Kategorier
SCENAR – russiske kosmonauters hemmelige ”våpen”
SCENAR er et håndholdt behandlingsapparat oppfunnet av russiske forskere i forbindelse med romkappløpet med Vesten. Det ble utviklet for å holde kosmonautene friske mens de reiste vektløst i bane rundt jorda. Teknologien er seinere videreutviklet og forbedret en rekke ganger. Det ble opprinnelig brukt for smertelindring, men brukes nå mot et vidt spekter av plager og sykdommer.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Iver Mysterud Foto Paul Lowe (www.scenartherapist.co.uk)
SCENAR står for ”Self Controlled Energo-Neuro Adaptive Regulator”. Det batteridrevne, håndholdte apparatet på størrelse med en fjernkontroll for TV sender elektriske impulser gjennom huden.1:63 Apparatet leverer en form for ”strømterapi” der et svakt elektrisk signal anvendes på huden der man kjenner smerte, men også mot andre feilfunksjoner og på soner forbundet med slike områder.2
Apparatet sender elektriske signaler til nervemottakere i huden, og derfra går signalet videre via nervebanene i ryggmargen til hjernen. Hjernen og nervesystemet sender tilbakemelding til områdene som behandles og utløser bølger av signalstoffer eller kjemiske budbringere. Noen av disse (endorfiner) virker smertedempende.2
Hovedmålet med SCENAR-terapi er å få hjernen til å utskille nok signalstoffer til å lindre smerte og sette i gang helbredelse.3 Apparatet plasseres direkte på huden, der den registrer elektromagnetiske signaler, avleser hudresponsen. En avansert programvare sender et modifisert signal tilbake til kroppen.1:443
Terapeuten bestemmer hvor apparatet skal plasseres ved å se etter ”avvik” på hudoverflaten, slik som rødhet, nummenhet, at apparatet henger litt igjen når det dras over huden, eller en forandring i lyden fra apparatet. Erfaringer tilsier at kroppens naturlige helbredelsesprosesser stimuleres ved å behandle slike ”avvik”. 1:445
Terapien virker både lokalt ved å stimulere huden, muskler og blodårer og systemisk ved å regulere nerve- og hormonsystemer.3
SCENAR hjelper kroppen til å fokusere på problemområder og stimulerer den en gang i sekundet.2 Apparatet kombinerer moderne teknologi med prinsipper fra østlig og tradisjonell kinesisk medisin. 1:431;4
Det finnes en rekke forskjellige modeller – fra avanserte ”profesjonelle” til enklere apparater til hjemmebruk for pasienter.1:441
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»SCENAR versus PEMF»]Ved terapeutisk bruk av pulserende magnetfeltterapi (PEMF) induseres meget svak strøm i kroppsvev ved hjelp av elektromagnetiske felter. Også SCENAR induserer meget svak strøm i kroppen. Selv om enkelte PEMF-apparater har en tilbakekoblingsfunksjon som justerer signalet basert på kroppens respons, er det typiske for SCENAR at den gjør nettopp dette. Det påstås at SCENAR er i stand til å etterlikne kroppens egne elektromagnetiske signaler, avdekke avvikende frekvenser og automatisk justere utsignalene for å korrigere slike avvik.5[/gdlr_box_icon]
Historikk
SCENAR ble oppfunnet på 1970-tallet av dr. Alexander Karasev, som i dag leder LET medisinske forskningslaboratorium i Taganrog i Russland. Hans ideer for et apparat som på effektivt vis kunne stimulere kroppens helbredelsesevne, ble raskt tatt tak i bruk av det hemmelige russiske romfartsprogrammet. Teknologien kunne bidra til å holde kosmonautene i form under lange opphold i rommet. I tillegg ga teknologien muligheter for medisinsk behandling for en rekke lidelser uten bruk av medikamenter.4,5
Karasev var i mange år del av det medisinske teamet ved treningssenteret for kosmonauter i Star City nær Moskva, der teknologien ble utviklet. I løpet av patentprosessen ble flere andre forskere involvert, inkludert professor Alexander Revenko, som er spesialist i nevrologi og psykoterapi.5
I 1986 hadde det første SCENAR-apparatet passert tekniske og kliniske forsøk og ble tillatt av Det medisinske rådet i Sovjetunionen for poliklinisk og privat bruk.1:74;6 Da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991, ble teknologien kommersialisert og fant veien til Europa og derfra til resten av verden.4,5
Prototypen på SCENAR var klar i 1976, og i 2011 godkjente Mat- og medikamentdirektoratet i USA (FDA) apparatet for behandling av akutt, kronisk og postoperativ smerte.1:56 I USA er SCENAR nå klassifisert som et medisinsk apparat i klasse II.1:441
Virkningsmekanisme
SCENAR-apparater sender elektriske impulser i milliampere (mA; tusendels ampere) inn i kroppen via elektroder som holdes mot huden. Maksimal strømstyrke varierer fra apparat til apparat, men er vanligvis ikke sterkere enn 70–85 mA. De elektriske impulsene varer omkring fem sekunder, har en frekvens større enn 15 Hz og kan vanligvis høres.5
Signalene som sendes til kroppen, etterlikner naturlige nervesignaler og gjenkjennes av både hjernen og resten av kroppen.5
Det er imidlertid SCENARs tilbakekoblingsmekanisme for biologiske signaler – dens biofeedback-funksjon – som påstås å være så god. Apparatet sender ikke bare ut elektriske signaler som aksepteres av nervesystemet og lett tolkes av hjernen, men kan også lese kroppens reaksjon sekund for sekund, og justere utsignalene basert på kroppens behov.5
Impulsene fra SCENAR er ment å styrke den naturlige balansen i kroppen ved å stimulere nervesystemet til å produsere signalstoffer. Disse holder kroppen i balanse og gjenoppretter kroppens naturlige tilstand så helbredelse blir mulig. Uten disse signalstoffene tilpasser kroppen seg og ”holdes fast” i en sykdomstilstand. Dermed vil deler av kroppen bli blokkert fra kommunikasjon med det energisystemet som holder det i balanse. SCENAR fører ”dialog” med de blokkerte områdene ved å sende en ny strøm av informasjon. Så snart kommunikasjonen i kroppen er gjenopprettet, begynner de områdene som har manglet tilgang på informasjon, å fungere igjen.1:446
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»SCENAR versus TENS»]Både transkutan elektrisk nervestimulering (TENS) og SCENAR brukes for å dempe smerter, men effekten av SCENAR varer mye lenger enn effekten av TENS.5
TENS blokkerer midlertidig smertebanene til hjernen og kan være nyttig for eksempel under en fødsel.2
SCENAR-signalene varierer så mye at hjernen/kroppen ikke blir tilvendt dem og kobler dem ut, noe som kan skje med TENS.5 TENS krever stadig gjentakelse for at kroppen ikke skal venne seg til signalene.2
TENS stimulerer de største nervene i kroppen (A- og B-fibre), som igjen produserer kjemiske signalstoffer i nervesystemet. Dette dreier seg om aminer, for eksempel acetylkolin og noradrenalin, og aminosyrer som for eksempel alanin, cystein og glutaminsyre. Disse signalstoffene har kortvarige fysiologiske effekter. SCENAR stimulerer imidlertid også de mer langsomme C-fibrene i sentralnervesystemet og det perifere nervesystemet, som utgjør rundt 85 prosent av alt nervevev i kroppen. Fordelen ved å påvirke C-fibre er at de finnes over alt og har mye større potensial enn A- og B-fibre når det gjelder å frigjøre signalstoffer. Stimulering av C-fibre bidrar til produksjonen av nevropeptider, for eksempel enkefalin, nevrotensin og bradykinin, og endorfiner (endogene opioide nevropeptider), for eksempel dopamin og serotonin, og en rekke andre stoffer som påvirker hjernen.4,5[/gdlr_box_icon]
Bruksområde
Apparatet markedsføres primært for en rekke forskjellige typer smertetilstander – akutt, kronisk og etter kirurgi.1:47 Det har imidlertid et mye videre bruksområde enn smertebehandling. Som påpekt i et engelsk helsemagasin, kan det være lettere å spørre hva SCENAR ikke kan brukes til.5
Russiske erfaringer tilsier at SCENAR er mindre effektiv i behandling av hudproblemer og kreft,5 men at det har effekt ved problemer i fordøyelsessystemet, hjerte- og karsystemet, respirasjonssystemet, muskel- og skjelettsystemet, urinveis- og reproduksjonssystemet, nerve-, immun- og kjertelsystemet, ernærings- og stoffskiftesystemet.1:49;4 Det brukes også ved tannproblemer og sykdommer i munnhulen.
Det er for eksempel klinisk erfaring for at SCENAR har god effekt ved hjertesvikt, slitasjegikt, endometriose, ulike betennelsestilstander, depresjon, søvnproblemer, posttraumatisk stresslidelse og AD/HD.5 Apparatet er formelt ikke godkjent for behandling av alle disse sykdommene og tilstandene, men terapeuter med erfaring i smertebehandling, har oppdaget at også andre plager har forsvunnet i kjølvannet av behandlinga.5
På en del tyske sykehus brukes SCENAR på pasienter før og etter operasjoner for å redusere opphovning og hjelpe dem til raskere å komme seg på beina og lege sår, og dermed til raskere rehabilitering.7 To tyske leger anbefaler bruk av SCENAR på sykdomstilstander i muskel- og skjelettsystemet, nervesystemet, øvre og nedre luftveier, fordøyelseskanalen, urinveiene og kjønnsorganene, sanseorganene, immunsystemet, huden, hormon-, hjerte- og karsystemet.8
At SCENAR kan ha effekter ved så vidt forskjellige tilstander, er verken merkelig eller utenkelig fordi en viktig virkningsmekanisme er frigjøring av signalstoffer som påvirker hele kroppen. SCENAR motvirker også inflammasjoner,1:51 noe som kan være en medvirkende årsak til at man ser positive effekter ved en rekke ulike lidelser. Svært mange kroniske lidelser involverer inflammasjon.
Ytterligere virkningsmekanismer
1) SCENAR anvendes på huden og stimulerer alle strukturer i huden. Huden utvikler seg fra samme embryologiske lag som nervesystemet. Dette gjør det mulig å behandle indre organer ved å stimulere reflekssoner på overflaten av huden. 2) Apparatets signaler sendes via akupunkturmeridianer og nevrologiske soner. 3) SCENAR fjerner gjentakende mønstre i nervesystemet. 4) Apparatet virker langs oppadgående nervebaner i ryggmargen og påvirker hjernebarken. Dette fører igjen til formidling av impulser via utgående nervebaner fra hjernebarken, noe som igjen gir en reaksjon i organene som er assosiert med refleksområdet på huden. 5) SCENAR virker direkte på lokale ryggmargsreflekser. 6) Apparatet gjenoppretter normal resonans i membraner.1:48
Trygt
Styrken på SCENAR-impulser tilsvarer kroppens nerveimpulser og er derfor trygge.1:53;4 Apparatet kan brukes av folk i alle aldre, og nesten alle vil respondere.1:53;2 I løpet av de rundt 30 årene som er gått siden SCENAR ble utviklet, har ingen rapportert om negative bivirkninger.2 Det oppstår imidlertid ofte positive bivirkninger av behandling, for eksempel bedre søvn eller følelse av avslappethet og økt velvære.2
Kontraindikasjoner
Apparatet må ikke brukes av personer med pacemakere, hjerteflimmer eller som er påvirket av rusmidler.1:48
Av ulike grunner kan imidlertid noen terapeuter foretrekke ikke å behandle visse andre tilstander. For eksempel har den britiske terapeuten Paul Lowe valgt ikke å behandle kreft og andre livstruende tilstander, alvorlige psykiske lidelser og gravide.2
Behandlingsopplevelse
Mens SCENAR-apparatet går gjennom ulike behandlingssykluser, føler pasienten en prikkende eller stikkende følelse i huden. Dette oppleves ofte forskjellig på hvert sted som behandles, mellom ulike modeller og for ulike behandlingssykluser.2 Pasienten kan oppleve lett ubehag, men ikke smerter .9
Man kan kjenne reaksjoner i helt andre deler av kroppen enn den som berøres av apparatet. Muskler kan begynne å trekke seg sammen og slappe av, og smerten kan bevege seg fra et sted til et annet. Hvis signalet enkelte ganger føles ubehagelig, kan terapeuten skru ned intensiteten.2
Den overordnede følelsen er velvære og lettelse. Klienter rapporterer vanligvis om en øyeblikkelig smertereduksjon, ofte totalt fravær av smerte i de behandlede områdene – i det minste under behandling. Noen ganger er følelsen permanent, ofte i timer eller dager, med stadig lengre smertefrie perioder etter behandling.2
En behandling varer vanligvis en time. For akutte skader er behandlingstida normalt rundt 30 minutter.9
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Norske SCENAR-terapeuter»]Så vidt vi vet, tilbyr bare én terapeut behandling med SCENAR i Norge:
Inger Johanne Solend
Argana Helse AS
Hvamstubben 14, 2013 Skjetten
post@argana.no; www.argana.no[/gdlr_box_icon]
Hvor ofte trengs behandling?
For å bidra til en kontinuerlig sirkulasjon av regulerende signalstoffer bør man behandle relativt ofte med SCENAR. Nye skader og akutte betennelsesreaksjoner bør behandles intensivt, ideelt én og til og med to ganger om dagen. Kroniske tilstander bør helst behandles flere ganger i uka til å begynne med, og færre etter hvert som tilstanden bedrer seg.4
Ifølge Paul Lowe er det normale mønsteret å bli behandlet en eller to ganger i uka til å begynne med, så ukentlig – inntil behandlinga tydelig gir effekt og symptomene begynner å avta.2
I de fleste tilfeller har pasienten behov for minst tre behandlinger.9 Enkelte tilstander, som enkle ryggsmerter eller lette skader, kan imidlertid bli borte i løpet av en eller to behandlinger. Andre tilstander kan kreve behandling i flere uker eller måneder, og noen kroniske tilstander kan kreve behandling på ubestemt tid.2
SCENAR er normalt mye mer enn en midlertidig løsning på et problem. Når den begynner å få full effekt, vil resultatene oftest vare.2
Kombinasjon med medikamentell behandling
Folk som tar medikamenter, bør informere legen når de begynner med SCENAR-terapi. Behandlinga kan nemlig gjøre at medikamentene får bedre effekt, slik at dosen må reduseres. I noen tilfeller kan medikamentene seponeres, noe som bør gjøres i samråd med lege.2,4
Nyttig å vite
Ved behandling av kroniske tilstander kan det inntreffe en ”helbredelseskrise”, en midlertidig forverring før symptomene blir bedre. For behandling av akutte skader hos idrettsutøvere bør behandlinga settes i gang så snart som mulig. Man bør verken dusje eller bade to timer før og etter SCENAR-behandling fordi vasking av huden kan redusere effekten.4
Terapeuter
Selv om SCENAR ble utviklet for å kunne brukes av lekpersoner, brukes teknologien i Russland av leger og medisinsk personell med en rekke spesialiteter, fra nevrologi, kirurgi og traumatologi til gynekologi, odontologi og sportsmedisin.4
Det er angitt at 3 000 russiske terapeuter behandler med SCENAR, mot om lag 1 000 i Storbritania.5 Mens det i Russland mest dreier seg om autorisert helsepersonell, er det i Storbritannia flest utøvere av komplementær/alternativ medisin som bruker teknologien. Også i Tyskland er det mange som bruker SCENAR, inkludert på sykehus.7 Det finnes nettbaserte kurser for å lære seg bruk av SCENAR, både for terapeuter og privatpersoner.10
Omfattende klinisk erfaring
Den russiske legen Yuri Gorfinkel (1961–1998) hadde omfattende behandlererfaring med SCENAR. På en SCENAR-kongress på Bahamas i januar 1998 presenterte han mange av sine terapeutiske resultater med denne teknologien. Han hadde behandlet mer enn 18 000 personer med et vidt spekter problemer – i bevegelsessystemet, ørene, sirkulasjonssystemet, luftveiene, urinveiene og kjønnsorganet hos begge kjønn. 89 prosent var blitt kurert og 95 prosent klart bedre. Analysene ble imidlertid aldri fullført fordi Gorfinkel døde 2,5 måneder seinere. Dermed fikk omverdenen ikke innsikt i hans gode behandlingsresultater av andre sykdommer i kjertel- og nervesystemet, øynene, huden, tennene, kreft, problemer med stoffskiftet, immunsystemet og psykiske lidelser. Vi skal imidlertid merke oss at disse resultatene ikke er typiske for resultatene med SCENAR-terapi. Gorfinkel ble regnet som en spesielt dyktig og erfaren terapeut.11
Vitenskapelig testing
I løpet av 30 år er det gjennomført omfattende klinisk testing av SCENAR i Russland – stort sett med positive resultater.5 De siste åra er det publisert to studier i engelskspråklige tidsskrifter.
Deler av de russiske kliniske forsøkene er oversatt til engelsk og samlet av firmaet RITM OKB, som har videreutviklet SCENAR-teknologien og produsert apparater i 36 år.7 Resultatene ligger på deres nettside,12 sortert på hovedkategorier som kardiologi, dermatologi, psykiatri, sportsmedisin, osv. På en britisk nettside ligger det oversettelse av seks studier/kliniske erfaringer fra russisk.13
Et søk i den store databasen over forskningsartikler, PubMed, gir tre treff på russiske artikler om SCENAR-terapi der sammendraget er oversatt til engelsk. SCENAR er med hell brukt som terapi mot sår på tolvfingertarmen.14 Det er også en viss effekt ved stimulering av svekkede muskler ved cerebral parese.15 SCENAR anbefales videre ved nevrologisk feilfunksjon av blæra ved sengevæting.16
Den første studien publisert i et vestlig vitenskapelig tidsskrift ble trykket i 2007. Her sammenliknet man behandling av SCENAR med TENS (transkutan nervestimulering) for kroniske smerter i hals og nakke. Det ble trukket lodd om hvilken tredel av 30 personer som skulle få hver av de tre behandlingene, men fordi seks personer trakk seg, ble det ni personer som fikk SCENAR, sju som fikk TENS og åtte som ikke fikk behandling (kontrollgruppe). Deltakerne fikk 12 behandlinger a 15 minutter over seks uker, med oppfølging i ytterligere 18 uker. SCENAR-gruppa viste klar forbedring i smertesymptomene, graden av funksjonsnedsettelse og livskvalitet, både i løpet av behandlingsperioden og etterpå, sammenliknet med TENS- og kontrollgruppene. Folk i TENS- og kontrollgruppene viste ingen endringer i symptombildet i løpet av studien. Ingen i SCENAR-gruppa rapporterte om bivirkninger.17
Den andre studien har via nettet undersøkt hvordan australiere som har fått SCENAR-terapi, opplevde behandlinga. Av 481 som besvarte spørreskjemaet, hadde de fleste (76%) brukt den for smertelindring i muskel- og skjelettsystemet, særlig rygg, skuldre og nakke. Åtte prosent brukte terapien mot andre typer lidelser, mens 16 prosent brukte den mot lidelser i begge hovedgrupper. Det ble rapportert om en gjennomsnittlig smertereduksjon på 70 prosent og en funksjonell forbedring på 62 prosent på en 11-punkts skala. Medikamentbruken ble redusert hos 91 prosent av deltakerne. De fleste var meget fornøyd med SCENAR-terapien, og mellom 15 og 20 prosent var blitt helt smertefrie.18
I tillegg er det publisert en omtale av tre pasienter med nervesmerter forbundet med herpesinfeksjon og som ble behandlet med SCENAR. Det var bare nødvendig med maksimalt fem behandlinger à 15 minutter over tre uker for å få dem smertefrie.19
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Nettressurser om SCENAR»]Alexander Karasev (forsker, teknologiutvikler): www.scenar.ru
Alexander Revenko (forsker, teknologiutvikler): www.scenar-revenko.ru/en/
Toni Bark (lege): www.disease-reversal.com
Paul Lowe (terapeut): www.scenartherapist.co.uk[/gdlr_box_icon]