Rapport fra «biffeksperimentet»

[wcm_restrict]

Slik gikk det da jeg spiste (nesten) bare kjøtt

Da redaktøren i Helsemagasinet ringte en dag i februar og spurte om jeg kunne tenke meg å være med på et eksperiment som gikk ut på å spise kun rent kjøtt i tre uker, sa jeg ja uten at jeg egentlig helt hørte etter. Jeg tenkte bare at denne muligheten kom i grevens tid.

Tekst Anne Lene Johnsen

I forbindelse med den historiske gjennomgangen av lavkarbopionerer fikk jeg ideen om å gjøre et lite forsøk med lavkarbodietten til James Henry Salisbury (1823–1905), som vi omtalte i Helsemagasinet 1/2020. Han brukte en ren kjøttdiett som kur og rapporterte om en rekke positive virkninger på sine pasienters helse i en bok fra 1888. Salisbury ba pasientene kverne kjøttet og fjerne alt bindevev (slintrer) for å lette fordøyelsen og følge kuren i tre uker. Vår medarbeider Anne Lene Johnsen sa seg villig til å gjennomføre et forsøk på 2–3 uker, og her følger rapporten fra hennes heroiske innsats! DVP

Jeg hadde nemlig lenge kjent på at jeg var i skikkelig dårlig form: Hadde hatt mange år med mye stress. Var deprimert med noen solide doser angst. Hadde smerter i magen som legen riktignok hadde et fint, latinsk navn for, men ikke fikk gjort så mye med. Jeg hadde lagt på meg, om ikke et tonn, så i hvert fall femten kilo siste par år, og var ved nyttår oppe i en personlig rekord av 83 kilo. Det er ganske mye når man er godt under én sytti. Jeg følte meg like bred som jeg var høy, og daff som en punktert badeand.

Selv om jeg lenge hadde kjent på hele meg at jeg var på rutsjetur nedover helsemessig, orket jeg ikke gjøre noe med det. Ikke orket jeg trene. Ikke orket jeg spise riktig. Derimot hadde jeg hatt en lang periode hvor jeg drakk litt for mye øl og spiste altfor mye is (eller kanskje det var omvendt). Ølet var riktignok glutenfritt lavkarbo, men jeg hadde ikke drukket øl på 18 år, så jeg måtte jo ta igjen noen kvoter. I tillegg fikk jeg dilla på banan. Ikke rart jeg var blitt tjukk.

Hvordan i all verden skulle jeg komme meg ut av denne dårlige spiralen? Svaret var biff. Dette eksperimentet kunne være akkurat det jeg trengte.

Da jeg fortalte venner at jeg bare skulle spise biff i tre uker, og attpåtil fikk dekket kostnadene til all indrefileten jeg kunne sette til livs, så mange på meg med sultent blikk. Det kunne de også tenke seg, spesielt mennene. Alle liker biff, nemlig.

De misunte meg helt til jeg sa at jeg fikk spise KUN biff uten tilbehør, altså uten en eneste grønnsak eller bakt potet til. Ikke en eneste dæsj saus, ikke en eneste stripe stekt løk. Og absolutt ikke øl eller rødvin for å skylle det hele ned med. Da var de ikke så misunnelige mer. 

I tillegg skulle jeg ikke bare steke biffstykkene slik man vanligvis steker biff: De skulle renses for alt av fettstriper og andre slintrer, kvernes og varmebehandles helst uten å ha vært i nærheten av noe som liknet smør. Krydder var lov. Men hvor mange type krydder smaker godt på biff, egentlig? Jeg er ikke akkurat Ingrid Espelid Hovig på kjøkkenet. Så «krydder» i denne sammenhengen endte med å være salt, pepper og noe som går under navnet «Jegermix» og som jeg tenkte måtte passe fint i et ”steinalder-magasin”. 

Så gikk jeg i gang. Sannelig bra jeg ikke visste hva jeg gikk til. 

Rapport fra gjennomføringen

Forberedelsene besto av å først bestille kjøttkvern, deretter fange mat. Jeg startet idealistisk med okseytrefilet på tilbud. Dernest: Rense kjøttet. 

Jeg visste ikke at det var så mye trevler i ytrefilet! Besluttet å handle indrefilet neste gang. Visste heller ikke hvor mye tid dette tok. Det er mye arbeid å rense, kverne, vaske og tilberede.

Så skulle jeg jo drikke vann, hadde jeg fått beskjed om. Protokollen beordret en halv liter veldig varmt vann 1½ time før spising. Måle opp, koke, passe på klokka. Jeg fikk jo skjerpet appetitten av alt dette arbeidet, egentlig helt uten grunn. En klump med renset, kvernet kjøtt som har fått en omgang i stekepanna, smaker ikke spesielt godt. 

(Observante lesere har allerede merket at jeg ikke er noen god kokk, og jeg hadde heller aldri brukt en slik kjøttkvern før. En som er mer bevandret i den slags, ville kanskje klart å utnytte kjøttet bedre og fått det til å smake bedre enn det jeg klarte). Men jeg bet da tenna sammen. Tre uker, det går vel fort.

Noen observasjoner

Dag 1: Oi, varmt vann smaker faktisk godt! Trenger jeg egentlig te?

Dag 2: Steike, det er mange slintrer i indrefilet også. Jeg må skjære bort masse og rense kverna for hver 300 gram med kjøtt eller noe sånt, for det henger seg opp slintrer i kniven. 

Indrefilet av svin har noe mindre slintrer enn okse, fant jeg ut, og reinsdyr aller minst. Takk til Jacobs reinsdyr-

biffleverandør!. Jeg fant nesten ingen slintrer i deres kjøtt, og kniven var nesten helt fri for uvedkommende materiale etter kverning. Bare rent, deilig, mørkerøde, saftige godsaker som til og med jeg klarte å få til å smake ganske digg. Beslutter at heretter blir det mest reinsdyr.

Dag 3: Dette er mye jobb! Jeg skal planlegge og beregne riktige mengder varm drikke, spising halvannen time etterpå, skjære kjøtt, kverne, vaske kvern, tilberede maten. Det tar også tid å drikke en halv liter nesten kokende vann. Jeg skal huske å skrive ned hva jeg veier, hva jeg inntar, hvordan jeg har det underveis og hvilke symptomer jeg opplever… og huske å handle inn mer mat. Det reinsdyret må jeg et lite stykke avgårde for å få tak i, for det hadde de ikke på Kiwi oppi gata.

Ble litt sulten utpå dagen og fikk lyst til å sette tenna i noe ”godt” og saftig, ikke bare tørt kjøtt.

Dag 4: Det svartnet litt for øynene på ettermiddagen da jeg reiste meg opp. Ikke så mye krefter. 

Dag 5: Daff midt på dagen, lengter igjen etter noe godt å spise. Litt kvalm da jeg gikk opp fra bilen etter handletur kl. 12. Litt svimmel kl. 13:45.

Dag 6: Fikk lov å ta en pause. Feiret med litt saus, is og et glass vin.

Dag 7: Vekta er den samme som i går, selv med en liten ”sprekk”.

Var ikke sulten i morges, heller ikke kl. 9:45 da jeg endelig spiste. Var svimmel utover dagen. Gikk til og fra butikken, men hadde ikke hatt krefter til mer. Ganske trøtt på ettermiddagen, i 18-tia, og svimmel og slapp. Burde kanskje spist en gang til i dag, men orker ikke. Tanken på tørt kjøtt får det til å velte seg i meg.

Ringer legen og får tips om å spise litt mer salt. Det gjorde susen.

Dag 8: Litt slapp, men bedre enn i går og de siste par dagene. 

Dag 9:  Var litt sulten, men ikke plagsomt. Ikke så svimmel, føler meg mer energisk. Spist litt ekstra salt. Og to never nøtter. Hadde lyst på masse digg, stolt av å bare skeie ut med litt nøtter.

Dag 10: Sprakk og spiste litt is. Skylder på at jeg hadde hatt noen tøffe dager og ingen til å trøste meg bortsett fra herr Oatly havreis. Merker det er litt vanskelig i praksis å få til dette matstyret. Måtte ha litt avveksling i dag og prøvde torsk, men det var vanskelig å lage fiskekaker, gitt! 

Dag 11: Nå hadde det vært godt med litt grønnsaker! Og pølser. Gir opp å rense indrefileten, maken til styr, og så mye kjøtt som må kastes! Måtte ha enda litt mer torsk – begynner å bli lei kjøtt.

Dag 12: Nå er det snart nok med kjøtt, kjenner jeg. Det vokser i munnen bare jeg tenker på det. Utsetter å spise og vil heller bare drikke litt vann for å slippe å spise. Måtte ut for å handle mer kjøtt og kjempet med meg selv for å ta med meg oksedeler hjem. Lettere med reinsdyr, så da blir det reinsdyr. 

Dag 13: Har absolutt ikke lyst på mat i dag! Har kvernet litt kjøtt, som snører seg i halsen. Satte det inn i kjøleskapet igjen. Har bare lyst på… ingenting. Ikke te, engang. Men kan drikke litt te og lepje litt salt. Er bare litt sulten, ikke veldig mye. Tror det løser seg med litt te (skriver jeg kl. 14). Spiste kl. 16:45, litt trassig. Mest lyst til å lesse nedpå en pose potetgull fra Maarud. Salt og pepper og skikkelig feit dyppesaus til.

Dag 14: Ikke lyst på frokost i dag heller. Noen steder er jeg visst blitt tynnere. Ringen jeg kjøpte før jul, faller av hele tiden. Og jeg må vel innse at jeg ikke har like mye uro og angst? Noe er bedre her. Jeg har også mer lyst til å bevege meg mer. Gå, veldig fort for å få ut energi og føle meg enda bedre.

Dag 15: Har veldig mye energi. Må ut å gå flere ganger om dagen. Blir nesten litt aggressiv. Burde hogget ved. Lempet stein. Slått hardt i noe mange ganger. Kan jeg få hogge ved noe sted? 

Veldig glad det bare er en uke igjen av eksperimentet. Det er deilig å ha gått ned flere kilo og føle meg friskere og litt ”re-satt”, men det er vanskelig å holde motet oppe med en så ensformig meny. Og det kommer fra meg, som egentlig ikke liker mat. Som ikke kunne tenke meg å gå på fine restauranter å spise 7-retters middager og bare vil spise for å bli mett og leve greit. Men i dag fikk jeg lov av redaktøren å gå å kjøpe laks! O, lykke. Jeg som ikke engang liker laks.

Kl. 14:47: Løp til butikken og kjøpte røkelaks og egg og majones og gulrot og løk. 

Kl. 1500: Tomt for laks.

Dag 16: Nå er jeg lei! Det går helt fint å holde protokollen på formiddagen, men på ettermiddagen ble jeg helt krakilsk. Er det virkelig ikke mer laks igjen?

Dag 17: Så ble jeg syk. Halsvondt, feber, pusteproblemer og hele influensapakken. Dette var helt i starten av koronaperioden, så jeg holdt meg i ro, men måtte avbryte biffeksperimentet. Takk og lov. Vet ikke om jeg hadde holdt ut nesten en hel uke til uansett. Noe som jo også er interessant: Det ble for tøft med bare biff i tre uker. I hvert fall for meg. 

Generell kommentar

Jeg hadde fra start en forventning om at dette skulle gå glatt og føles bare fint. Jeg har nemlig gjennomført en ukes vannfaste før, og det var lett som bare det. Da ville jeg nesten ikke begynne å spise igjen! Jeg har sjelden følt meg friskere og kvikkere. Derfor var jeg ikke helt forberedt på hverken arbeidsmengden eller konsekvensene i kroppen og psyken av biffdagene.

Jeg kunne spise indre- eller ytrefilet av storfe, svin eller vilt og litt mager fisk som torsk, om jeg absolutt måtte. Men storfe ga jeg altså opp å rense, og det smakte bare tørt. Det gjorde grisen også, selv om jeg prøvde å pimpe den opp med karri. Så jeg landet på rein og noen sjeldne torskefileter. Det smaker i det minste godt og litt mer saftig, men selv om reinsdyrkjøtt er helt makeløst i seg selv, blir det også for kjedelig i lengden. 

Jeg jobber for meg selv, har hjemmekontor og ingen barn som skal følges opp i hverdagen. Derfor har jeg både tid og fleksibilitet til å gjennomføre såpass mange nye rutiner. Hadde jeg hatt en vanlig jobb og familieliv, vil jeg tro dette hadde vært vanskeligere. Eller kanskje det kunne vært lettere hvis jeg hadde hatt noen hjemme som støttet meg gjennom, hjalp meg å lage maten og passet på at jeg hadde andre ting å tenke på enn hvordan jeg skulle holde ut? Om noen hadde hjulpet meg med det praktiske og følelsesmessige underveis? At jeg hadde sluppet å skaffe og tilberede maten selv? At jeg hadde hatt et aktivt liv med andre ting, og bare fått målt opp og servert det jeg skulle spise og drikke? Vet ikke.

Jeg føler meg friskere og slankere og penere. Magesmerter er nesten borte. Mindre hjernetåke. Mindre gusten i huden og hvitere tenner også, innbiller jeg meg. Mer energi i kroppen. Slankere. To uker på denne protokollen var åpenbart bra for kroppen min, og var absolutt verdt det. Men det blir nok en ørliten stund til jeg spiser biff igjen, selv om jeg nå får både saus og smør til. 

Protokollen

Dette var instruksen jeg fikk:

• Spise 150–200 gram rent kjøtt 3 ganger per dag. 
• Drikke en halv liter vann (samt kaffe og te) så varmt som overhodet    mulig, 1½  t før hvert måltid
• Kun bruke krydder i tillegg, eventuelt noen kosttilskudd. Jeg tok et        vitamin B-kompleks og litt vitamin C, men kun noen få av dagene.
• Notere ned tidspunktene for når jeg inntok væske og føde.
• Veie og måle meg hver dag.
• Notere ned hvordan jeg følte meg på følgende parametre: Smerter,       kvalme, annen uvelhet, hodepine, tretthet, mageproblemer.
• Skrive dagbok om hvordan dagene forløp og jeg opplevde det hele.

Mat og utstyr

Dette brukte jeg underveis i forsøket:

Redskaper:

Bosch kjøkkenmaskin

Stekepanne

Mat:

Indrefileter av okse, kalv, svin og rein

Litt torskefilet

Havsalt, pepper, Jegermix krydderblanding

Berit Nordstrand smør av kokos og raps

Jeg spiste 2 måltider om dagen à 150–80 gram kjøtt og noen
unntak fisk.

Drikke:

Vann (kokt)

Earl Grey te

Kaffe

Noen flasker Farris

Samt noen utskeielser underveis.

/wcm_restrict]