Skip to main content

Psykolog om småbarn: – Slik blir middagen en vellykket opplevelse

[wcm_restrict]

Det er ikke uvanlig at barn viser sterke følelser under måltidene. – Det er svært viktig at foreldre håndterer slike sammenhenger, ellers lærer ikke barna å mestre de vanskelige følelsene, sier Silje Steinsbekk. Hun er professor ved Institutt for Psykologi ved NTNU og forsker på spiseatferd hos barn og foreldres måltidspraksis. 

Tekst Guro Brækken . Foto Privat

Barn har ulike følelsesmessige reaksjonsmåter eller temperament. Det er gjerne mer krevende å være foreldre til temperamentsfulle enn rolige barn fordi det er vanskelig å sette grenser og lettere å ty til enkle løsninger. Skårer et barn høyt på både kresenhet og temperament, kan middagsmåltidet bli en belastning for hele familien. 

Behold roen og vær tålmodig

Studier har ifølge Silje Steinsbekk vist at foreldre som er følsomme overfor barns behov, noe som i utgangspunktet er et positivt karaktertrekk, kan gjøre barn mer kresne. –Vær rolig, vis forståelse for at barnet ikke ønsker å spise en bestemt matvare, men forsøk likevel å få det til å smake. Barnet bør gis lov til å spytte ut noe de eventuelt ikke liker, sier Steinsbekk. Hun råder foreldre til ikke å bli stresset hvis barnet ikke vil spise. Tvang eller belønning fungerer dårlig som en måltidsstrategi, for da kan barnet få negative assosiasjoner til samlingen rundt måltidene  eller til selve maten. – Ha fokus på god stemning og godt samvær rundt måltidet, sier hun.

LES OGSÅ  Kosthold, kosttilskudd og plantemedisin i Snåsakoden

Øvelse gjør mester

Smaksløkene hos barn utvikler seg og endrer seg over tid. Derfor er det viktig å la barnet få matvarer med ulike smaksopplevelser. Mange barn må smake 10–15 ganger for å like en ny smak, viser en studie av barnehagebarn fra 2017 utført av Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.1 Barn har en naturlig preferanse for søtt og kjøttsmak (umami, se ramme), og det finnes perioder hvor barnet er mer åpent for å eksperimentere med nye smaker og konsistenser. Fra cirka ett og fram til de 5–8 år gamle er mange barn skeptiske til å prøve ny mat, og i denne perioden kan tilvenning til nye matvarer ta lengre tid. – Foreldre som klarer å ha en god struktur rundt måltidene og som veileder barnet med både kjærlighet og vennlig korreksjon, bidrar til å beskytte barnet mot videre kresenhet, avslutter Silje Steinsbekk.

Psykologens tips for et vellykket måltid:

  • Legg til rette for at barnet er sulten før middag ved å unngå småspising mellom måltidene eller ved å unngå melk rett før middag. Tilby gjerne en rå gulrot eller andre grønnsaker, som ikke gir metthetsfølelse.
  • Sørg for god stemning under måltidet. Fokuser på samværet framfor maten.
  • Sett rammer som barnet kan velge innenfor. Tilby for eksempel ulike typer grønnsaker, og la barnet selv velge hvilke av disse han/hun vil smake på. 
  • La barnet selv bestemme hvor mye han/hun skal spise.
  • Unngå å bruke merkelapper på barnet (f.eks. ”du er så kresen”).
  • Anerkjenn at barnet ikke har lyst til å spise, men oppmuntre til å smake på
  • maten uten bruk av tvang eller straff (”Hvis ikke så…”). Det er lov å spytte ut!
  • Gi barnet positiv oppmerksomhet når det smaker på ny mat og utforsk smaksopplevelsen (”Så flott at du smakte!” ”Hva synes du det smaker?”
  • ”Minner det deg om noe annet du har smakt?”)
  • Involver barnet i middagsforberedelsene hvis du har mulighet til det. Utforsk smak og konsistens i felleskap. Lek med mat og skap nysgjerrighet. 
  • Vær pragmatisk. Du skal være god nok, ikke perfekt som forelder. Anerkjenn at barn er forskjellige. Fokuser på det som fungerer i hverdagslivet deres og se litt stort på barnets kresenhet. Senk skuldrene. Gjør det du får til, men ikke plag deg selv hvis ditt barn ikke elsker fisk eller grønnsaker. Tenk på alt det andre barnet ditt betyr for deg.
LES OGSÅ  Hvordan snakke sammen når noe er vondt og frustrerende?

Visste du at….

  • Mors kosthold under svangerskapet påvirker utviklingen av barnets smakspreferanser gjennom fostervannet. Tilsvarende påvirkning
  • skjer også gjennom morsmelka.2
  • ”Smaksvinduet” er en periode fra cirka 4 til 7 måneder, som er en sensitiv periode for å lære å like nye smaker.
  • ”Konsistensvinduet” varer fra cirka 6–10 måneder, og da er barnet mer mottakelig for å godta nye konsistenser.3

Visste du at…

  • Umami ble oppdaget i Japan 1908, men ble ikke vitenskapelig akseptert før i 2002 da forskere identifiserte reseptorer på tunga som kan registrere denne grunnsmaken. Umami er egentlig smaken av glutamat, en aminosyre som finnes i proteiner. Mat som inneholder mye umami, er blant annet kjøtt, ost, tomat og morsmelk.4 
  • Matneofobi er frykt for ny mat og er en naturlig del av barnets utvikling. Forskere mener at denne frykten bunner i evolusjonært dannete instinkter for å unngå mat som kan være skadelige. Det er dermed naturlig for mennesker å holde seg til mat de er kjent med og har spist før. Hvis barn med matneofobi ser at de voksne spiser den maten de er redde for, kan de bli beroliget og overbevist om at maten er trygg.5 
  • Grunnsmakene søtt, salt, surt, bittert og umami rettleder appetitten slik at vi foretrekker næringstette matvarer. Søte matvarer signaliserer at det er sukker i maten og dermed mye energi, salt smak varsler om at en matvare inneholder både natrium og andre livsnødvendige mineraler, sur og bitter smak holder oss borte fra matvarer som potensielt kan forgifte oss, og ”umamirike” matvarer indikerer at maten inneholder protein og dermed en rekke andre essensielle næringsstoffer.6
LES OGSÅ  Mindre astma hos gårdsbarn

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om artikkelforfatteren»]Guro Brækken (f. 1977) har en bachelorgrad i fysikk og er siv.ing. i geofag. Hun har kurs i journalistikk fra journalistskolen.no v/Vivian Songe og arbeider som frilansjournalist. 

E-post guroanne@gmail.com[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1. BRA-studien. Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i Oslo. https://www.med.uio.no/imb/forskning/prosjekter/bra-studien/ (31.10.2018).

2. De Cosmi V, Scaglioni S, Agostoni C. Early taste experiences and later food choices. Nutrients 2017; 9: 107.  https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28165384 

3. Bjelland M. Opptil 15 forsøk før barnet liker en ny smak. Forskning.no 14.11.2016. https://forskning.no/mat-og-helse-partner-barn-og-ungdom/opptil-15-forsok-for-barnet-liker-en-ny-smak/384469

4. Suess D, Festring D, Hofmann T. Umami compounds and taste enhancers. I: Parker JK, Elmore JS, Methven L, red. Flavor development, analysis and perception in food and beverages. Woodhead Publishing, 2015: 331–51. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/B9781782421030000151?via%3Dihub

5. DeCosta P, Møller P, Frøst MB mfl. Changing children´s eating behavior – A review of experimental research. Appetite 2017; 113: 327–57.https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28286164

6. Kongsvik LT. Hvordan hjernen oppfatter smak. Tidsskrift for Den norske legeforening 2015; 135: 996. https://tidsskriftet.no/2015/06/aktuelt-i-foreningen/hvordan-hjernen-oppfatter-smak

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner