Skip to main content

Rusdebatten er utsultet på matprat

Politikere og hjelpeapparat bør sammen gå inn for at rusmisbrukere får tilrettelagt individuelle tiltak slik at hver enkelt sikres god ernæring og tryggere forhold til andre mennesker. Dette er nødvendig dersom de skal fungere godt i hverdagen.

Tekst Mone Eli Sæland     Foto Shutterstock og Jon Marius Nilsson

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Bearbeidet versjon»]Dette er en bearbeidet versjon av en artikkel som har stått i Aftenposten.1[/gdlr_box_icon]

Det er lovende at rusdebatten har nådd et høyt nivå, både faglig og forvaltningsmessig. Forskning har gradvis bekreftet det helt selvfølgelige, men hittil forsømte, at rusmisbrukere har de samme grunnleggende behov som alle andre. Og i synlige situasjoner benytter politikere og andre myndighetspersoner gjerne anledningen til å fremme fokus på en bedre rusomsorg. Likevel savner jeg at politikere og hjelpeapparat sammen faktisk går inn for tilrettelegging av individuelle tiltak også med hensyn til mat og måltider, slik at hver enkelt rusmisbruker får anledning til å fungere godt i sitt eget liv.

Det er viktigere at rusmisbrukere blir godt ernært enn at de blir rusfrie! En velernært kropp tåler påkjenningene fra rus og infeksjoner bedre enn en som er feilernært. God ernæringsstatus gjør at selve avrusningen sannsynligvis også blir mindre plagsom, slik at terskelen for å la seg avruse blir lavere. Det i seg selv kan forebygge ulykker, skader og sykdom.

Mat er viktig for å tåle påkjenninger

Rusmidler påvirker hele kroppen på ulike måter: de demper smerte, hever depresjoner, roer ned, reduserer følsomhet, gjør usårbar, letter veien til transetilstander og maksimerer nytelse. Hjernens sentere for lystopplevelse (nukleus accumbens), for skrekk og gru (amygdala) og for valg av tankebilde (hippocampus), står særlig sentralt i dette. Helt avgjørende er også senteret for hemming (prefrontal cortex). Det må dempes slik at fornuften ikke griper for mye inn og setter en stopper for rus og rusopplevelser. Rusmidler overstimulerer hjernens belønningssystemer på unaturlige måter og gir tilgang til opplevelse som ellers er utenfor rekkevidde, men demper ikke behovet for livsviktige næringsstoffer. Tvert imot! Jo mer narkotiske stoffer som pumpes gjennom systemet, dess viktigere blir det med mat og kosttilskudd for å tåle påkjenningen.

LES OGSÅ  Helhetsterapi

Forskning har avdekket 100 prosent feilernæring blant gatenarkomane i Oslo. Alle manglet ett eller flere vitaminer.2 Særlig uttalt var mangel på vitamin D, B6, B12 og mineralene jern og selen. Videre hadde de mangel på fett og dermed livsviktige fettsyrer. Det er nærliggende å tenke at mangel på flere livsviktige næringsstoffer kan være en kritisk faktor for overlevelse ved ekstreme påkjenninger som for eksempel overdose. Mangel på essensielle aminosyrer kan være en tilsvarende begrensende faktor for overlevelse.

Marginaliserte rusmisbrukerne klarer ikke å passe maten selv. Hva slags planer har det offentlige for å innfri rusmisbrukeres rettigheter til nok god og sunn mat?

Politiet skrev ut en bot på 2 millioner kroner, som Oslo kommune godtok i november 2016. En dame i 60-årene døde av matmangel etter hjemsendelse fra sykehjem. Hva slags sanksjoner kan politiet pålegge kommunen for ikke å passe på rusmisbrukere?

Rusdebatten er utsultet på matprat / 2017 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Omsorg uten sunn mat er ikke ekte omsorg

Rusavhengighet bunner i forstyrrede måter å tenke, føle, bedømme og aksjonere på, kombinert med ernæringsmangler. Dette dreier seg om en hjernesykdom som ofte er utløst av stress og mangel på ekte omsorg. Omsorg uten mat er ingen ekte omsorg. Vårt forhold til mat, til andre og oss selv vil alltid prege livet på avgjørende måter. Narkomani er plaster på såret selvfølelse, flukt fra smerte og uro og et liv som ble for vanskelig.

Rusmisbrukere har ofte ekstremt høyt sukkerinntak

Store mengder sukker frigjør endorfiner og gir rusopplevelse. Opptil 30 til 40 prosent av matens energiinntak fra sukker er ikke uvanlig blant rusmisbrukere.3 Det fortrenger inntaket av livsviktige næringsstoffer, øker mottakeligheten for infeksjoner, diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom.

LES OGSÅ  Lavkarbokosthold motvirker infeksjoner

Rusmisbrukere rammes 10–20 år tidligere av livs-stilssykdommer, enda de har lave kolesterolverdier. [Som kanskje er en bidragende årsak til sykdom, red. anm.] Mangel på sunn mat, vitaminer, mineraler, essensielle fettsyrer og aminosyrer må nok ta en stor del av skylda for dette.

Potensialet i mat for god rehabilitering

Rusmidler erstatter og undertrykker kroppens egen produksjon av stresshormoner. Det er derfor tunge heroinister blir som aspeløv når de legger bort nåla. Mindre karbohydrater og mer fett i maten og moderat fysisk aktivitet øker kroppens produksjon av stresshormoner, og dermed energinivået.

Faste måltider og faste treningstider kan brukes til å lære system og struktur. En forutsetning for å kunne fungere i siviliserte samfunn.

Mat kan også bety mestring

For å sikre slekters gang er vi helt avhengige av vann, mat, seksuell omgang, omsorg for avkom og sosial interaksjon med artsfrender. Motivert av kroppens belønningssystemer, som etter innsatsen sørger for at vi føler oss vel og verdsatt.

Ubehag fra abstinens kan alternativt dempes med overstimulering av hjernens belønningssystemer via intensiverte forhold til mat og seksualpartnere. Ukontrollert vektoppgang er fryktet under rehabilitering, også fordi langvarig underernæring gir redusert forbrenning. En annen fluktvei er overerotisk utfoldelse, iscenesatt som multiple forelskelser. Et dårlig utgangspunkt for normal resosialisering.

Rusavhengige under rehabilitering har et brennende ønske om å skaffe seg venner utenfor rusmiljøet. Opplæring i matlaging gir ikke bare mulighet til bedre ernæringsstatus for den enkelte, men også til mestringsopplevelse og felles måltider med venner!

Rusmisbrukere og ”oss andre”

Våre medmennesker i periferien av velferdssamfunnet, på stadig flukt fra abstinens, kreditorer og politi, har en slitsom tilværelse. Det blir lite tid til planlegging av matinnkjøp og måltider. Under et møte i Helsedirektoratets regi uttalte en representant forleden: ”Det er mange hjelpere der ute, men det er lite hjelp å få!”

LES OGSÅ  Sukker og psykisk ubalanse

Under pilotstudien til min doktorgrad om matvaner og ernæringsstatus hos gatenarkomane svarte en ung dame kontant på mitt spørsmål om hun følte seg bedre etter et ordentlig måltid: ”Skulle´re lissom værra no´n forskjell på vårs rusfolk og dere andre?!”

Mitt budskap er enkelt, men samtidig vanskelig nok: sørg for at rusmisbrukere får i seg nok god og sunn mat til å tåle de påkjenninger deres livsstil utsetter dem for – uansett om de for tiden ruser seg eller ikke. Det har de rett til!

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om artikkelforfatteren»]Mone Sæland er utdannet husstellærer (Stabekk høgskole, 1977) og klinisk ernæringsfysiolog (Universitetet i Gøteborg, 1980). Hun har hovedfag i ernæring (Stabekk høgskole, 1995) og doktorgrad i ernæring (Medisinsk fakultet, UiO, 2014). Sæland er førsteamanuensis ved Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus. E-post: moneeli.saeland@hioa.no[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Sæland ME. Rusdebatten er utsultet på matprat. Aftenposten 5.12.2016: 14. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Gi-rusmisbrukere-mat–uavhengig-av-om-de-slutter-eller-fortsetter-med-stoff–Mone-Eli-Saland-610333b.html

2.  Sæland ME. Eating on the Edge. A study focusing on dietary habits and nutritional status among illicit drug addicts in Oslo, Norway. Dissertation submitted to the Faculty of medicine, University of Oslo. 2014. https://www.duo.uio.no/handle/10852/38902

3.  Saeland M, Haugen M, Eriksen F-L mfl. High sugar consumption and poor nutrient intake among drug addicts in Oslo, Norway. British Journal of Nutrition 2011; 105: 18–24. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20880416


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner