Kategorier
Psykiatere overser årsaker til ADHD
Jeg er enig med psykiater Henriette Kirkaune Sandven i at ADHD er reelt, men i Helsemagasinets podkast burde hun enda tydeligere påpekt at det handler om en symptomklassifikasjon.
Av biolog og fagredaktør Iver Mysterud.
Kommentaren er et svar til Helsemagasinets podkastepisode med psykiater Henriette Kirkaune Sandven 1. april.
Jeg har lest mye av Sandven og kolleger siden boka «Diagnosefellen» kom ut, og jeg har fulgt de siste månedenes debatt om diagnostisering og behandling av ADHD. Sandven er modig og flink, og jeg stiller meg bak veldig mye av det hun faglig står for.
Jeg er imidlertid grunnleggende uenig med henne på noen punkter, som trolig skyldes at hun faglig ikke er godt nok belest i ernæringsfaget, miljømedisin/toksikologi og på strålingsfeltet. I tillegg definerer jeg ”biologi” helt annerledes enn det man gjør i den ”biologiske psykiatrien”.
Årsaken til symptomene kan variere, og personer med ADHD skriker etter å få en årsaksdiagnose. Dette vil Sandven trolig være enig med meg i, det kom så vidt fram på slutten av episoden av podkasten.
Den ”biologiske psykiatrien” har kidnappet ”biologibegrepet”
Jeg skiller meg fra den todelingen Sandven trekker opp mellom den ”biologiske psykiatrien” og den mer psykososialt orienterte psykiatrien. Den ”biologiske psykiatrien” har på en måte kidnappet ”biologibegrepet”.
For meg som biolog er ”biologi” mye bredere enn den ”biologiske psykiatrien” oppfatter den. I praksis leter psykiatrien kun etter avvik i nervesystemet, kjemiske signalstoffer og eventuell annen avvikende fysiologi.
Ernæring, miljømedisin, giftstoffer, stråling…
Biologi handler om mye mer enn dette, blant annet alt som har med ernæring og livsstil å gjøre. I tillegg handler miljø om mye mer enn det psykososiale.
Ernæring og livsstil kan også oppfattes som miljø. I tillegg er det ved ADHD relevant å se på andre faktorer, blant annet miljømedisin, giftstoffer, og stråling. Derfor bør vi spørre om ikke en del pasienter med for eksempel ADHD burde behandles i somatikken, enten i stedet for eller i tillegg til i psykiatrien.
I framtiden ser jeg for meg at psykiatere er mye bredere utdannet enn i dag, slik at de selv med den største selvfølge utreder alle mulige årsaksfaktorer.
Video med Jørgen Kjønø: – Aldri vært så psykisk syk som da jeg gikk på «medisiner».
Et spekter av årsaker til ADHD
Det er et vidt spekter av årsaker til ADHD-symptomer, fra hjerneskader til pusteproblemer (for lite oksygen til hjernen), fra parasittinfeksjoner til stoffskifteproblemer, fra genetiske feil/syndromer til manglende fysisk aktivitet, fra giftstoffer i hjernen til stråling, fra et spekter av psykososiale årsaker til ernæringsfaktorer.
For mange år siden leste jeg en bok av en amerikansk nevropsykiater, Sydney Walker, som formet mitt syn, se bokomtale.Temaet har engasjert meg i mange år.
Abstinenser av medikamenter
I podkasten forteller Sandven om sin opplevelse med epilepsimedikamenter hun tar. Jeg mener at abstinens er en korrekt betegnelse på hendelsen hun forteller om da hun ble uvel fordi hun glemte å ta medikamentene. Dette gjelder også for medikamenter som brukes ved depresjon, et viktig poeng hos Peter C. Gøtzsche i hans nyeste psykiatribok, Is psychiatry a crime against humanity?.
I podkasten sier Sandven at hun synes det er rart å bruke ”abstinens” i psykiatrien og nevnte det engelske begrepet ”withdrawal”. Men det skal så vidt jeg vet oversettes med nettopp ”abstinens”. Jeg er overbevist om at man kan få abstinens av epilepsimedikamenter.
I fjor høst diskuterte jeg det med en erfaren epilepsiforsker og -behandler. Han var åpen for at alle medikamenter som påvirker nervesystemet, kan gi abstinens ved seponering. Men dette er altså en hypotese, som jeg tror vil få en viss faglig støtte når/hvis den blir testet. Jeg baserer min vurdering på mye jeg har lest om medikamenter, blant annet hos Gøtzsche. Dessuten på de tallrike observasjoner av min epilepsirammede datter når vi har forsøkt å trappe ned dosen på medikamenter. Jeg kaller det abstinensutløste epilepsianfall, i mangel av et etablert faguttrykk.
Psykiaterne bør lete bredere etter årsaker
Alt i alt var det befriende å høre en erfaren psykiater som Sandven være ærlig om grunnleggende utfordringer i psykiatrien. Det er min klare overbevisning at alle psykiatere vil få det lettere i møte med pasienter, hvis de hadde orientert seg bredere i mulige årsaker. De hadde da fått flere verktøy i verktøykassa.
Diagnosekriterene for ADHD kan være problematiske; for mange lett rammede får en diagnose og behandling de ikke burde hatt, mens for mange tungt rammede ikke får den behandlingen de trenger, ett av Sandvens poenger.
Mye av dette ville løst seg selv hvis pasientene hadde blitt mye bredere utredet for årsaker enn de blir i dag.
