En avhandling viste at saktevoksende kylling ble mindre rammet av hjerte- og karsykdom.

Doktoravhandlingen til Merete Forseth viser at kyllinger som hadde lavere veksthastighet, var mer robuste. Kyllingene ble mindre rammet av hjerte- og karsykdom og tålte bedre transport under varierende klimaforhold.

Forseth har undersøkt sykdomsforekomst og dødelighet hos de to kyllingtypene Ross308 og HubbardJA787. Hubbard vokser saktere enn Ross. Formålet med studiene var å øke kunnskapen om helsen til slaktekyllinger med ulik veksthastighet under vanlige produksjonsforhold.

Omfatter 60 millioner kyllinger

Studiene omfatter om lag 60 millioner kyllinger av disse to kyllingtypene, og dataene omfatter registreringer fra tidsperioden 2015–2021. Dataene er hentet fra Norsk Kylling, som gikk over fra Ross til Hubbard i 2018.

Forseth undersøkte dødelighet både på gårdene og under transport. I tillegg undersøkte hun de vanligste årsakene til at kyllinger blir kassert på grunn av sykdom på slakteriet. I tillegg vurderte Forseth skader på kyllingenes tråputer, det som kalles tråputeskåre.

Forseth er fagsjef for dyrevelferd i Norsk Kylling og har tatt en PhD ved NMBU Veterinærhøgskolen. Hun forsvarte sin avhandling i slutten av november 2024.

Vår kommentar:

Det er forbrukerne som av dyrevelferdshensyn har presset på for å få mer saktevoksende kylling. Dette har ført til en stadig større andel saktevoksende slaktekyllinger i europeisk produksjon. Denne utviklingen er positiv. Å avle på kyllinger for å få økt veksthastighet og dermed økte inntekter for produsentene, har gått ut over dyrenes velferd.

Derfor er muligheten til å kjøpe saktevoksende kyllinger velkomment, og det er å håpe av stadig flere forbrukere faktisk kjøper slik kylling. IM                                                            

Aktuelt fra Helsemagasinet

• 
  Mat-Norge i rødt, hvitt og blått – kjøttets fargekart på villspor
• 
  Sau og kylling – ytterpunkter til ettertanke i grasnasjonen Norge