Skip to main content

Reflekser som kan hindre

Feil øyemotorikk, dårlig utviklet balanse eller problemer med auditiv persepsjon er ikke nødvendigvis i seg selv årsaker til lærevansker. Disse kan igjen være forårsaket av en annen ubalanse ”lavere” ned i systemet.

Tekst Anne Lene Johnsen Foto Shutterstock

En av årsakene til at ditt barn har problemer med å lese og skrive, kan være dårlig utviklede spedbarnsreflekser som fremdeles er aktive. En refleks er en ikke-viljestyrt bevegelse som utløses som følge av en bestemt type stimulering. Slike reflekser er viktige for overlevelse og en god utvikling. Vi kommer til verden med et uutviklet sentralnervesystem og er ikke i stand til å utføre viljestyrte handlinger. Da trenger vi at viktige bevegelser som skal sikre vår overlevelse, skjer automatisk.

Mennesket er utstyrt med et sett primitive reflekser som skal sikre at vi reagerer automatisk og spontant på våre omgivelser. Refleksene sørger for at ulike sanseopplevelser eller stimuli skaper bestemte bevegelser. Vi fødes med disse refleksene, og de er viktige overlevelsesmekanismer for oss når vi er små. De primitive refleksene styres fra hjernestammen. Men disse refleksene skal ikke følge oss hele livet. Tvert imot skal de utvikles – inhiberes – normalt i løpet av barnets første leveår, slik at høyere og mer bevisste funksjoner i hjernen kan overta.

Typiske symptomer på aktive reflekser:
– Ammeproblemer – barnet dier ikke
– Urolig atferd
– “Kolikk”
– Søvnproblemer
– Hypersensitiv overfor lyder, lys, berøring, liker ikke merkelappen på klær, osv.
– ”Spiser”/suger på gjenstander, for eksempel på klærne sine
– Sein til å snakke
– Begynner å gå seint, ofte uten å ha krabbet
-”Rumpeakere”: Beveger seg ved å skli på rumpa istedenfor å krabbe
-”Observatør” som ikke deltar i sosiale situasjoner
– Sitter ikke stille på stolen
-”Låser” føttene rundt stolbeina
– Blir lett bilsyk eller reisesyk
– “Klumsete” ved påkledning, bommer når skal ta på støvler eller kneppe knapper
– Sengevæter etter fylte 5 år
– Generelt dårlig motorikk
– Konsentrasjonsproblemer
– Vanskelig å lære brystsvømming/svømmer helst med hodet under vann

Institutt for nevrofysiologisk psykologi12 (INPP) ble startet av Peter Blythe i 1975. Han lette etter en fysisk årsak bak lærevansker og fant at utviklingen av reflekser kunne forklare mye av lære- og konsentrasjonsvansker man så hos ulike individer.

LES OGSÅ  Pedagogikk ved lærevansker: Systematisk begrepsundervisning

Ved INPP jobber de med testing og utvikling av øvelsesprogram for å inhibere reflekser. Ved Senter for bedre læring i Oslo gjør de det samme. Psykologspesialist, pedagog og nevrofysiologisk terapeut Marie Eines Seljebø forklarer at hvis et barn fremdeles har aktive primitive reflekser etter 6-12 måneders alder, er det et tegn på et umodent sentralnervesystem. Da må barnet bruke krefter på å hindre at refleksbevegelsen overtar. Dette vil kunne forstyrre utviklingen av de posturale refleksene – en gruppe reflekser som vi skal ha med oss resten av livet og som er ment å skulle overta for at vi skal kunne reagere hensiktsmessig på våre omgivelser, og gjøre at vi ikke fester oss i umodne og lite effektive atferdsmønstre.

De posturale refleksenes funksjon er å støtte opp om kroppsholdning, bevegelse og stabilitet. Hvis de planlagte bevegelsene ikke blir som ønsket, forstyrres bevegelsesmønstre. Dårlig kroppsskontroll kan gå på bekostning av flere funksjoner, som for eksempel hvordan vi sanser og oppfatter, tenker og uttrykker oss. Uinhiberte reflekser kan forstyrre det grunnlaget vi trenger å ha for å sikre god læring.

Så hva kan forstyrre den naturlige inhiberingen av de primitive refleksene? Meningen er at barn selv skal fikse dette gjennom sin bevegelse og lek. Hvis dette ikke skjer, kan det ha flere årsaker: – Det er medisinsk akseptert at unormal refleksaktivitet kan være et resultat av patologi, for eksempel cerebral parese, sier Seljebø. I tillegg viser hun til stadig mer forskning og funn som bekrefter at unormal refleksaktivitet kan skyldes også andre forhold: Sykdom, infeksjoner eller høyt stress under graviditeten kan være noen av årsakene. En vanskelig fødsel, for rask eller for langdryg, tang eller keisersnitt, oksygenmangel under fødselen, at barnet har navlestrengen rundt halsen eller mye sykdom under småbarnstiden, kan være andre. KISS-KIDD, som er en ubalanse i øvre nakkeledd for eksempel forårsaket av en hard fødsel, ses stadig i sammenheng med refleksproblematikk.

Hva mer?

Aktive primitive reflekser, sanseforstyrrelser og et umodent sentralnervesystem ser ut til å kunne føre til ulike vansker både fonologisk, med oppfatning av inntrykk, konsentrasjon, oppmerksomhet og hukommelse, noe som igjen kan gi lese-, skrive- og lærevansker av ulik art.

Hvilke andre årsaker kan ligge bak slike problemer? Feil kosthold og ernæringsmangler er opplagt (se egen sak). Sosiale faktorer, understimulans og psykologiske sperrer fører til problemer. Stress er et viktig element. Flere fagfolk peker på manglende tilknytning mellom mor og barn som en grunnleggende ubalanse som kan skape problemer med læring. Overfølsomhet mot elektrisitet og stråling kan tenkes å høre med. Listen er garantert ikke komplett, og å finne ut det enkelte individs behov kan være et detektivarbeid. Flere av disse årsakene kan igjen tenkes å ha egne, underliggende årsaker. Men hvis vi ser på lærevansker som et symptom, og ikke en årsak i seg selv, har vi i det minste et mye mer konstruktivt og løsningsorientert utgangspunkt. Man finner ofte ikke feilen hvis man ikke leter etter den.

LES OGSÅ  Ikke kaffe og te, men brus, gir overaktive barn

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Eksempler på reflekser som er funnet å være viktige for læring «]Mororefleksen (“flykt og kjemp”-refleksen):
Dette er refleksen som gir spedbarnet mulighet til å alarmere omsorgspersoner når det opplever en mulig fare. Når den utløses, skyller stresshormoner ut i barnets kropp. Den kan utløses blant annet ved brå bevegelser, lys-, lyd- og temperaturforandringer og gjør at barnet slår ut med armene og gråter eller lager lyd. Manglende integrering av denne refleksen kan føre til et vedvarende høyt stresshormonnivå i kroppen og gi overfølsomhet for lyd, lys, lukt, smak eller berøring. Barnet får problemer med å orientere seg om hvor lyder kommer fra og kan få problemer med å fokusere blikket, noe som igjen gjør det vanskelig å lese. Emosjonelle og fysiske konsekvenser inkluderer å lett bli trøtt, ha problemer med fiksering og fokusering under lesing, være overdrevet engstelig, ha problemer med å ta beslutninger og også å være overfølsom for blodsukkerstigninger, matvarer og medisiner.
Ryggradsrefleksen (Spinal Galant):  Denne refleksen gjør at barnet vipper hofta til siden hvis det står i krabbestilling og blir berørt eller stimulert i nedre del av ryggen. Den skal inhiberes ved at barnet ligger på gulvet og spiser på tærne sine, leker med føttene og skyver ryggen mot underlaget. Manglende integrering av denne refleksen kan føre til konsentrasjonsvansker og dårligere korttidsminne. Refleksen kan utløses for eksempel av en stolrygg eller når man har på klær som trykker eller klemmer på nedre del av ryggen. Da kan det bli vanskelig for barnet å sitte. Slik uro kan påvirke både konsentrasjon og hukommelse.
Søke- og sugerefleksene: Disse gjør at barnet søker etter brystet og suger og kalles også overlevelsesreflekser (Moro- og griperefleksen hører også til denne gruppen). Hvis disse blir dårlig inhibert, kan det føre til blant annet problemer med å forme språklyder.
Griperefleksen: Denne refleksen gjør at barnets hånd knytter seg ved stimulering og holder fast. Hvis denne blir dårlig inhibert, kan det føre til problemer med finmotorikk og igjen hindre ferdigheter som tegning og klipping.
Symmetrisk tonisk nakkerefleks (STNR):  Inhibering av denne refleksen er blant annet viktig for at barnet skal kunne lære å krabbe godt. Med en aktiv STNR vil bøying av nakken mot gulvet føre til at armen “knekker” ved albuen samtidig som at bena strekkes. Bøying av nakken mot taket fører til strekking av armer samtidig med bøying av bena ved knærne. God og effektiv krabbing krever at disse refleksive bevegelsesmønstrene blir inhibert, for først da kan barnet både heve og senke hodet etter behov og samtidig bevege seg framover. Når barnet reiser seg og begynner å ta sine første skritt, er det selvfølgelig også viktig for utvikling av gode motoriske ferdigheter at over- og underkropp kan styres uavhengig. Barn med en ikke-inhibert STNR blir ofte et “klossete” barn. Dårlig øye-håndkoordinasjon, oppmerksomhetsproblemer og vansker med avskrift bra bok eller tavle er alle symptomer på en aktiv STNR-refleks.
Asymmetrisk Tonisk Takkerefleks (ATNR):  Denne refleksen har betydning for blant annet syn- og håndkoordinasjon og uavhengig bevegelse av høyre og venstre side av kroppen. Manglende integrering av ATNR-refleksen kan føre til visuelle persepsjonsproblemer og påvirke lesehastighet, leseforståelse, gjenkjenning av symmetriske figurer, m.m. En fortsatt aktiv ATNR-refleks kan også føre til såkalt homolaterale bevegelser, som betyr at man beveger høyre arm og ben (og venstre arm og ben) samtidig. Dette gir en robotliknende gange. Barn med en aktiv ATNR vil oppleve det som vanskelig å sykle på 2-hjulsykkel, fordi hodebevegelse mot høyre gir en bøying i venstre albuledd.  Dette gir dårlig balanse. [/gdlr_box_icon]

