Skip to main content

Radiobølger forstyrrer fuglers orienteringsevne

Mange mikroorganismer og dyr bruker et innebygd ”magnetisk kompass” som del av sin orienteringsevne. Ny forskning viser at svake radiobølger kan forstyrre denne evnen hos trekkfugler. Fuglene klarer ikke lenger å bruke sin magnetiske orienteringsevne når de eksponeres for elektromagnetisk bakgrunnsstøy som er typisk for et bymiljø.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Dette kommer fram i en godt utformet studie som er publisert i det prestisjetunge fagtidsskriftet Nature.1 Eksperimentene er utført på rødstrupe (Erithacus rubecula) av tyske forskere.

En rekke forskere har lenge ment å ha funnet at ”svake” radiobølger kan ha biologiske effekter. Disse radiobølgene er imidlertid for svake til å varme opp vev, som er en velkjent effekt av stråling med en viss styrke. Toneangivende forskere har avvist disse studiene fordi de vanligvis har manglet skikkelige kontrollgrupper eller blindingsteknikker.2 Den nye, tyske studien er imidlertid så godt utformet at ingen kan trekke dens konklusjoner i tvil. Det er tydelig at rødstruper ikke er i stand til å bruke sin magnetiske sans når de er omgitt av svake radiobølger, på fagspråket ofte kalt svak, radiofrekvent elektromagnetisk ”støy”. Alle studier kan imidlertid inneholde feilkilder, og derfor må også andre forskere finne det samme i oppfølgende studier før man kan sette to streker under svaret. La oss se nærmere på hva de tyske forskerne har gjort.

LES OGSÅ  Vi er ikke tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil

Rødstruper i fangenskap ble plassert i bur inne i trehytter. Når de ble eksponert for elektromagnetisk støy, kunne de ikke lenger bruke sitt magnetiske kompass. Deres evne til å bruke kompasset kom imidlertid tilbake når trehyttene ble elektrisk jordet ved hjelp av aluminium. Jordingen svekket den elektromagnetiske støyen. Når jordingen ble fjernet, eller når forskerne med hensikt produserte elektromagnetisk støy på innsiden av de jordete og beskyttete hyttene, mistet fuglene igjen sin magnetiske orienteringsevne. Den forstyrrende effekten av stråling var like sterk på en rekke ulike frekvenser. Fugler som ble testet langt (7,5 km) fra kildene til den elektromagnetiske støyen, trengte ikke noen beskyttelse for å orientere ved hjelp av sitt magnetiske kompass.

Tidligere forskning på stråling og fuglers orienteringssans har brukt annen utforming (monokromatiske bølger, koherente bølger i tid og rom). I den nye, tyske studien brukte forskerne hurtig varierende faser og retninger, og mange forskjellige frekvenser var til stede på samme tid. De brukte også svakere magnetfelter enn i tidligere forskning. Rødstrupenes orienteringsevne ble forstyrret av et mye bredere frekvensbånd og ved mye lavere intensitet enn tidligere forskning har antydet.

Frekvenser måles i Herz (Hz), som angir antall svingninger av en bølge per sekund. I den tyske studien ble det funnet forstyrrende effekter av signaler i frekvensbåndet mellom 2 kHz (2 000 Hz) og 5 MHz (5 millioner Hz). Intensiteten på signalene var tilsvarende det man kan måle som bakgrunnsstråling (elektromagnetisk støy fra radiosendere) miljøet (ca. 1 nT for enkeltfrekvenser). Dette tilsvarer mellombølgebåndet for AM-radio, og styrken er omtrent det en flygende fugl kan oppleve 5 km unna en 50 kW AM-radiostasjon.2 Også en del elektrisk utstyr avgir slik stråling.1

LES OGSÅ  Et helsevennlig strålingsmiljø

I samme nummer av Nature som den tyske studien er trykket, står en liten kommentarartikkel som setter studien i perspektiv.2 Forfatteren innleder med å presentere ”sjarlatanen” Franz Anton Mesmer (1734–1815) og hans mislykkede forsøk på å kurere pasienter med magnetisme på 1700-tallet og avslutter artikkelen med å trekke en parallell til det han oppfatter som ”moderne sjarlataner”: ” [de] vil utvilsomt bruke den tyske studien av rødstrupe som et argument for å forby mobiltelefoner, til tross for at forskjellige frekvensbånd er involvert.”

Dette usaklige sleivsparket kunne artikkelforfatteren spart seg. Ingen med vett i behold vil bruke den tyske studien som et argument mot mobiltelefoner (GHz-frekvenser). Imidlertid viser den at stråling som er svakere enn de retningslinjene internasjonale helsemyndigheter bruker for å beskytte befolkningen, kan ha uheldige biologiske effekter (påvirke fysiologiske prosesser på en negativ måte). Dette underbygger det tallrike forskere lenge har hevdet, at både ”svake” elektromagnetiske påvirkninger fra strømnettet (lavfrekvent) og trådløs kommunikasjon (høyfrekvent) kan ha ugunstige biologiske effekter.3

Kilder:

1.  Engels E, Schneider N-L, Lefeldt N mfl. Anthropogenic electromagnetic noise disrupts magnetic compass orientation in a migratory bird. Nature 2014; 509: 353-6. http://www.nature.com/nature/journal/v509/n7500/abs/nature13290.html

2.  Kirschvink JL. Radio waves zap the biomagnetic compass. Nature 2014; 509: 296-7. http://www.nature.com/nature/journal/v509/n7500/full/nature13334.html

3.  BioInitiative Working Group, Sage C, Carpenter DO, red. BioInitiative Report: A rationale for biologically-based public exposure standards for electromagnetic radiation. Publisert på http://www.bioinitiative.org/ 31.12.2012.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner