingen, professor ved Avdeling for farmakologi ved Institutt for klinisk medisin på Universitetet i Oslo.