Les også:

LES OGSÅ  Røntgen og leukemi hos barn

Hvorfor så vanskelig?

Hvorfor læring ikke bare sitter i hodet

Hvor skal vi lete? Det vestibulære systemet

Hva er lærevansker?

Auditiv persepsjon – ikke bare å ”høre”

Synet – den siste sansen som utvikles

God læring krever riktig næring

Pedagogikk ved lærevansker: Systematisk begrepsundervisning

Kilder:

1.  Fra pedagog og psykologspesialist Marie Eines Seljebø ved Senter for bedre læring.

2.  http://en.wikipedia.org/wiki/Paul_D._MacLean.

3.  http://en.wikipedia.org/wiki/Neocortex.

4.  Schauss A. Feed my brain. Tacoma, WA: Biosocial Publications, 1991

5.  Goddard S. Reflexes, learning og behavior. USA: Fern Ridge Press, 2005; www.fernridgepress.com.

6.  Ref. pedagog og psykologspesialist Marie Eines Seljebø ved Senter for bedre læring

7.  Blythe SG. The Well balanced child. Movement and early learning. Gloucerstershire, UK: Hawthorn Press. 2004.

8.  Hannaford C. Smart moves. Why learning is not all in your head. (2. utgave). UK: Great River Books. 2005.

9.  Berg LE, Cramér A. Hjärnvägen till inlärning. Jönköping, Sverige: Brainbooks. 2003.

10.  Connors BW. Sensory transduction. Kapittel 13. I: Boron F, Boulpaep EL. Medical physiology. Updated edition. Philadelphia, USA: Elsevier Saunders, Inc., 2005.

11.  Goddard S. Reflexes, learning and behavior. A window into the child’s mind. UK: Fern Ridge Press. 2005.

12.  The Institute for Neuro-Physiological Psychology, http://www.inpp.org.uk/.

13.  http://en.wikipedia.org/wiki/Alfred_A._Tomatis.

14.  http://www.johansenias.com/biography.aspx.

15.  http://www.fastforword.com.au/.

16.  Cordain L. An evolutionary analysis of the aetiology and pathogenesis of juvenile-onset myopia. Acta Ophthalmol Scand 2002; 80: 125-35.

17.  www.hibu.no/hibu/studiested/kongsberg/studietilbud/.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner