Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2011 > Psykisk syk av korn og melk? Spis steinalderkost!

Psykisk syk av korn og melk? Spis steinalderkost!

En del personer blir psykisk syke av å spise korn eller melk. Det kan skyldes at proteiner i disse matvarene ikke brytes fullstendig ned i tarmen og gir opphav til proteinfragmenter (peptider) som påvirker hjernen. Personer med slik proteinintoleranse må følge en gluten- og kaseinfri diett for å bli friske. Det beste er å spise lavglykemisk steinalderkost.

Tekst Johnny Laupsa-Borge     Foto Shutterstock

Gluten og andre proteiner i korn påvirker menneskets immun-, fordøyelses-, hormon- og nervesystem og kan utløse autoimmunsykdom.1 Best kjent er sammenhengen mellom gluten og cøliaki, men så langt er mer enn 150 lidelser eller symptomer knyttet til glutenintoleranse og reaksjoner på andre proteiner (bl.a. lektiner),2 inkludert psykiske lidelser. Melkesukker (laktose) og -proteiner (kasein, myseproteiner) i melk er også forbundet med en rekke sykdommer og plager.

Forskning og klinisk erfaring viser at flere av proteinene i korn og melk kan medvirke til blant annet fordøyelsesproblemer, lekk tarm, allergier, intoleranse, åreforkalkning, diabetes, revmatisme, hudproblemer, psoriasis, migrene, Sjøgrens syndrom, spiseforstyrrelser, depresjon, AD/HD, autisme, schizofreni og muligens multippel sklerose (MS).1 Det skyldes blant annet manglende evne til å danne nok av de enzymene som trengs for å bryte ned laktose til enklere sukkerarter (glukose, galaktose) og proteinene til aminosyrer og korte peptidkjeder (består av noen få aminosyrer).

Proteinintoleranse

Cøliaki og glutenintoleranse skyldes delvis at genetisk disponerte personer reagerer på gliadin i hvete og liknende proteiner i andre kornslag. Gliadin tilhører gruppa prolaminer og er ett av to lagerproteiner som til sammen danner gluten. Det finnes mange varianter av gliadin. Disse er en kompleks blanding av proteiner som kan bestå av minst 40 ulike komponenter i én hvetesort, og cøliaki skyldes trolig ikke ett bestemt gliadin, men reaksjoner på flere ulike prolaminer. Noen reagerer dessuten på glutenin, den andre delen av gluten i hvete. Tilsvarende proteiner finnes også i rug og bygg samt i havre, ris, mais, hirse og bokhvete, men blant disse er det oftest prolaminene i bygg (hordein) og rug (secalin) som skaper problemer.

Annonse:

Det er spesielle fraksjoner eller aminosyresekvenser i gliadin fra hvete (eller i prolaminer fra andre kornslag) som sammen med andre faktorer utløser en destruktiv, autoimmun respons i tarmen og ofte i andre vev. I moderne tid har aminosyresekvensene i lagerproteinene og dermed egenskapene til gluten endret seg gjennom avl av nye kornsorter. Det forekommer blant annet flere sykdomsframkallende sekvenser (epitoper) i gliadin som cøliakere eller glutenintolerante personer reagerer på.3,4,5,6

Forskning tyder på at durumhvete kan gi færre problemer enn vanlig brødhvete. Det skyldes et spesielt peptid, kalt ”fraksjon B”, som blokkerer effekten til andre, ”giftige” fraksjoner i gliadin.7,8 Det betyr likevel ikke at personer med glutenintoleranse uten videre kan spise durumhvete, men det ser ut til at deler av problemene kan løses ved å fermentere durumhvete med utvalgte melkesyrebakterier.9,10,11

Når det gjelder vanlige sorter av spelt (dinkel), har studier vist at gliadinets aminosyresekvens er svært lik det man finner i moderne brødhvete,12,13 hvilket betyr at cøliakere normalt ikke tåler spelt. På den annen side indikerer norske undersøkelser at personer med cøliaki eller glutenintoleranse muligens tåler einkorn og noen sorter av emmer, to gamle hvetearter, fordi disse mangler gener som koder for skadelige peptider eller epitoper i gliadin.14

Reaksjoner på lektin

Gliadin er et eksempel på proteiner med såkalt lektinaktivitet.1 Lektiner er en stor gruppe proteiner som finnes i mange planter og alle dyr og dermed i en rekke vanlige matvarer. I planter har de ulike funksjoner, som for eksempel å beskytte mot insekter.15 Disse proteinene har den spesielle egenskapen at de binder seg til molekyler som inneholder en sukkerkomponent. Når vi inntar lektiner via maten, kan de reagere med ulike celler i kroppen, noe som kan gi gunstige eller uheldige effekter avhengig av blod-/vevstypen og andre biokjemiske særpreg. Blant annet kan de forårsake sammenklumping av blodceller, øke tarmens permeabilitet (”lekk tarm”) og aktivere flere celler i immunforsvaret.1,16

Et av de mest kjente lektinene i korn er hvetekimagglutinin (WGA), som finnes i vanlig hvete, men det er ikke påvist i gamle hvetearter som spelt. Proteinet ser ut til å være involvert i utvikling av cøliaki, kløende hudutslett (dermatitis herpetiformis), revmatisme og andre autoimmunsykdommer.1 WGA øker tarmens gjennomtrengelighet, slik at både lektinet og gliadiner lettere tas opp i blodet og annet vev, hvor de sammen med andre faktorer setter i gang en immunologisk reaksjon. Lektinet har også en insulinvirkning og kan forårsake vektøkning hos følsomme personer.16

Grunnen til at noen ikke tåler vanlig brødhvete, men derimot kan spise spelt uten merkbare symptomer, skyldes trolig innholdet av WGA. Tilstanden blir gjerne betegnet som hveteallergi eller -intoleranse. Når noen hevder at allergikere tåler bedre spelt eller andre gamle hvetearter (einkorn, emmer, ølandshvete), er det ofte dette forholdet man refererer til. Vær imidlertid oppmerksom på at en rekke nye speltsorter er krysninger mellom gamle varianter av spelt og vanlig hvete. Derfor skiller man i dag mellom spelt I (rene sorter) og spelt II (hvete-speltkrysninger). Hveteallergikere bør fortrinnsvis velge rene sorter for å være på den sikre siden.

Økt nivå av peptider

En del barn og voksne klarer ikke å bryte fullstendig ned gluten og melkeproteinet kasein i tarmen på grunn av enzymmangler eller -defekter. I stedet dannes proteinfragmenter (peptider) som kan påvirke immunforsvaret og utløse allergier eller matintoleranse, og som kan være forbundet med autoimmunsykdommer, slik som diabetes og revmatisme, samt psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser.17,18

Enzymsvikt kan bety manglende evne til å danne nok av de enzymene (bl.a. peptidaser) som trengs for å bryte ned gluten og andre proteiner til aminosyrer og korte peptidkjeder (består av noen få aminosyrer), blant annet det viktige enzymet DPP4 (dipeptidylpeptidase 4). Det kan komme av at cellene i tarmens overflate (tarmepitelceller eller enterocytter) ikke modner normalt og fungerer optimalt på grunn av ubalanser (dysbioser) i tarmfloraen der bestanden av helsefremmende melkesyrebakterier og andre vennlige mikrober er svekket.19 Derfor anbefales ofte tilskudd med melkesyrebakterier (probiotika) og enzymer.

Enzymsvikt kan også skyldes enzymhemmere fra maten, virusinfeksjoner og eksponering for ulike miljøgifter. For eksempel hemmer kvikksølv en rekke enzymer i kroppen, blant annet DPP4.

Ved AD/HD, autisme og andre utviklingsforstyrrelser eller psykiske lidelser ser man ofte et høyt innhold i urinen av peptider fra gluten og kasein.18 Det tyder på at peptidene hoper seg opp i kroppen, og en større andel av disse molekylene kan tas opp i blodbanen og nå hjernen hvis man har lekk tarm og ”lekk hjerne”. Når slike peptider akkumuleres, kan de påvirke immunforsvaret og hjernefunksjonen og forårsake manglende kognitiv utvikling.

Opioide peptider

Noen av peptidene kan påvirke sentralnervesystemet ved at de har en opioid eller morfinliknende effekt. Disse peptidene kalles gliadorfin og gluteneksorfiner fra gluten og kasomorfiner fra kasein, og det finnes en rekke varianter av dem. Andre opioide peptider dannes også ved ufullstendig nedbryting av proteiner fra enkelte andre matvarer og av visse muggsopper. Slike peptider kan blant annet være årsak til, utløse eller forverre AD/HD, autisme (ASD), psykoser, schizofreni, depresjon og epileptiske anfall hos disponerte personer.

Den opioide effekten medfører ofte at for eksempel barn med autisme får et avhengighetsforhold til gluten- og kaseinholdig mat. Den virker som dop. Så lenge de spiser slik mat, har de små pupiller. Når maten utelukkes i kosten, blir pupillene store, slik man ser hos rusmisbrukere under avvenning. En annen egenskap til opioide peptider er at de virker smertedempende. Det er grunnen til at mange autister har høy smerteterskel og sjeldnere gir uttrykk for ubehag sammenliknet med andre.

Opioide peptider kan påvises i en urinprøve. Slike analyser utføres av blant annet NeuroZym Pharma AS i Snåsa20 og BMLab i Oslo21. Denne urinpeptidtesten er utviklet i samarbeid med overlege og seniorforsker dr.med. Karl Ludvig Reichelt ved Rikshospitalet i Oslo. Han er en internasjonalt anerkjent pioner innen forskningen på opioide peptider og hvordan disse kan utløse psykiske lidelser og utviklingsforstyrrelser som autisme.

Gluten- og kaseinfri diett

Proteinintolerante har ofte problemer med både gluten og kasein. Derfor anbefales som regel en gluten- og kaseinfri diett (GKF-diett) som første behandlingstiltak. Det innebærer et kosthold hvor man helt unngår glutenholdige matvarer og alle melkeprodukter (noen tåler imidlertid klaret smør). Mange utelukker i tillegg soya, mais og eventuelt andre matvarer som kan gi opphav til opioide peptider. Urinpeptidtesten kan fortelle om det er sannsynlig at pasienten vil ha nytte av et slikt kosthold. Normalt skal da nivået av urinpeptider falle,18 og det anbefales å sjekke dette etter en viss tid på dietten.

Flere studier og hundrevis av pasientrapporter har vist at jo yngre barnet med autisme er, desto større effekt har slik diettbehandling på sykdomsforløpet. Derfor er en gluten- og kaseinfri diett et viktig tiltak for å behandle de fleste tilfeller av autisme. Barn og voksne med AD/HD, psykose, depresjon eller andre psykiske lidelser bør også utelate gluten- og kaseinholdige matvarer for å se effekten av dette. Spørsmålet er hvordan man bør praktisere dietten for at den skal virke best mulig.

Velg lavglykemisk

Når personer med cøliaki eller glutenintoleranse begynner med diett, er det framfor alt viktig å velge glutenfrie, uraffinerte matvarer med lav eller middels glykemisk indeks. Mange er ikke bevisst på dette og fokuserer stort sett bare på innholdet av gluten. Siden brorparten av glutenfrie, kornbaserte erstatningsprodukter er raffinerte og har høy glykemisk indeks, ender man ofte opp med et kosthold som har høyere glykemisk belastning enn tidligere. Et slikt kosthold fjerner gjerne symptomer på glutenintoleranse, men kan i det lange løp forårsake eller forsterke andre helseproblemer, inkludert psykiske symptomer.

Det henger blant annet sammen med at høyglykemisk mat med en betydelig andel raffinerte stivelsesprodukter øker graden av oksidativt stress (celleskader) og inflammasjoner (betennelsestilstander) i kroppen. Dette skaper en ond sirkel som blant annet kan medføre mage- og tarmproblemer, lekk tarm, ubalansert immunforsvar, manglende funksjon i cellenes mitokondrier (”kraftverk”), redusert næringsopptak, matintoleranse, biokjemiske ubalanser i hjernen, mindre motstandskraft, energimangel, smertetilstander, leddproblemer og overvekt. Dette kan man langt på vei unngå ved å praktisere et steinalderkosthold med vekt på feite, animalske matvarer og plantekost med lite sukker og stivelse.

Helt sikkert glutenfritt?

Glutenintolerante som likevel velger å bruke korn- og melmat, må være sikker på at produktene ikke inneholder spor av glutenholdig materiale som har forurenset de naturlig glutenfrie råvarene under produksjonen. Dessverre kan flere produsenter ikke gi slike garantier fordi deres produksjons- og pakkelinjer for korn og mel med og uten gluten ikke er godt nok atskilte. Forøvrig inneholder også glutenfritt korn og pseudokorn (slik som f.eks. amarant, bokhvete og quinoa) en rekke antibeitestoffer som påvirker fordøyelsen og næringsopptaket, og de kan gi opphav til opioide peptider med et annet opphav enn gluten.

Matvarer som er merket ”glutenfri”, skal i henhold til det nye regelverket som trer i kraft 1. januar 2012,22 inneholde høyst 20 mg gluten per kilo vare,23 mens i produkter merket ”svært lavt gluteninnhold” er grenseverdien 100 mg gluten per kilo. Imidlertid kan langt mindre mengder enn dette være nok til å utløse reaksjoner hos spesielt følsomme personer, som må være særlig oppmerksomme på innholdet av forurensete ingredienser i halvfabrikata og ferdigprodukter.

For å kunne vurdere om matvarer merket glutenfrie inneholder gluten i mengder som kan gi reaksjoner, må man for hvert enkelt produkt sjekke med produsenten hvordan det er produsert, lagret og pakket. Selv ikke da kan man være helt sikker. Dessuten endres oppskrifter og produksjonslinjer over tid, slik at et produkt som på et tidspunkt var helt glutenfritt, seinere kan inneholde spor av dette.

Med andre ord er det glutenfrie spisskammerset full av fallgroper, og man er hele tida henstilt til et tidkrevende detektivarbeid for å ha full kontroll med innholdet i alle slags glutenfrie korn- og melvarer, halvfabrikata og ferdigprodukter. I det lange løp er det enklere, billigere og sunnere å velge basisråvarer fra steinalderkostholdet og tilberede disse fra grunnen av.

Antibeitestoffer

En annen grunn til å satse på et kosthold uten korn, er innholdet av antibeitestoffer. I helkorn og andre frø har livsprosessene falt til ro. Vanninnholdet er så lavt at enzymene knapt er aktive. Frøene inneholder stoffer som har ulike funksjoner i denne hvilefasen og når de skal vokse til nye planter. Noen binder mineraler og andre næringsstoffer, slik at disse ikke går tapt i hvile- og spirefasen, mens andre fungerer som forsvar mot frøspisende dyr.

Disse forbindelsene kalles ofte antinutrienter, antibeitestoffer eller forsvarskjemikalier. Flere av dem kan ha gunstige virkninger i små doser, mens et høyt inntak ofte kan ha negative effekter. Antibeitestoffer kan blant annet hemme fordøyelsen og næringsopptaket, forårsake inflammasjoner, skade tarmveggen, påvirke strukturen og funksjonen til indre organer, forstyrre hormonsystemet, modulere immunforsvaret og påvirke metabolismen.1 Ennå gjenstår en del forsking på mennesker for å kartlegge helsemessige effekter ved et konstant inntak i lave eller moderate doser. Eksempler på antibeitestoffer er fytinsyre (fytin, fytat), alkylresorkinoler, tanniner, saponiner, enzymhemmere (amylasehemmere, proteasehemmere), lektiner, oksalater og pyridoksinglukosider.

For ordens skyld er det ikke bare glutenholdig og glutenfritt korn som inneholder relativt mye av slike forbindelser. Disse er også vanlige i annen plantekost, særlig belgfrukter, nøtter og frø, inkludert pseudokorn.

Ikke kumelk til spedbarn

Når det gjelder melk, indikerer forskning og klinisk erfaring at det er uheldig å gi sped- eller småbarn kumelk (særlig søtmelk) fordi det ser ut til øke risikoen for allergi og intoleranse. En viktig årsak er at tarmen hos småbarn er mer ”lekk” enn hos voksne, slik at proteiner og andre store molekyler lettere opptas i blodet. I familier hvor det er påvist eller mistanke om melkeallergi, bør heller ikke mødre drikke kumelk under svangerskapet og i ammeperioden siden allergiframkallende proteiner (allergener) kan finne veien til brystmelka. Forøvrig er amming et av de beste tiltakene for å forebygge melkeallergi.24 Morsmelka inneholder immunstoffer som er viktige for å prege barnets immunforsvar riktig, slik at det reagerer hensiktmessig på proteiner (antigener) fra ulike matvarer.

Når kumelk gis til spedbarn, påvirker ufordøyde proteiner eller peptider fra melka ofte deres immunsystem. Enkelte barn får en kraftigere immunreaksjon enn andre på grunn av arvelige komponenter, og dette kan medføre kroniske lidelser, slik som diabetes. Cellene i bukspyttkjertelen som produserer insulin, kalles betaceller, og hos barn med visse vevstyper likner betacellenes ytre så mye på kumelkproteiner at de kan utløse en autoimmun reaksjon, det vil si at immunsystemet begynner å angripe og ødelegge betacellene. Dette er en mulig mekanisme bak resultatene av flere studier som viser økt risiko for diabetes hos spedbarn som får kumelk,25 men resultatene er motstridende, og det kreves mer forskning for å avklare dette spørsmålet.26

Hvis man har allergi eller intoleranse mot kasein eller myseproteiner i kumelk, kan man eventuelt bruke melk fra geit, sau, bøffel, hest, reinsdyr eller andre husdyr. Vær imidlertid oppmerksom på at enkelte personer reagerer på geite- og sauemelk, men ikke på kumelk. Selv om melkeproteiner fra ulike pattedyr likner mye på hverandre, kan den lille forskjellen gjøre at enkelte tåler bedre melk fra noen husdyr og ikke fra andre. Innen samme art er det også forskjeller i typen proteiner mellom raser og individer, og noen tåler bedre melk fra for eksempel gamle storferaser som inneholder betakasein A2 i stedet for A1.27 

Les også:

Sukker og psykisk ubalanse

Stråling – en undervurdert årsak til psykiske lidelser?

Kilder:

1.  Cordain L. Cereal grains: Humanity’s double-edged sword. World Review of Nutrition and Dietetics 1999; 84: 19-73.

2.  Braly J, Hoggan R. Dangerous grains. Why gluten cereal grains may be hazardous to your health. New York: Avery Penguin Putnam Inc., 2002.

3.  De Vincenzi M, Dessi MR, Giovannini C mfl. Agglutinating activity of gliadin peptide fractions in coeliac disease. Toxicology 1995; 96: 29-35.

4.  Giovannini C, Sanchez M, Straface E mfl. Induction of apoptosis in Caco-2 cells by wheat gliadin peptides. Toxicology 2000; 145: 63-71.

5.  Silano M, De Vincenzi M. In vitro screening of food peptides toxic for coeliac and other gluten-sensitive patients: a review. Toxicology 1999; 132: 99-102.

6.  van den Broeck HC, de Jong HC, Salentijn EMJ mfl. Presence of celiac disease epitopes in modern and old hexaploid wheat varieties: wheat breeding may have contributed to increased prevalence of celiac disease. Theoretical and Applied Genetics 2010; 121: 1527-39.

7.  De Vincenzi M, Gasbarrini G, Silano V. A small peptide from durum wheat gliadin prevents cell agglutination induced by prolamin-peptides toxic in coeliac
disease. Toxicology 1997; 120: 207-13.

8.  De Vincenzi M, Stammati A, Luchetti R mfl. Structural specificities and significance for coeliac disease of wheat gliadin peptides able to agglutinate or to prevent agglutination of K562(S) cells. Toxicology 1998; 127: 97-106.

9.  Di Cagno R, De Angelis M, Alfonsi G mfl. Pasta made from durum wheat semolina fermented with selected lactobacilli as a tool for a potential decrease of the gluten intolerance. Journal of Agricultural and Food Chemistry 2005; 53: 4393-4402.

10.  Di Cagno R, De Angelis M, Auricchio S mfl. Sourdough bread made from wheat and nontoxic flours and started with selected lactobacilli is tolerated in celiac sprue patients. Applied and Environmental Microbiology 2004; 70: 1088-96.

11.  Di Cagno R, De Angelis M, Lavermicocca P mfl. Proteolysis by sourdough lactic acid bacteria: effects on wheat flour protein fractions and gliadin peptides involved in human cereal intolerance. Applied and Environmental Microbiology 2002; 68: 623-33.

12.  Forsell F, Wieser H. Dinkel und Zöliakie. Zeitschrift für Lebensmittel-Untersuchung und -Forschung 1995; 201: 35-9.

13.  Kasarda DD, D’Ovidio R. Deduced amino acid sequence of an alfa-gliadin gene from spelt wheat (spelta) includes sequences active in celiac disease. Cereal Chemistry 1999; 76: 548-51.

14.  Molberg Ø, Uhlen AK, Jensen T mfl. Mapping of gluten T-cell epitopes in the bread wheat ancestors: Implications for celiac disease. Gastroenterology 2005; 128: 393-401.

15.  Smith JM. Seeds of deception. Exposing industry and government lies about the safety of the genetically engineered foods you’re eating. Fairfield, Iowa: Yes! Books, 2003.

16.  D´Adamo PJ. Live right 4 your type. New York: G. P. Putnam´s Sons, 2001.

17.  Reichelt KL, Knivsberg AM. Can the pathophysiology of autism be explained by the nature of the discovered urine peptides? Nutritional Neuroscience 2003; 6: 19-28.

18.  Reichelt KL, Knivsberg AM. The possibility and probability of a gut-to-brain connection in autism. Annals of Clinical Psychiatry 2009; 21: 205-11.

19.  Campbell-McBride N. Gut and psychology syndrome. Camrigde: Medinform Publishing, 2004.

20.  www.neurozym.com.

21.  www.bmlab.no.

22.  I overgangsperioden på tre år kan glutenfrie produkter merkes ulikt avhengig av om produsentene bruker gamle retningslinjer eller nye regler. Se www.matportalen.no/merking/tema/merking_av_mat/merkeregler_for_glutenfrie_produkter.

23.  20 mg gluten per kg vare tilsvarer 20 ppm eller 0,002 % (ppm = deler per million; 1 ppm = 0,0001 %).

24.  Crittenden RG, Bennett LE. Cow’s milk allergy: A complex disorder. Journal of the American College of Nutrition 2005; 24: 582S-91S.

25.  Virtanen SM, Läärä E, Hyppönen E mfl. Cow’s milk consumption, HLA-DQB1 genotype, and type 1 diabetes: a nested case-control study of siblings of children with diabetes. Childhood diabetes in Finland study group. Diabetes 2000; 49: 912-7.

26.  Schrezenmeir J, Jagla A. Milk and diabetes. Journal of the American College of Nutrition 2000; 19: 176S-90S.

27.  Woodford K. Devil in the milk: Illness, health and the politics of A1 and A2 milk. White River JcT. (Vermont): Chelsea Green Publising, 2009.

You may also like
Muggsoppgifter i innemiljøet
Myseprotein
Bikarbonat
Kollagen

Legg igjen et svar

Bitnami