Skip to main content

Progesteron og østrogen

Progestoron og østrogen er to viktige kjønnshormoner som hører med til gruppen steroidhormoner. Østrogen regnes som det kvinnelige hormonet, men alle steroidhormonene finnes hos begge kjønn. Imidlertid lages ulike mengder hos mann og kvinne. Kvinner produserer også testosteron, og menn lager også østrogen.1

Tekst Leif Ims

Dette er den åttende artikkelen om hormoner, de sju første skrevet av Dag Viljen Poleszynski. Siden lege Leif Ims er den i Norge som har mest erfaring med bruken av progesteron og østrogener, har vi overlatt de etterfølgende sidene til ham.

Hormonskolen
På skolen lærer vi dessverre ikke hvordan vi bør spise for å bli friskest mulig. I denne artikkelserien diskuterer vi prinsipper og fakta som vi mener at alle bør kjenne til uansett utdanningsbakgrunn.

1. Ta kontroll over hormonbalansen din!
2. Insulin – vårt viktigste lagringshormon
3. Appetittregulering – en komplisert mekanisme
4. Testosteron – et nøkkelhormon
5. Veksthormon holder kroppen ung
6. Antialdringshormonet DHEA
7. Det livsviktige skjoldkjertelhormonet
8. Progesteron og østrogen
9. Stress kan gjøre deg syk, eldre og overvektig
10. Kosttilskudd mot stress

Kroppen danner så mange hormoner at den nærmest kan betraktes som en hormonfabrikk. Hormoner dannes i ulike kjertler ved hjelp av spesifikke enzymer, men mange produseres også i hjernen. Den forsøker alltid å holde kroppens hormonnivåer i balanse. Derfor kan man godt si at helse er balanse, og det kan man kun oppnå ved hjelp av såkalt naturlige hormoner, det vil si hormoner som ser ut akkurat som dem vi lager i kroppen.

Progesteron er et kjønnsnøytralt hormon og er på en måte antagonistisk til østrogen, det vil si at det kontrollerer de uheldige virkningene som oppstår dersom kroppen har for mye østrogen.2 Det er følgelig viktig å ha nok progesteron i kroppen for å stoppe de negative effektene av østrogen. Østrogen kan sees på som både en ”engel” og en ”djevel”. Det er viktig å ha nok østrogen, men for mye er sykdomsframkallende.

Østrogen er ikke ett enkelt hormon, men en hel klasse. Det er som med epler – det finnes mange ulike typer. En lang rekke stoffer har østrogenvirkninger, både naturlige og fremmede.

Østrogen er så kraftig at selv meget små mengder har virkning på kroppen.

Steroidhormonene dannes med utgangspunkt i kolesterolmolekylet, som består av flere ringformede strukturer (se illustrasjon). Østrogenmolekyler har en ring som er tredobbelt umettet. Det kalles fenolering og gjør på en måte molekylet mer aggressivt.

Alle kjemiske stoffer med fenolring er ”aggressive”, og det finnes mange av dem nå takket være den kjemiske industrien. Slike menneskelagde kjemiske stoffer kalles xenoøstrogener3 (xeno = fremmed) som fellesbetegnelse. De fleste kjemiske sprøytemidler som dreper sopp, lus, bakterier eller andre skadestoffer, ugrasmidler og hormonhermere som p-piller har østrogeneffekter. Flere av dem påvirker kjønnsutviklingen selv hos jenter mindre enn 8 år gamle.4

Virkningene av østrogen

Øker tykkelsen til livmorslimhinna
Stimulerer vekst av brystene
Øker kroppens fettlagre
Holder på salt og væske
Kan gi depresjon og hodepine
Forstyrrer skjoldkjertelhormonene
Gir økt blodlevring
Nedsetter sexlysten [libido]
Forstyrrer blodsukkerkontroll
Fører til tap av sink i urinen
Holder tilbake kobber
Reduserer oksygentilgangen i alle celler
Øker risikoen for kreft i livmoren
Øker risikoen for brystkreft
Hemmer nedbrytningen av beinvev (osteoklaster)
Reduserer tonus i årene
Øker risikoen for autoimmune sykdommer
Øker risikoen for gallesykdom

Virkningene av progesteron

Vedlikeholder sekresjonen i livmorslimhinna
Beskytter mot cyster i brystene
Stimulerer utnyttelsen av fett som energikilde
Naturlig vanndrivende
Naturlig antidepressivt middel
Bedrer virkningen av skjoldkjertelhormoner
Normaliserer blodlevring
Gjenoppretter sexlysten
Stabiliserer blodsukkeret
Normaliserer nivået av kopper og sink
Gjenoppretter normal oksygentilførsel
Hindrer kreft i livmoren
Beskytter mot brystkreft
Stimulerer osteoblastene (økt beindannelse)
Gjenoppretter normal tonus i blodårene
Forløper for kortikosteroider (kortisol)
Nødvendig for fosterets overlevelse

Østrogen er kreftframkallende

Det er allment akseptert blant forskere at østrogen er kreftfremkallende i store doser.5 Østrogen påvirker nemlig alle celler til å dele seg, inkludert kreftceller. Derfor er det spesielt viktig at østrogenpåvirkningen holdes i sjakk. Vi lever nå i et ”hav” av fremmede østrogener, men det er mulig å leve blant dem om vi har en fornuftig livsstil.

LES OGSÅ  Valnøtter mot tykktarmskreft

De vanligste østrogenene i kroppen kalles østradiol, østron og østriol. I en ikke-gravid tilstand dannes østradiol og østriol i eggstokkene i størrelsesorden 100 til 200 mikrogram daglig. Under graviditet er morkaken hovedkilden til østrogen, og da dannes østriol i milligrams mengder. Etter overgangsalderen blir østron lagd ved hjelp av en kjemisk omdanning fra binyrebarksteroider som androstenedion, særlig i fettvev og i muskelceller.

Østrogen er ansvarlig for de forandringer som skjer under puberteten hos jenter, slik som vekst av bryster og utvikling av skjeden, livmor og eggledere. Østrogen bidrar til dannelsen av runde, kvinnelige former med deponering av fett på hoftene, modning av skjelettet, kjønnsbehåring og pigmentering av brystvortene.

Et unikt hormon

Progesteron er et hormon med helt spesielle egenskaper. Det tilhører ingen klasse hormoner, men er bare ett enkelt hormon som kreves for modning av livmorslimhinnen slik at den kan ta imot et befruktet egg. Dette hormonet er følgelig helt nødvendig under svangerskapet, der etter hvert livmorkaken produserer progesteron i store mengder – opptil 300 til 400 milligram daglig. Om produksjonen av progesteron skulle svikte, vil en abort skje etter tre dager.

Progesteron er nødvendig for fosterets utvikling fordi det beskytter DNA under den utrolig aktive celledelingen som skjer i løpet svangerskapets ni måneder. Det er krampeløsende slik at veene ikke starter for tidlig og påvirker immunsystemet slik at det fremmedlegemet som et foster er, ikke utstøtes.

Progesteron virker samtidig krefthemmende på tre måter:

  • Det stimulerer et krefthemmende gen som kalles p53.6
  • Det stimulerer de såkalte NK-cellene (naturlige dreperceller) som dreper bakterier, virus og kreftceller.7
  • Det holder de negative effektene av østrogen i sjakk.

Misforståelser om østrogen

Siden østrogennivåene går ned ved overgangen til menopausen, har det oppstått en seiglivet oppfatning blant mange leger at mangel på østrogen er årsaken til plagene i overgangsalderen. Derfor er det utviklet en behandlingsform som kalles HRT (hormonell erstatningsterapi) der hovedmidlet er østrogen i ulike medikamentkombinasjoner. Kvinnene får høre at deres humørsvingninger, depresjoner, hetetokter, tørre slimhinner, manglende libido og økende osteoporose skyldes østrogenmangel.

 Kvinner i Vesten har tendens til å ha en periode på 10 til 15 år da deres østrogenverdier er høye. De får symptomer på østrogendominans, og leger gir dem mer østrogen. Dette virker ikke særlig veloverveid. En kvinne som har menstruasjon, har nemlig nok østrogen. Det er østrogennivåene som bestemmer om man har mens eller ikke. Hva er årsakene til at man ikke har vurdert hvorvidt nivået av progesteron er optimalt under disse tilstandene?

Syndromet østrogendominans

Det er godt dokumentert at overskudd av østrogen, når det ikke er balansert av progesteron, skaper en tilstand med mange plagsomme symptomer som kan bli årsak til sykdom.8 Disse oppstår vanligvis i følgende situasjoner:

  • Under behandling med østrogen.
  • I premenopausen (tidlig follikkelutmattelse som resulterer i manglende eggløsning og derfor mangel på progesteron).
  • Eksponering for xenoøstrogener (årsak til tidlig follikkelutmattelse).
  • P-piller (med store mengder østrogenkomponenter).
  • Hysterektomi (fjerning av livmor), som kan gi etterfølgende dysfunksjon av eggstokkene med atrofi (krymping).
  • Forlenget overgangsalder, såkalt postmenopause (særlig hos overvektige kvinner).

Tegn på østrogendominans

Mange kvinner har opplevd eller har følgende symptomer:
– Ømme og hovne bryster
– Hevelser i kroppen
– Vektøkning
– Engstelse, ofte med nedstemthet
– Tørre øyne
– Tretthet
– Lav sexlyst (libido)
– Hodepiner
– Lavt blodsukker (hypoglykemi)
– Allergier
– Uregelmessig mens
– Klumper i brystene
– Økt blodlevring (fare for blodpropp)
– Kalde hender og føtter
– Søvnløshet
– Humørsvingninger
– PMS (premenstruelt syndrom)
– Polycystisk ovariesyndrom (cyster på eggstokkene)
– Lavt stoffskifte (hypotyreose)
– Muskelknuter i livmor

Behandling av østrogendominans

Balansen mellom østrogen og progesteron er meget viktig for helse og velvære. Østrogendominans skyldes relativt sett for mye østrogen i forhold til progesteron. Behandlinga er derfor enkel og logisk:9 man tilfører progesteron i bio-identisk form, det vil si at tilført progesteron er identisk med det kroppen selv lager. Dosen skal være fysiologisk, det vil si samme mengde som kroppen selv ville ha produsert.

Den billigste og enkleste metoden for å komme i balanse på, er å tilføre progesteronet i en krem som smøres inn i huden. Steroidhormoner er fettløselige og vil derfor utrolig raskt trenge inn i underhudsfettet og derfra inn i kapillærene der de fester seg på de røde blodlegemene og på den måten fraktes rundt i kroppen til de cellene som trenger progesteron.

LES OGSÅ  Bakterieflora og brystkreft

Slik blir alt progesteronet utnyttet. Det er mulig å ta progesteron gjennom munnen som dråper eller tabletter, men da passerer progesteronet først leveren der 90 prosent blir nedbrutt. Det krever derfor mye høyere doser ved siden av at det gir en ekstra belastning på levercellene.

Behandling av menstruerende kvinner

Man tilfører da progesteron i form av krem fra dag 12 til 26 i en normal syklus på 28 dager. Da stoppes ikke eggløsningen, som vanligvis kommer på dag 14. Er syklusen kortere eller lengre enn 28 dager, begynner man tilsvarende tidligere eller seinere. Den normale dagsdosen av progesteron bør være 20–30 mg. Det oppnår man ved å bruke ¼ teskje av en krem som inneholder 1,7 prosent progesteron og som tilføres to ganger daglig. Dette er en rask, enkel og sikker metode for å komme i balanse.

Behandling i overgangsalderen 

Da bruker man samme kremen to ganger daglig i 28 dager hver måned og tar 2-3 dagers pause hver måned.10 Hvor lenge skal man bruke progesteronkrem? Med tanke på progesteronets gode egenskaper bør man fortsette minst til man er blitt 96!

Hvilken type er best?

Hormonpreparater er underlagt reseptplikt (med unntak Ovesterin vaginalkrem, som er reseptfri på apotek11). Det finnes også noen typer progesteronkrem på helsekosten, men som man forstår, er det ikke lovlig å selge.

 Noen bestiller fra utlandet via internett, men da risikerer man at varene blir stoppet i tollen. Krem som lages på apotek, inneholder progesteron som er kvalitetskontrollert før apoteket kan bruke den. Ikke alle apoteker er like flinke til å lage progesteronkrem. Pass på at den ikke kjennes ”kornet”. Da er progesteronet ikke finfordelt.

Det er viktig ikke å starte bruken av hormoner på egenhånd. Finn en fagperson å samarbeide med.

Måling av hormonverdier

Noen ganger er det viktig å kjenne til verdiene for de viktige steroidhormonene. Professor Peter Ellison, Ph.D ved Harvard Universitet har utviklet en metode som måler disse hormonene i spytt. Da får man et mål for frie hormoner, det vil si de som kroppen kan nyttiggjøre seg.

Når de smøres på huden, går disse hormonene inn i blodet og fester seg på de røde blodcellene. Vanlig legepraksis er å måle hormoner i serum (blodvæske) fra veneblod. Da er de røde blodcellene fjernet, noe som gjør at en god del av hormonene ikke blir målt. På den måten måler man faktisk stort sett de hormonene som er i ferd med å skilles ut fra kroppen. Følgelig får man ikke målt de hormonene som er frie. Imidlertid siles de frie hormonene ut i spyttkjertlene, slik at de kan måles i spyttet. Man kan også måle i kapillærblod der de røde blodcellene er intakt. Blodet samles da ved å stikke seg i en fingertupp.

Om man bruker progesteronkrem og måler nivået før og etter påført krem ved en vanlig blodprøve, ser man nesten ingen endring. Det får leger til å tro at det ikke har noen hensikt å tilføre progesteron i en krem. Men tar man en prøve i spytt eller kapillærblod, ser man flotte verdier. Dette er verifisert med vitenskapelige prøver inkludert på dyr.12 Eventuelt kan man kontakte hormontest.org for å måle hormoner i kapillærblod til en pris av kr 1 300 for fem hormoner. 

Hetetokter

Vedvarende hetetokter kan skape det rene helvetet på jord.10 Noen kvinner vil gjøre nesten hva som helst for å bli kvitt dem. Hetetokter har med østrogennivåer å gjøre. Mekanismen bak hetetokter er ikke helt kjent, men før overgangsalderen (premenopausen) kan fenomenet skyldes at nivåene av østrogen svinger. I slike tilfeller kan tilførsel av progesteronkrem stoppe disse svingningene slik at hetetoktene forsvinner. 

Under overgangsalderen (menopausen) skjer hetetokter fordi østrogenet blir for lavt, noe som skjer hos cirka 30 prosent av alle vestlige kvinner. Når eggstokkene ”pensjonerer seg” og ikke lenger produserer østrogen, overtar normalt kroppens fettvev. Dette kan ta noen måneder. Har man vedvarende hetetokter og tørrhet i underlivet, har man med sikkerhet for lite østrogen.

Østrogen bør aldri brukes uten samtidig tilførsel av progesteron. Farmasøytisk industri bruker gestagener (fremmede progesteronhermere13) i tillegg til naturidentisk østrogen, men gestagener beskytter ikke mot kreftutvikling, slik progesteron gjør.

Det beste er først å tilføre progesteronkrem. Om hetetoktene vedvarer, kan man i tillegg bruke et østrogenplaster av svakeste styrke og skifte det to ganger i uka. Etter hvert som hetetoktene avtar, kan man redusere bruken og kun bruke progesteronkrem. Det kan ta noen måneder.

LES OGSÅ  Bruk av smarttelefon og brystkreft

Bruk av plaster er bedre for kroppen. Østrogen i pilleform kan føre til en slags betennelse i kroppen som kan måles ved en CRP-test.

Menn og hormonbalanse

Det er et faktum at menn har dårligere sædkvalitet enn før og at deres testosteronnivåer nå begynner å falle ti år tidligere enn før. Det er også et faktum at antall tilfeller med prostatakreft har økt betydelig de senere år. Nå får flere menn prostatakreft enn kvinner som får brystkreft.

Prostata er utviklingsmessig dannet fra samme vev som livmora. Det betyr at den er følsom for hormoner.

Det er også et faktum at mange menn i 50-årsalderen har høye verdier av østradiol,14 det kraftigste østrogenet. Det kan skyldes at deres testosteron omdannes til østrogen i fettvev. Det er en meget uheldig prosess. For mye østrogen er ikke sunt, og for lite testosteron er heller ikke ønskelig (se VOF 5/2012). Den prosessen skjer særlig i magefettet. Derfor bør magefettet holdes nede ved kosthold og annen sunn livstil.

Østrogen øker størrelsen til prostata og øker faren for prostatakreft. Et tydelig tegn på for mye østrogen hos menn er forstørrelse av brystene, også kalt gynekomasti.15

Testosteron er et meget viktig hormon for muskelvev og knokler. Den viktigste muskelen i kroppen er hjertet, og hjertet er det organet som relativt sett har flest reseptorer (mottakere)  for testosteron. Derfor er et gunstig testosteronnivå godt for hjertet. Blant annet øker det blodstrømmen til hjertemuskelen.16

Menn som merker symptomer som tretthet, dannelse av bryster, impotens og reduksjon av muskelmassen, bør først og fremst måle de viktige, frie hormonene østradiol, testosteron, kortisol, DHEA og progesteron. Det gjøres best ved en prøve i kapillærblod.

Tilførsel av testosteron øker ikke faren for kreft i prostata. Dette er vist i flere undersøkelser (se kilder i VOFs artikkel om testosteron). Tvert imot foreligger undersøkelser som viser at økt testosteronnivå reduserer risikoen for prostatakreft. En passende substitusjonsdose testosteron er omkring 7-8 mg daglig i form av en krem eller gel som smøres på huden.

Om forfatteren
Leif Ims er født i Vestfossen (1939) og tok artium ved Drammen Latinskole. Han utdannet  seg til lege (cand.med.) ved Universitetet i Oslo 1966. Etter flere års sykehuspraksis ble han privatpraktiserende allmennlege med kontor i Oslo i 1975. Hans frustrasjoner over skolemedisinens manglende evne til å behandle kroniske sykdommer la grunnlag for videreutdanning i homøopati og akupunktur.
Ims har diplom fra Athenian School of Classical Homeopathy17 (1985) i Aten og fra London  School of Chinese Medicine (1980). Siden 1982 har han undervist i homøopati og var i 1987 med å starte Skandinavisk Institutt for Klassisk Homeopati (SIKH), hvor 350 homøopater til nå er utdannet.18 Høsten 2012 mottok han Brobyggerprisen fra Fritt helsevalg (se omtale i VOF nr 7/2012).

Kilder:

1.  Lee JR. Hormonbalanse for menn. Oslo: Futhark forlag, 2004.

2.  http://www.johnleemd.com/index.html

3.  http://en.wikipedia.org/wiki/Xenoestrogen

4.  Colón I, Caro D, Bourdony C mfl. Identification of phthalate esters i the serum of young Puerto Rican girls with premature breast development. Environmental health perspectives 2000; 108: 895-900. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11017896

5.  http://www.cumc.columbia.edu/publications/in-vivo/Vol2_Iss10_may26_03/index.html

6.  Store norske leksikon: p53. http://snl.no/.sml_artikkel/p53

7.  Løvik G, Rolstad B. Naturlige drepeceller – viktig immunologisk førstelinjeforsvar. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2000; 120_ 1542-6. http://tidsskriftet.no/article/60787/

8.  http://www.johnleemd.com/store/estrogen_dom.html

9.  Lee JR. Håndbok i naturlig hormonbehandling. Oslo: Futhark forlag, 2007.

10.  Lee JR. Alt du trenger å vite om hormonbalanse og menopause. Oslo: Futhark forlag, 1999.

11.  https://www.boots.no/butikk/s/products/category.html?categoryId=1237&action=O

12.  Moriyoshi M, Tamaki M, Nakao T mfl. Early pregnancy diagnosis in the sow by saliva progestereone measurement using a bovine milk progesterone qualitative test EIA kit. Journal of Veterenary Medical Science 1996; 58: 737-41. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/8877971

13.  Gestagener: http://no.wikipedia.org/wiki/Progestagen

14.  Hayes RB, de Jong FH, Raatgever J mfl. Physical characteristics and factors related to sexual development and behavior and the risk for prostatic cancer. European Journal of Cancer Prevention 1992; 1: 239-45. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed?term=hayes%20rb%20and%20de%20jong% 20fh%20and%20raatgever%20j%20and%20Schroeder%20fh

15.  Gynecomastia (gynekomasti): http://en.wikipedia.org/wiki/Gynecomastia

16.  Somers S. Sunn alderdom med vitalitet og velvære. Oslo: Futhark forlag, 2008.

17.  http://www.homeopathyhome.com/directory/countries/greece.shtml

18.  http://www.sikh.no/wip4/index.epl?cat=6586


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner