Kvalitetsvarer // Fri frakt over kr. 1200,- // Rask levering på lagerførte varer

HØSTFERIESALG! 10% på alle produkter*! 20% på alle abonnement!

Ribose – et nyttig sukkertilskudd?

Tilskudd av sukkerarten ribose har vist seg å kunne bedre hjertets arbeidskapasitet og kan dessuten motvirke kronisk utmattelsessyndrom og fibromyalgi. Årsaken er at ribose inngår i kroppens ”energimolekyl” ATP. Effekten for idrettsutøvere er mer usikker.

Tekst Kenn Hallstensen     Foto Shutterstock

Hjertet og skjelettmusklene har begrenset tilgang på og egenproduksjon av ribose, og ved oksygenmangel kan ATP-syntesen (ATP er kroppens ”energimolekyl”) bli skadelidende og mangelfull. Oksygenmangel kan for eksempel oppstå ved hjerteinfarkt, slag og under intensiv trening. Tilskudd av ribose kan bedre prognosen til hjertepasienter, men også hjelpe personer med kronisk utmattelsessyndrom og fibromyalgi. Ribose ser imidlertid ikke ut til å være prestasjonsfremmende for toppidrettsutøvere.

Cellenes energiproduksjon

Nedbrytningen av karbohydrater i kroppen skjer i tre steg, som alle fører til syntese av energimolekylet ATP, adenosintrifosfat. Det første steget, glykolysen, er unikt for karbohydrater, og foregår i cellevæsken (cytosol) uten oksygen tilstede, det vil si anaerobt (uten oksygen). Sluttproduktet fra glykolysen er pyrodruesyre, som enten kan omdannes videre til melkesyre (laktat) eller fraktes videre inn i mitokondriene i det aerobe (oksygenkrevende) stoffskiftet. Opphopning av laktat fører til slitne og såre muskler og er det som gir den brennende følelsen under intensiv trening.

Dersom cellene har tilgang på nok oksygen, sendes karbonskjelettet fra pyrodruesyre via acetyl-koenzym A inn i Krebs- eller sitronsyresyklus hvor karbon forbindes med oksygen og danner karbondioksid (CO2). Tredje og siste steg er elektrontransportkjeden, hvor elektroner sendes videre ved hjelp av koenzym Q10 og danner sluttproduktene ATP og vann (H2O).

Annonse:

Både sitronsyresyklus og elektrontransportkjeden foregår i mitokondriene, som er små organer (organeller) inne i cellene med eget DNA. Fettsyrer brytes også ned til acetyl-koenzym A og brukes i produksjonen av ATP i sitronsyresyklus og elektrontransportkjeden, og det samme skjer med overskudd av aminosyrer. De brukes til energi etter at nitrogen er fjernet og skilt ut via nyrene.

Glykolysen er lite effektiv og gir bare to netto ATP-molekyler per glukosemolekyl, mens sitronsyresyklus og elektrontransportsystemet til sammen gir opptil 36 nye molekyl ATP. Uten oksygen vil følgelig sluttresultatet være to ATP-molekyler mot 38 ATP-molekyler med oksygen til stede. Hva har nå dette med ribose å gjøre?

Ribose og ATP

ATP består av adenin, ribose og tre fosfatgrupper (se figur). ATP er et relativt ustabilt molekyl, og den ytterste fosfatgruppa kan lett spaltes fra ved hydrolyse (tilførsel av vann) slik at man får ADP (adenosindifosfat) og uorganisk fosfat (Pi, aniondelen av fosforsyre). ADP inneholder mye mindre energi enn utgangsstoffene ATP og vann. Det blir derfor frigjort energi når ATP hydrolyseres, og denne energien blir utnyttet til å drive andre reaksjoner i cellen: ATP + H2O  ->  ADP + P+ energi

ATP resirkuleres

ATP kan gjendannes ved fosforylering av ADP. Dette krever energi, som blir tilført ved den trinnvise nedbrytinga av glukose, fettsyrer og aminosyrer. Kroppens ulike celler produserer store mengder ATP hele tida. En person på 68 kg med et daglig matinntak tilsvarende 2 000 kcal produserer normalt cirka 46 kg ATP hver dag,1 hvorav hjertet alene står for cirka seks kg (13 % av totalen).2 Cellene klarer dette ved å resirkulere ADP til ATP titusenvis av ganger i døgnet i hver celle. Siden mesteparten av ATP-produksjonen skjer med oksygen til stede, kan oksygenmangel føre til forstyrrelse i omdanninga av ADP til ATP. En dårlig reserveløsning kan da være å spalte fra enda en fosfatgruppe av ADP-molekyler, som deretter brukes til fosforylering av andre ADP-molekyler:

ADP + ADP -> ATP + AMP

Økt produksjon av AMP kan imidlertid forstyrre balansen mellom ATP, ADP og AMP, og derfor blir AMP brutt videre ned. Dette vil kunne føre til tap av adenin og andre puriner ut av cellene. Siden dette er viktige byggesteiner for ADP og ATP, og gjenoppbygginga av puriner er en langsom prosess, blir cellenes energiproduksjon redusert også etter at oksygentilførselen er gjenopprettet.3 Det hjelper ikke med oksygen dersom essensielle byggesteiner for ATP mangler. Tilskudd av ribose kan motvirke at adenin og andre puriner lekker ut av cellene ved at det inngår i molekyler som binder til seg puriner.

Gunstig sukkerart

Annonse:

Ribose er en naturlig forekommende sukkerart i kroppen og blir produsert fra glukose (druesukker) i cellenes cytosol (cellevæske). Det finnes logisk nok ribose i mange matvarer, inkludert rødt kjøtt, frukt og grønnsaker. I motsetning til glukose og fruktose, som har seks karbonatomer og inngår i energistoffskiftet, har ribose bare fem karbonatomer og blir ikke brukt som energi i kroppen. Følgelig øker heller ikke ribose blodsukkeret. Tilskudd blir raskt absorbert og tolereres i doser på over 100 g uten bivirkninger som diaré.

Siden cellene i stor grad kan gjenbruke ribose, er deres egenproduksjon av sukkerarten forholdsvis begrenset og langsom. Mangel på oksygen og stor stressbelastning kan imidlertid gjøre at ribose blir en begrensende faktor i syntesen av ATP.3 Dette vil for eksempel være tilfellet ved hjertesykdom, utmattelsessyndrom og under intensiv fysisk aktivitet. Mer av ATP-produksjonen blir da anaerob, noe som fører til økt konsentrasjon av AMP, samtidig som puriner lekker ut i blodbanen.

Når ribose kommer inn i cellene, øker syntesen av ATP ved å redusere lekkasjen av adenin og andre puriner. Ribose binder til seg totalt tre fosfatgrupper og former molekylet PRPP, som er viktig i ATP-syntesen. Dette er en kompleks og energikrevende prosess, men kort fortalt danner PRPP molekylet ADP ved å binde til seg puriner. ADP-molekylene kan deretter bli resirkulert til ATP tusenvis av ganger per time.3

Styrker hjertet

Hjertets innhold består av cirka 25 prosent mitokondrier, og følgelig er dets energiproduksjon hovedsakelig aerob. Oksygen- og blodmangel er imidlertid vanlig ved hjertesykdom, og det innebærer at det kan være gunstig å ta tilskudd av ribose4 ved hjerteinfarkt og -svikt.4 Effekten på hjertet er bedre enn på skjelettmuskulatur, noe som kan skyldes at sistnevnte har alternative metoder for å produsere ATP.5 Dette kan også være grunnen til at tilskudd av ribose ikke bedret prestasjonen hos ulike idrettsutøvere som har vært testet.6

Kreatin forsterker effekten av ribose

I likhet med andre muskelceller har hjertet små lagre av ATP – omtrent ett gram.7 Kreatinfosfat utgjør et lite ekstra energilager i muskelcellene ved at det kan overføre fosfatgrupper til ADP og derved gjendanne ATP. Noen studier har vist at tilskudd av både kreatin og ribose beskytter sjuke hjerteceller bedre mot ødeleggelse enn om de gis hver for seg.8,9

Fibromyalgi og utmattelsessyndrom

Kronisk utmattelsessyndrom og fibromyalgi er gjerne kjennetegnet ved nedsatt energiomsetning på cellenivå. En studie viste at 27 av 41 pasienter opplevende signifikante forbedringer ved tilskudd av ribose.10 En nyere studie med 203 pasienter som fikk fem gram ribose om dagen i tre uker, viste tilsvarende resultater.11

Idrettsutøvere

En stund trodde man at ribose skulle bli et nytt prestasjonsfremmende kosttilskudd for idrettsutøvere, men dokumentasjonen har for det meste uteblitt. Fram til 2010 var det publisert kun seks fullstendige studier i vitenskapelige journaler.7 Disse studiene har undersøkt effekten av dagsdoser på 2-40 gram. I en studie fikk deltakerne fire daglige doser hver à fire gram, men viste ikke raskere gjenoppbygging av ATP etter styrketrening. Det ble heller ikke observert bedre maksimal prestasjon ved tilskudd av ribose.12 En annen studie viste at daglig ribosetilskudd på 600 mg/kg (42 gram for en person på 70 kg) ga høyere ATP-nivå i musklene tre døgn etter en uke med intensiv sprinttrening enn deltakerne i placebogruppa. Sprintprestasjonene ble imidlertid ikke forbedret.13

En tredje studie av 19 trente personer viste heller ingen prestasjonsfremmende effekt av ribose ved sprint på ergometersykkel. I denne studien  ble det brukt to dagsdoser à fem gram – totalt 10 gram per dag.14 Det finnes imidlertid en studie med kroppsbyggere hvor virkningene var positive. De som brukte 10 gram ribose per dag i fire uker, opplevde signifikant større økning i styrke og muskelutholdenhet enn deltakerne i en gruppe som fikk placebo.15

Kilder:

1.  Nelson DL, Cox MM. Lehninger principles of biochemistry, Third edition. San Francisco, CA: W. H. Freeman, 2000.

2.  Ingwall JS. ATP and the heart. Boston, MA: Kluwer Academic Publishers, 2002

3.  Sinatra TS, Roberts JC. Reverse heart disease now. New Jersey: John Wiley & Sons, Inc., 2007.

4.  Shecterle LM, Terry KR, St Cyr JA. The patented uses of D-ribose in cardiovascular diseases. Recent Patents on Cardiovascular Drug Discovery 2010; 5: 138-48. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20236088

5.  Herrick J, St Cyr J. Ribose in the heart. Journal of Dietary Supplements 2008; 5: 213-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22432434

6.  Bruke L, Deakin V. Clinical sports nutrition, fourth edition. Sydney, AU: McGraw-Hill Australia Pty Ltd., 2010.

7.  Addis P. The health benefits of ribose – The all-natural energy booster. Laguna Beach, CA: Basic Health Publications, Inc., 2007.

8.  Caretti A, Bianciardi P, Sala G mfl. Supplementation of creatine and ribose prevents apoptosis in ischemic cardiomyocytes. Cell Physiology Biochemistry 2010; 26: 831-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21220914

9.  Caretti A, Bianciardi P, Marini M mfl. Supplementation of creatine and ribose prevents apoptosis and right ventricle hypertrophy In hypoxic hearts. Current Pharmaceutical Design 2013; 19: 6873-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23590158

10.  Teitelbaum JE, Johnson C, St Cyr J. The use of D-ribose in chronic fatigue syndrome and fibromyalgia: a pilot study. Journal of Alternative and Complementary Medicine 2006; 12: 857-62. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17109576

11.  Teitelbaum J, Jandrain J, McGrew R. Treatment of chronic fatigue syndrome and fibromyalgia with D-ribose – an open-label, multicenter study. The Open Pain Journal 2012; 5: 32-7. http://www.benthamscience.com/open/topainj/articles/V005/32TOPAINJ.pdf

12.  Op’t Eijnde BO, Van Leemputte M, Brouns F mfl. No effects of oral ribose supplementation on repeated maximal exercise and de novo ATP resynthesis. Journal of Applied Physiology 2001; 91: 2275-81. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11641371

13.  Hellsten Y, Skadhauge L, Bangsbo J. Effect of ribose supplementation on resynthesis of adenine nucleotides after intense intermittent training in humans. American Journal of Physiology. Regularatory, Integrative and Comparative Physiology 2004; 286: R182-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14660478

14.  Kreider RB, Melton C, Greenwood M mfl. Effects of oral D-ribose supplementation on anaerobic capacity and selected metabolic markers in healthy males. International Journal of Nutrition and Exercise Metabolism 2003; 13: 76-86. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12660407

15.  Van Gammeren DV, Falk D, Antonio J. The effects of four weeks of ribose supplementation on body composition and exercise performance in healthy, young, male recreational bodybuilders: a double-blind, placebo-controlled trial. Current Therapeutic Research 2002; 63: 486-95. http://www.currenttherapeuticres.com/article/S0011-393X(02)80054-6/abstract

Del gjerne med dine venner

idrett, kronisk utmattelsessyndrom, Ribose, trening

0
    0
    Din handlekurv
    Din handlekurv er tomTilbake til butikken