Skip to main content

Pollen, allergi og matematikk i hverdagen

[wcm_restrict]

Det er vår og dermed en vanskelig tid for pollenallergikere. Om man allerede sliter på skolen, blir verken tentamensresultatene eller konsentrasjonen bedre når hjernen nærmest er satt i dvalemodus og kroppen har mer enn nok med å bekjempe pollenangrep.

Tekst Anne Lene Johnsen     Foto Shutterstock

Min kollega Elin Natås jobber som privatlærer. Hver vår treffer hun elever som sliter med å komme seg gjennom vårens eksamener og andre prøvelser. Hun er selv allergisk og vet godt hvordan det føles. Hun har følgende trøst:

– Jeg sliter selv med allergi. At det klør i øynene, er ikke det verste. Enda verre er at jeg er trøtt hele dagen. Jeg føler meg helt utslitt. Da jeg vokste opp, sa min lege til meg: ”Husk at når du er allergisk, fungerer kroppen som om den har 40 i feber.” 

Hvis dere nå føler dere sløve eller har sløve unger, vet dere trolig hvorfor. Det er viktig å ha forståelse for barnas plager, og pass også på de ungdommene som skal ha tentamener og eksamener. Sjekk eventuelt med Astma- og Allergiforbundet (NAAF) hvilke rettigheter elevene har når det gjelder gjennomføring av prøver.

LES OGSÅ  Har en kvise i nesa noe med astma og kols å gjøre?

Snart kommer sommeren! Selv om sommeren betyr ferie for skolebarn,  kan den være en god tid for å øve seg på matematikk. Skal dere på reise, kan dere planlegge mye sammen med barna. Snakk om hvor dere skal, hvilken retning dere skal reise i og hvor mange timer reisen tar.  Videre: Hvilken valuta brukes i landet dere skal til, og hva er 100 av disse verd i norske kroner? Hvor mange transportmidler må dere bruke for å komme fram, hvor mange ganger må dere bytte transportmiddel, og hvor mange tidssoner skal dere krysse? Når må dere begynne å pakke? Hva må pakkes? Tell opp riktige antall: Hvor mange underbukser trenger du for en uke? En elev foreslo 70. Når barnet foreslår et slikt antall, vet vi at vi har en elev som ikke vet forskjell på enere og tiere og som sliter med antall dager i uken. I slike tilfeller bør vi jobbe med å lære om ukedager, tid og antall. Man skal kanskje ikke engang bruke underbukser hele tiden mens man er på ferie og kan også snakke om ”funksjon”: Vi bruker for eksempel ikke underbukser til å bade i… eller? 

Og selvfølgelig: Hva er budsjettet for reisen? Hvor mye penger kan dere bruke på mat, på fornøyelser og på å handle suvenirer eller annet? Er ting billigere der dere skal, og vil dere spare penger på å kjøpe med dere noe hjem? Hva blir vekten på kofferten etter innkjøpene? Tenk på at dere skal hjem igjen: Hva om dere har handlet noe på ferien og vekten på kofferten da blir mye høyere?

LES OGSÅ  Histaminintoleranse

Elin var kjempesmart, syntes hun selv, sist hun var i USA. Da kjøpte hun massevis av saker og ting for å spare penger. Men hun tenkte ikke på at kofferten ble mye tyngre, og da hun kom på flyplassen, fikk hun beskjed om at hun måtte betale overvekt. Plutselig hadde hun ikke spart noe likevel. Vinninga gikk opp i spinninga. 

Hvis dere ikke skal på reise, er det fremdeles mye dere kan planlegge sammen. Hva vil dere bruke fridagene til? Hvilke aktiviteter skal dere delta i? Hva er budsjettet deres for sommeren? Legg en plan for dagene med tanke på tidsbruk: Hva har dere lyst til å gjøre, må det brukes penger, og må dere kanskje spare i forkant? Kan dere tenke ut noen måter barna kan tjene penger til ferien på slik at de får mer lommepenger? Kan de for eksempel pante flasker, hjelpe hjemme, hjelpe naboen eller selge gamle leker?

Planlegging på denne måten sammen med barna er bra fordi du da viser at det faktisk er mye matematikk i hverdagen, og dere ser koblinger mellom teori og praksis. 

Om forfatteren
Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Saft Suse! og Hjernefabrikken. Hun og spesialpedagog Elin Natås har skrevet Hvordan fatte matte (Panta, 2017) og Hvordan fatte norsk (Panta, 2018) og har alene tidligere utgitt fem bøker på Kagge og Panta. Forfatteren er handelsøkonom/MBM fra OHH/BI (1993) med en BA i psykologi (Argosy universitet, 2007), har studert kognitiv psykologi (masternivå) og sosialpsykologi (PhD-nivå). 

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner