Skip to main content

Risikofaktorer for makuladegenerasjon

[wcm_restrict]

Selv om risikoen for makuladegenerasjon øker med alderen og visse gener disponerer, er makuladegenerasjon først og fremst en sykdom som skyldes feil kosthold, livsstil og ulike miljøfaktorer.

Tekst Iver Mysterud

Ifølge Store medisinske leksikon 2018 er de underliggende årsakene til forandringene i netthinnen ukjent.1 Det finnes imidlertid en rekke ”risikofaktorer”. Å bli eldre er en av dem. Det er også påvist at genetiske forhold kan gjøre at noen utvikler sykdommen. Dette dreier seg om tilstedeværelse av en spesifikk variant av et immunregulerende protein som heter komplementfaktor H.2 I det etterfølgende ser vi nærmere på noen av risikofaktorene som er koblet med livsstil og miljø og som det er mulig å gjøre noe med.

Røyking

Røyking anses å være en av de faktorene som har sterkest sammenheng med utvi-
kling av makuladegenerasjon.3 Én for-
klaring på dette kan være at røyking bi-drar til oksidativt stress. Som vi kommer tilbake til, ser det ut til at oksidative skader av frie radikaler (oksidativt stress) er en del av sykdomsprosessen ved makuladegenerasjon.

Blått lys

Optisk stråling omfatter ultrafiolett lys (100–400 nm), synlig lys (400–750 nm) og infrarødt lys (750–10 000 nm). Det ser ut til at eksponering for blått lys (rundt 440 nm) og UVA-stråling (rundt 320 nm) kan øke risikoen for makuladegenerasjon.8

Flere studier har vist at eksponering for blått lys med lav intensitet kan skade netthinnen. Det samme gjelder for blått lys med høy intensitet og kort eksponeringstid (minutter, timer). Skader av slik korttidseksponering er omtalt som ”blålysfare” og dreier seg om lys med en frekvenstopp rundt 440 nm.8

Graden av skader på netthinnen avhenger av oksygenkonsentrasjonen og tilstedeværelse av antioksidanter i øyet.8

Mesteparten av de ultrafiolette (UV) strålene under 295 nm blir absorbert av hornhinnen, mens UVB- (280–315 nm) og UVA-strålene (315–400 nm) blir blokkert av linsa. En del av strålene med bølgelengder kortere enn 400 nm når imidlertid netthinnen. Dette gjelder særlig UVA-stråler sentrert rundt 320 nm. De som er mest sårbare for UVA-skader på netthinnen, er personer som mangler linse på ett øye fordi den er fjernet kirurgisk, for eksempel etter en operasjon av grå stær (katarakt).8

Basert på slik kunnskap diskuteres det om nye typer briller med gulfargede brilleglass kan brukes for å redusere skader av blått lys og UVA-stråling.8 Kommersielt finnes i dag et stort utvalg av briller for å blokkere blått lys fordi det gir et signal fra synsnervene til epifysen som hemmer frigjøring av søvnhormonet melatonin og derfor gjør oss våkne om kvelden. I Norge selger for eksempel både UnoVita4 og Baldron5 slike blålys-blokkeringsbriller. De spesialfargede glassene filtrerer ut den overflødige delen av blått lys fra TV, dataskjermer, smart-telefoner og bakgrunnsbelysningen i flatskjermer. Andre kilder til blått lys er fluoriserende lysstoffrør og ”energisparelamper”. 

Karotenoider

I den gule flekken finnes en rekke gule pigmenter i karotenoidfamilien, som lutein og zeaxantin. Deres maksimale absorpsjonsspekter ligger rundt 460 nm og fungerer som filtre for blått lys og UV-stråling. Disse karotenoidene fungerer også som antioksidanter. Omtrent halvparten av karotenoidene i netthinnen er lokalisert i den gule flekken.8

Et høyt nivå av karotenoider i netthinnen antas å kunne redusere risikoen for at skarpsynet svekkes når vi blir eldre. Forskning viser at karotenoidrik mat og/eller tilskudd av karotenoider kan redusere risikoen. La oss gi et par eksempler.

I en stor befolkningsundersøkelse analyserte forskerne i USA to store databaser som følger over 60 000 kvinner og 38 000 menn over tid. Alle deltakerne var 50 år eller eldre og hadde i utgangspunktet ikke skarpsynsvekkelse. Innholdet av karotenoider i blodet ble beregnet fra matinntaket før studien startet og ved oppfølginger underveis. Det viste seg at et høyt inntak av lutein/zeaxantin korrelerte med redusert risiko for å få framskreden skarpsynsvekkelse. Det ble også funnet en viss reduksjon i risikoen ved inntak av andre karotenoider. Forskerne mener at denne studien bør få myndighetene til å anbefale økt inntak av frukt og grønnsaker som er rike på karotenoider, for slik å bidra til redusert forekomst av framskreden skarpsynsvekkelse.6

En metaanalyse av 20 randomiserte, kontrollerte studier underbygger at tilskudd av lutein, zeaxantin og et tredje karotenoid som kalles meso-zeaxantin, kan være effektive for å øke tettheten av lyspigmenter i den gule flekken både hos personer med makuladegenerasjon og friske. Forholdet er doseavhengig.7

Risikofaktorer for makuladegenerasjon / 2020 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft
Human eye anatomy, retina, optic disc artery and vein etc. detailed illustration.

Antioksidanter

Som nevnt kan det se ut til at oksidative skader etter frie radikaler (oksidativt stress) er en del av sykdomsprosessen.8 Da kan det forventes at mat med høyt innhold av antioksidanter og/eller tilskudd av antioksidanter kan motvirke sykdomsprosessen. Den viktigste antioksidanten i plasma er vitamin C, men det er også en rekke andre antioksidanter som er spesielt viktige for netthinnen. Ha ellers i bakhodet at høyt inntak av karbohydrat hemmer opptaket av vitamin C i øyet. La oss kort se på noen studier som underbygger at antioksidanter kan motvirke sykdomsprosessen.

I en studie fra USA sammenliknet man 356 personer som var rammet av framskreden makuladegenerasjon det siste året med 520 kontrollpersoner med andre typer øyeproblemer.9 Det ble funnet at et høyere inntak av karotenoider var koblet med lavere risiko for makuladegenerasjon. Blant de ulike karotenoidene viste lutein og zeaxantin sterkest sammenheng med redusert risiko. Disse karotenoidene finnes særlig i mørke grønne bladgrønnsaker. Forskerne fant også at høyt inntak av en rekke karotenoidrike matvarer var koblet med redusert risiko. Dette gjaldt særlig spinat, grønnkål og liknende. I denne studien ble det ikke funnet noen tydelig kobling mellom inntak av betakaroten, vitamin C og E og redusert risiko, selv om høyere inntak av vitamin C kanskje reduserte risikoen. Konklusjonen ble at økt inntak av karotenoidrik mat, særlig mørke grønne bladgrønnsaker, ser ut til å kunne redusere risiko for å utvikle framskreden makuladegenerasjon.

LES OGSÅ  Laser mot makuladegenerasjon

En nederlandsk studie fulgte vel 5 800 personer som var i risikosonen for å utvikle makuladegenerasjon, i gjennomsnittlig åtte år.10 I utgangspunktet hadde man pålitelige kostholdsdata om nesten 4 800 av dem, men bare for drøyt 4 200 ved oppfølging. Jo høyere inntak av vitamin E og sink, desto lavere var risikoen for å ha utviklet skarpsynssvekkelse. For de som hadde høyere inntak enn midtverdien (medianen) av alle fire næringsstoffer som ble undersøkt – beta-karoten, vitamin C og E og sink – hadde 35 prosent redusert risiko. Inntaket kom både fra mat og kosttilskudd. Hvis man holdt de som tok kosttilskudd utenfor analysen, fikk man samme resultat. Konklusjonen var at disse fire antioksidantene reduserte risikoen for å utvikle makuladegenerasjon.

Vi skal for øvrig merke oss at ikke alle studier finner effekter av antioksidanter. En årsak kan være at tilskuddene har vært for små. Moderate tilskudd ser som forventet ikke ut til å ha påviselig effekt hos relativt velernærte personer. I en stor studie fra USA ble 3 640 deltakere i alderen 55–80 år fulgt over tid, i gjennomsnitt 6,3 år.11 Det ble trukket lodd om hvilken halvpart som skulle ta antioksidanter daglig, og hvilken halvpart som skulle ta placebo. Daglig dose antioksidanter var 500 mg vitamin C, 400 IE vitamin E, 15 mg betakaroten, 80 mg sink og 2 mg kobber. Øynene ble undersøkt før studien, årlig og ved studieslutt. Det var ingen forskjell i risiko for å rammes av makuladegenerasjon eller å få forverring mellom de som hadde fått antioksidanter og placebo. 

Hjerte- og karsykdom

I tillegg finner en rekke studier at høyt blodtrykk og hjerte- og karsykdom kan påvirke den gule flekk/makula i øyet.14 Noen trekker paralleller mellom kolesterolavleiring i årene ved hjerte- og karsykdom og den avleiringen av fettholdig drusen som skjer ved makuladegenerasjon.15 Slike avleiringer fører til at mindre blod kommer ut i små blodårer som forsyner viktige organer.

Fett

Noen studier har funnet korrelasjoner mellom høyt inntak av fett og økt risiko for at makuladegenerasjon skal utvikle seg til mer framskredne og alvorlige stadier. For eksempel gjelder det i én studie16 der høyt totalinntak av fett og høyt inntak av animalsk fett, av plantefett og av kunstig transfett korrelerer med økt risiko. Det samme gjaldt for undergruppene mettet, enumettet, flerumettet og transfett, mens økt inntak av fisk og nøtter motvirket trenden.

En faglig vurdering tilsier imidlertid at naturlige fettstoffer ikke bidrar til makuladegenerasjon, men at et høyt inntak av omega-6-fettsyrer (som er inflammasjonsfremmende) og kunstig transfettsyrer kan være involvert. At kunstige transfettsyrer er en risikofaktor, underbygges av annen forskning.17 Som vi skal se i de neste avsnittene, er imidlertid et relativt for lavt inntak av omega-3-fettsyrer i forhold til inntaket av omega-6-fettsyrer en mer realistisk årsaksfaktor.

Omega-3-fettsyrer

En rekke studier underbygger at omega-3-fettsyrer kan motvirke at den gule flekken svekkes. Vi skal spesielt se på én slik studie.

I 2014 ble det publisert en pilotstudie der testpersonene inntok 3,4 g eikosapentaensyre (EPA) og 1,6 g dokosaheksaensyre (DHA) daglig i seks måneder, altså relativt høye doser.19 En spiseskje på 15 ml Møllers tran inneholder til sammenlikning 3,6 g omega-3-fettsyrer, hvorav 1,2 g EPA og 1,8 g er DHA, i tillegg til små mengder av andre omega-3-fettsyrer. I tran finnes mye mer DHA i forhold EPA enn det som er brukt i denne pilotstudien. 

Bakgrunnen for studien var at dyreforsøk hadde vist gode effekter av slike tilskudd. Studien omfattet 25 pasienter i alderen 50–85 år (snitt 67 år) med tørr makuladegenerasjon med til sammen 40 øyne som var rammet. Pasientene ble fulgt opp hver sjette uke i tiden de tok tilskudd. Hos samtlige pasienter hadde tilskuddene ført til forbedring i synsskarpheten etter fire og en halv måned. Høye doser av omega-3-fettsyrer ser fra denne studien ut til å kunne motvirke makuladegenerasjon.19 

I studien fra 2014 begynte pasientene å få skarpere syn helt fra starten. Dette ble konstatert ved hjelp av et øyediagram med minkende skriftstørrelser i en kolonne med de største bokstavene øverst. Etter seks måneder kunne en tredel av pasientene se bokstaver tre linjer lavere enn ved starttidspunktet. En annen tredel så to linjer bedre, og de resterende fikk forbedring på bare én linje i diagrammet. Alle pasientene opplevde forbedret syn i forhold til det som ellers ville vært en normal progresjon av sykdommen, det vil si at de over tid gradvis ville se dårligere.

En innvending mot studien er at den manglet en kontrollgruppe som enten ikke fikk behandling eller fikk uvirksom behandling. Dette rokker imidlertid ikke ved det faktum at 25 mennesker i denne pilotstudien fikk bedre syn med slike tilskudd. Det hadde vært interessant å vite hvordan deltakernes fettsyrestatus var før og etter studien. Testpersonene befant seg imidlertid ved Middelhavet (Kypros) der fiskeforbruket generelt er høyt, slik at dette neppe hadde noen betydning.20

Som helsejournalisten Bill Sardi tidligere skrev i Helsemagasinet:20 “Studien er så overbevisende, spesielt når den ses i sammenheng med alle de positive fiskeoljestudiene som er gjennomført det siste tiåret […], at øyeleger nå burde være forpliktet til å anbefale hver eneste voksne å spise mer fisk eller – enda bedre: til å ta konsentrerte fiskeoljekapsler – for å bevare synet i hele sin pensjonisttilværelse.”

Som Sardi skrev, indikerer alle kliniske studier med fiskeolje publisert i perioden 2000–2013 – med unntak av én21 – at fiskeolje bremser eller motvirker tørr makuladegenerasjon. I unntaksstudien var det brukt en lavere dose omega-3-fettsyrer (650 mg EPA, 350 mg DHA) enn i tidligere studier. I tillegg til 2014-studien nevner Sardi 17 humanforsøk som har funnet effekt av omega-3-fettsyrer mot tørr makuladegenerasjon. Dessuten var deltakerne i kontrollgruppa i unntaksstudien godt ernærte og spiste trolig mye fisk. Hver deltaker fikk i seg opptil 720 mg fiskeolje daglig fra kostholdet. Dermed er det ikke rart at denne studien ikke finner effekter av tilskudd av omega-3-fettsyrer.20

LES OGSÅ  Lovende behandling av makuladegenerasjon

Karbohydrater

Flere studier underbygger hypotesen at karbohydrater som gir en rask blodsukkerstigning, er en uavhengig risikofaktor for utvikling av makuladegenerasjon.

I en studie undersøkte forskere en database over amerikanske sykepleieres øyehelse og koblet dette mot kostholdsdata.22 Et høyt inntak av ”raske” karbohydrater (sukker, raffinerte kornprodukter, kokte poteter, søte frukter) hang sammen med tidlige stadier av makuladegenerasjon, spesielt abnormiteter i pigmentene i netthinnen, mens totalinntaket karbohydrater ikke gjorde det. Verken inntaket av ”raske” karbohydrater eller totalt inntak av karbohydrater var koblet med avsetninger av drusen. Studien indikerer at ”raske” karbohydrater kan være en uavhengig risikofaktor for makuladegenerasjon.

I en annen studie fulgte man nesten 4 000 mennesker i gjennomsnitt åtte år.23 De som hadde et høyt inntak av ”raske” karbohydrater, hadde hatt større forverring av tilstanden i øynene enn de som hadde spist lite. Forskerne konkluderte at personer som var i risikosonen for å utvikle framskreden makuladegenerasjon, med fordel kan spise mindre ”raske” karbohydrater.

Kosthold og mangel på visse næringsstoffer må ses samlet

Siden en rekke studier indikerer at et høyglykemisk kosthold og mangler på en rekke næringsstoffer påvirker risikoen for å utvikle makuladegenerasjon, ønsket amerikanske forskere i 2009 å se disse kostholdsfaktorene samlet.24 De analyserte data fra drøyt 4 000 personer som er med i en undersøkelse om aldersrelaterte øyesykdommer. Forskerne fant at et lavt inntak av ”raske” karbohydrater og høyt inntak av en rekke andre næringsstoffer, korrelerte med størst reduksjon av risiko for forekomst av drusen og framskreden makuladegenerasjon. Disse næringsstoffene var vitamin C og E, sink, lutein/zeaxantin og omega-3-fettsyrene DHA og EPA. Betakaroten syntes ikke å ha noen effekt på utfallet.

De samme forskerne brukte data fra nesten 3 000 personer som er med i en undersøkelse om aldersrelaterte øyesykdommer, for å undersøke om kostholdet og næringsstoffene kan ha påvirket utviklingen av sykdom over den åtteårsperioden de ble fulgt.25 Hos dem som hadde påvist tidlige tegn på makuladegenerasjon, var det mindre videreutvikling av sykdommen enn hos dem som spiste mye av omega-3-fettsyren DHA. Tilskudd av vitamin C og E, sink, lutein/zeaxantin, lavt inntak av ”raske” karbohydrater og høyt inntak av DHA og EPA så ut til å redusere risikoen for at sykdommen utviklet seg til framskredne og mer alvorlige stadier. Tilskudd av betakaroten korrelerte med økt risiko for utvikling til framskreden makuladegenerasjon.

Generelt er det bedre å forebygge sykdom enn å behandle i ettertid, og dette gjelder særlig makuladegenerasjon. Helsevesenet har ingen virksom behandling for den tørre formen og kun kostbare injeksjoner for dem som rammes av den våte formen. (Aftenposten avdekket imidlertid i 2018 at disse injeksjonene ikke trenger å være så dyre som farmasøytisk industri ønsker.26) På denne bakgrunnen har en gruppe amerikanske forskere gått gjennom en rekke studier om kosthold, næringsstoffer og makuladegenerasjon.28 De kommer til at et kosthold rikt på frukt og grønnsaker, med tilstrekkelig fisk, understøtter god netthinnehelse. Tilskudd kan vurderes i fravær av regelmessig inntak i kostholdet av omega-3-fettsyrer og flere mikronæringsstoffer. Lavt inntak av ”raske” karbohydrater er også sentralt. En generelt sunn livsstil er hensiktsmessig for å forebygge makuladegenerasjon og for at sykdommen ikke skal utvikle seg til mer alvorlige stadier.

Avrunding

Det er liten tvil om at kosthold og næringsstoffer både kan bidra til å forebygge makuladegenerasjon og motvirke at sykdommen utvikler seg til mer alvorlige stadier. Selv om resultatene fra ulike studier varierer litt når det gjelder hvilke næringsstoffer som har effekt, er det stor grad av samsvar mellom dem, Varierende resultater kan forventes fordi folks behov kan være ulike. I studier av virkningene av kosttilskudd kan både dosen og de forbindelsene som brukes av gitte vitaminer eller mineraler, variere. Dette påvirket utfallet. Både for lave doser og noen forbindelser kan være uvirksomme mens høye doser eller andre forbindelser kan fungere utmerket.

Ideelt sett bør hver enkelt testes og utredes for å finne ut deres individuelle behov for ulike næringsstoffer. Hvis dette er vanskelig å gjennomføre, er beste tommelfingerregel å spise et lavglykemisk kosthold (lite ”raske” karbohydrater) med en del grønnsaker og noe frukt, daglig å få i seg DHA og EPA gjennom kostholdet og/eller ta tilskudd og supplere med generøse doser karotenoider, særlig lutein og zeaxantin, gramdoser av vitamin C, noen hundre milligram naturlig vitamin E og sink. I tillegg til å forebygge utvikling av skarpsynssvekkelse vil denne typen kosthold bidra til å forebygge et vidt spekter av andre livsstilssykdommer, for eksempel hjerte- og karsykdom og diabetes type 2.

Det er også mulig å redusere belastningen av blått lys, for eksempel ved hjelp av briller med gult glass. Brukt om kvelden kan de også bedre søvnen.

Sink 

Den amerikanske legen Melwyn Werbach har lenge anbefalt sink som viktigst å gi tilskudd av for folk med makuladegenerasjon. Hovedgrunnen er at netthinnen inneholder mer sink per vektenhet enn noen annen del av kroppen. Hvis man har lite sink i kroppen, har man ofte redusert aktivitet av enzymet katalase – som omdanner hydrogenperoksid til oksygen og vann – i vevene i den gule flekken. Redusert aktivitet av katalase er koblet med makuladegenerasjon.12

I en studie av 150 pasienter bevarte de som fikk sink i ett eller to år, synsskarpheten bedre enn de som fikk placebo.13 

Advarsel mot billige planteoljer 

Legen Paul Beaumont fra Den australske makuladegenerasjonsforeningen er sterkt kritisk til  omega-6-rike planteoljer av lav kvalitet. Han mener at flasker med slike planteoljer bør utstyres med en advarsel på linje med advarselsteksten som ved lov skal være påført  sigarettpakker: ”Planteoljer kan føre til makuladegenerasjon”.18:409

LES OGSÅ  Fiskeolje mot dårlig syn

Koenzym Q10 

Det kan se ut til at dårlig fungerende mitokondrier – cellenes “energifabrikker” – kan spille en sentral rolle i utviklingen av makuladegenerasjon. På denne bakgrunn er det gjennomført en klinisk studie der det ble trukket lodd om hvilken halvpart som skulle få tilskudd av en kombinasjon av 100 mg acetyl-L-karnitin, 530 mg omega-3-fettsyrer og 10 mg koenzym Q10 og hvilken halvpart som skulle få en kapsel uten virkestoffer. Flere parametere for skarpsynsfunksjonen viste bedring i behandlingsgruppa. Bare én av 48 som fikk tilskudd opplevde forverring av synet, mens ni av 53 i placebogruppa gjorde det. Arealet som var dekket av drusen, ble også redusert i behandlingsgruppa. Studien underbygger at denne kombinasjonen av næringsstoffer kan være egnet for å motvirke makuladegenerasjon.28

Melatonin 

”Søvnhormonet” melatonin er også en antioksidant. Det produseres av pinjekjertelen og i netthinnen og frigjøring blokkeres av lys som treffer øyet. Produksjonen har tendens til å bli lavere når man blir eldre. Melatonin påvirker øyepigmentering og derfor mengden lys som når synsreseptorene i øyet. Kinesiske forskere studerte 100 pasienter som enten hadde tørr eller våt makuladegenerasjon. De fikk 3 mg melatonin hver natt i kombinasjon med 50 mg sink og 50 µg selen. Etter seks måneder var de fleste pasientenes synsskarphet stabil. Tilstanden hadde ikke blitt verre, noe som avviker fra sykdommens naturlige forløp.29

Kilder:

1. Sandvig K. Makuladegenerasjon. Store medisinske leksikon 16.3.2018. https://sml.snl.no/makuladegenerasjon (15.11.2019).

2. Sofat R, Casas JP, Webster AR mfl. Complement factor H genetic variant and age-related macular degeneration: effect size, modifiers and relationship to disease subtype. International Journal of Epidemiology 2012; 41: 250–62.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22253316

3. Velilla S, Garcia-Medina JJ, Garcia-Layana A mfl. Smoking and age-related macular degeneration: review and update. Journal of Ophthalmology 2013: 2013; 895147. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24368940

4. https://shop.unovita.com/elektromagnetisk-straling/stralinlgsbeskyttelse/beskyttelses-briller.html

5. https://baldron.mamutweb.com/Shop/List/Briller/239/1

6. Wu J, Cho E, Willett WC mfl. Intakes of lutein, zeaxanthin, and other carotenoids and age-related macular degeneration during 2 decades of prospective follow-up. JAMA Ophthalmology 20154; 133: 1415–24. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26447482

7. Ma L, Liu R, Du JH mfl. Lutein, zeaxanthin and meso-zeaxanthin supplementation associated with macular pigment optical density. Nutrients 2016; 8: 426. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/27420092

8. Algvere PV, Marshall J, Seregard S. Age-related maculopathy and the impact of blue light hazard. Acta Ophthalmologica Scandinavica 2006; 84: 4–15. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16445433

9. Seddon JM, Ajani UA, Sperduto RD mfl. Dietary carotenoids, vitamins A, C, and E, and advanced age-related macular degeneration. Eye Disease Case-Control Study Group. JAMA 1994; 272: 1413–20. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7933422

10. van Leeuwen R, Boekhoorn S, Vingerling JR mfl. Dietary intake of antioxidants and risk of age-related macular degeneration. Journal of the American Medical Association 2006; 294: 3101–7. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16380590

11. Age-Related Eye Disease Study Research Group. A randomized, placebo-controlled, clinical trial of high-dose supplementation with vitamins C and E and beta carotene for age-related cataract and vision loss: AREDS report no. 9. Archives of Ophthalmology 2001; 119: 1439–52. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11594943

12. McTaggart L, Hubbard B. For your eyes only. What Doctors Don’t Tell You 2019; november: 3.

13. Newsome DA, Swartz M, Leone NC. Oral zinc in macular degeneration. Archives of Ophthalmology 1988; 106: 192–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/3277606

14. Pennington KL, DeAngelis MM. Epidemiology of age-related macular degeneration (AMD): associations with cardiovascular disease phenotypes and lipid factors. Eye and Vision 2016; 3: 34. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/28032115

15. Montana C. Reversing the sightstealer. What Doctors Don’t Tell You 2019; november: 60–8.

16. Seddon JM, Cote J, Rosner B. Progression of age-related macular degeneration: association with dietary fat, transunsaturated fat, nuts, and fish intake. Archives of Ophthalmology 2003; 121: 1728–37. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/14662593

17. Chong EWT, Robman LD, Simpson JA mfl. Fat consumption and its association with age-related macular degeneration. Arch Ophthalmol 2009; 127: 674–80. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19433719

18. Groves B. Trick and treat: how ’healthy eating’ is making us ill. London: Hammersmith, 2008.

19. Georgiou T, Neokleous A, Nicolaou D mfl. Pilot study for treating dry age-related macular degeneration (AMD) with high-dose omega-3 fatty acids. PharmaNutrition 2014; 2: 8–11.

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S221343441300042X

20. Sardi B. Fiskeolje mot dårlig syn. VOF 2014; 5 (1): 86–9. Lenke til originalen: http://orthomolecular.org/resources/omns/v09n28.shtml

21. The Age-Related Eye Disease Study 2 Research Group. Lutein + zeaxanthin and omega-3 fatty acids for age-related macular degeneration: the Age-Related Eye Disease Study 2 (AREDS2) randomized clinical trial. JAMA 2013; 309: 2005-15. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23644932

22. Chiu C-J, Hubbard LD, Armstrong J mfl. Dietary glycemic index and carbohydrate in relation to early age-related macular degeneration. American Journal of Clinical Nutrition 2006; 83: 880–6.

23. Chiu C-J, Milton RC, Klein R mfl. Dietary carbohydrate and the progression of age-related macular degeneration: a prospective study from the Age-Related Eye Disease Study. American Journal of Clinical Nutrition 2007; 86: 1210–8. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17921404

24. Chiu C-J, Milton RC, Klein R mfl. Dietary compound score and risk of age-related macular degeneration in the age-related eye disease study. Ophthalmology 2009; 116: 939–46.

https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19410952

25. Chiu C-J, Klein R, Milton RC mfl. Does eating particular diets alter the risk of age-related macular degeneration in users of the Age-Related Eye Disease Study supplements? British Journal of Ophthalmology 2009; 93: 1241–6. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/19508997

26. Strand T, Røssum E. Med øye for profitt. Aftenposten 28.4.2018: 4–10. https://www.aftenposten.no/a-magasinet/i/wELqkd/med-oeye-for-profitt

27. Schleicher M, Weikel K, Garber C mfl. Diminishing risk for age-related macular degeneration with nutrition: a current view. Nutrients 2013; 5: 2405–56. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23820727

28. Feher J, Kovacs B, Kovacs I mfl. Improvement of visual functions and fundus alterations in early age-related macular degeneration treated with a combination of acetyl-L-carnitine, n-3 fatty acids, and coenzyme Q10. Ophtalmologica 2005; 219: 154–66. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15947501

29. Yi C, Pan X, Yan H mfl. Effects of melatonin in age-related macular degeneration. Annals of the New York Academy of Sciences 2005; 1057: 384–92. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16399908

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner