Seier i kampen mot kreft: Karin Hvoslefs helsereise

Å få en kreftdiagnose gjør noe med oss. Det fikk ernæringsrådgiver Karin Hvoslef erfare, men hennes valg av behandlinger er modig, tankevekkende og til å lære av. Møt Karin 17 år etter at hun uventet og uforberedt fikk diagnosen brystkreft – langt friskere og med mer kunnskap og livserfaring.

Tekst Iver Mysterud

– Dette er min historie, sier Karin, vel vitende om andre personer kan ha bedre eller verre historier å fortelle, eller bedre eller verre utgangspunkt enn hun hadde. – Hvordan man skal forholde seg til å få en kreftdiagnose, er alltid basert på personlige valg. Jeg forteller derfor det jeg har tenkt og opplevd, altså mitt perspektiv, poengterer hun.

Karins helsereise har tre faser. Hun fikk en brystkreftdiagnose i 2003, ble behandlet for den og valgte selv hvilken etterbehandling hun mente var best. Andre fase startet i 2009 da hun kom i kontakt med det beste av tysk behandlertradisjon. Tredje fase handler om etterbehandling og dagens situasjon.

Du har brystkreft!

I 2003 fikk en helt vanlig dag store konsekvenser for Karin. Hun hadde fått en standard innkalling til undersøkelse av mulig brystkreft med mammografi. Karin møtte opp tidlig, fikk tatt bildene av brystene og tenkte ikke mer på saken. Tiden gikk, men så en dag tok sykehuset kontakt: Karin ble innkalt til en oppfølgende undersøkelse med ultralyd og for å ta vevsprøve av brystet (biopsi).

Da resultatet av disse undersøkelsene forelå, ble Karin fortalt at hun hadde brystkreft, såkalt LCIS. Dette står for ”lobulært carcinoma in situ”, som vil si vekstforstyrrelser i endepartiene av kjertelvevet i en brystkjertel.¹ Hun ble innkalt til Akershus universitetssykehus (Ahus) for operasjon og ble fortalt at sykehuset hadde ”en fin pakkeløsning” til henne. – Jeg tenkte mye på hva det ville eller kunne innebære, minnes Karin. Hun begynte å lese seg opp på temaet og fant ut at tilbudet fra sykehuset kunne få veldig store, uakseptable konsekvenser.

– Jeg var nervøs og lurte på hva jeg skulle gjøre, sier Karin. Hun var forsikret hos Storebrand Helse og valgte å ringe dem. Karin hadde nemlig behov for å snakke med en uavhengig person fordi hun verken følte seg trygg eller trøstet i møte med helsevesenet.

Karin spurte Storebrand Helse om de kunne anbefale et behandlingssted som ikke var så stort. Fantes det noe som ikke virket så samlebåndaktig? Storebrand Helse antydet at Sophiahemmet i Stockholm kunne være aktuelt. Forsikringsselskapet kontaktet dette behandlingshjemmet og fortalte hvilke kvaler Karin hadde for behandlingen og hva det eventuelt kunne gjøre for henne.

Operert i Sverige

Enden på visa ble at Karin reiste til Sophiahemmet⁴ i Stockholm og fikk en ny undersøkelse som viste at hun hadde en annen type brystkreft, såkalt DCIS. Dette står for ”ductalt carcinoma in situ”, som anses å være et forstadium til brystkreft med øket celletilvekst og endret cellekontroll i brystkjertelgangene.⁵ Karin sa ja takk til en brystbevarende operasjon som innebar å fjerne svulsten, mens resten av brystet ble bevart. Hun ble operert 12. juni 2003. Den såkalte nodekjertelen som også er kalt vaktpostlymfeknute (som viser om kreftceller fra brystet har kommet ut i lymfesystemet i armen), var fri for metastaser, så det var ingen spredning av kreften.

Så kom det en ny kalddusj: Den svenske legen anbefalte oppfølgende strålebehandling i fem uker og tablettkur med tamoxifen (et antiøstrogen) i fem år. Karin var på dette tidspunktet godt opplest omkring brystkreft og behandling i helsevesenet. – Min innvending mot denne behandlingen var at den ikke skilte seg fra behandling av mer alvorlige former for brystkreft. Dermed kunne jeg risikere å få de samme alvorlige bivirkningene mange brystkreftrammede får etter endt behandling, sier Karin.

I etterpåklokskapens klare lys

Før Karin forteller om hva hun valgte å gjøre, kommer den frittalende kvinnen med en vurdering av det hun opplevde på Ahus. – Jeg er sjeleglad for at jeg valgte å reise til Sverige for en ny vurdering. Fra 2003 til i dag er det kommet informasjon om at diagnostisering ved hjelp av mammografi ikke er pålitelig, sier hun. – Norske sykehus har offentlig beklaget at en rekke kvinner med DCIS er blitt overdiagnostisert, overbehandlet og overbelastet på grunn av mammografiundersøkelser, poengterer Karin. Poenget er at mange kvinner med brystkreftdiagnose ikke burde vært behandlet fordi deres mammografibilder i virkeligheten har vært celler/vev som ikke ville gitt plager i kvinnens levetid. Det er beregnet at for hvert liv spart av brystkreft i Mammografiprogrammet, blir fem kvinner overdiagnostisert og må gjennom operasjon for en svulst.⁶ – Jeg var en av dem, men fordi jeg reiste til Sverige og fikk en annen diagnose, ble det operative inngrepet mye mindre, sier hun. – Nå ses DCIS som et forstadium og bør ikke betegnes som kreft, opplyser Karin ettertenktsomt.

Nei takk til Radiumhospitalet

Sophiahemmet hadde altså anbefalt oppfølging med strålebehandling og tamoxifen, og da Karin møtte opp til time på Radiumhospitalet, hadde hun lest seg godt opp på hva strålebehandling kunne innebære.

Da hun ankom sykehuset, ville de ansatte begynne å tegne på brystet hennes som foreberedelse til stråling. Karin nektet og sa at hun ville prate med legen først. – Han ble ikke særlig vennligsinnet da jeg sa at jeg hadde lest meg opp på det som var av motargumenter mot stråling, minnes Karin: – Én av tre får senskader, hjerteproblemer, lungekreft, utmattelse og ikke minst ødemer i armen.

Karin spurte legen om hva det var igjen å bestråle. Hennes kul var jo fjernet med god margin. Hun ba derfor legen om mer informasjon og noen lenker der hun kunne lese om hvor lite skadelig den anbefalte strålebehandlingen var. Det fikk hun ikke. Da ba Karin om betenkningstid, og legen avsluttet samtalen slik: ”Gå du! Når du får tilbakefall, vil du angre!” – Dette er litt av en måte å behandle en pasient på, sier Karin tørt.

– Jeg takket nei til Radiumhospitalets tilbud fordi jeg ønsket å beholde energi, konsentrasjon, kreativitet og fysisk helse, opplyser hun. – Som tekstilkunster ønsket jeg ikke å veve med en hoven, ubrukelig arm, skape mens jeg slet med utmattelse og dårlig hukommelse og ikke minst sannsynligvis ha mindre kreativitet, utdyper Karin. I 2003 hadde hun vært aktiv som tekstilkunstner i 35 år. Hun ønsket ingen karrierestopp for kunsten på grunn av ettervirkninger av strålebehandling.

Ut i det uvisse

Tiden mellom 2003 og 2009 ble en uviss periode for Karin. – Etter ”trusselen” fra legen på Radiumhospitalet følte jeg meg ganske utrygg, selv om jeg var sikker på at min beslutning var riktig, minnes hun. – I stedet for stråling tenkte jeg at målrettet ernæring muligens kunne påvirke kreften og andre celler. I stedet for tamoxifen valgte jeg nymalte linfrø i en grønn frokostsmudie, sier ernæringsrådgiveren.

I de kommende årene undersøkte hun seg med jevne mellomrom med MR, CT og mammografi. – Jeg forsøkte bare å få ultralyd, men det var visst ganske umulig, sier Karin og erkjenner at hun i disse årene fikk flere doser stråling.

Samtidig begynte Karin å orientere seg enda bredere på ernæringsfeltet. Hun leste og leste – om sukker, fett og lavkarbo-/høyfettkosthold. Blant annet erkjente hun at fett var langt viktigere enn hun tidligere hadde skjønt. Dette førte også til at hun tok eksamen i optimalernæring i Polen i en type høyfettkosthold utviklet av den polske legen Jan Kwaśniewski (1937–2019). I Polen er Kwaśniewskis ketogene diett av mange leger og andre terapeuter anerkjent som svært effektive i sammenheng med behandling av kreftsykdommer, selv om han ikke ble anerkjent av myndighetene.⁷

Karin ble opptatt av mulige sammenhenger mellom kreft og bakteriefloraen i tarmen, inflammasjon, gener, stress og diverse tester … Hun spiste lavkarbokosthold med mye fett og gjorde så mye hun kunne, parallelt med jevnlige testinger med skanninger og blodprøver. – Jeg tok den fysiske siden av kreft alvorlig, men må erkjenne at den spirituelle, psykologiske og tillitsfulle siden av meg ikke fikk nok næring, sier hun.

Nytt sjokk

I 2009 ble Karin testet via et tysk system, og det ble påvist at hun hadde alt for mange kreftceller i blodet. Denne teknologien heter NHZ DeltaScan og er et avansert energidiagnosesystem. Lenge før en kreftsykdom er utviklet så langt at tradisjonell diagnostikk kan fange den opp, er det mulig å oppdage energisvakheter og belastningspunkter som kan føre til spesifikke sykdommer. Dette er NHZ DeltaScan utviklet for å måle. I tillegg til å kunne avdekke bakenforliggende årsaker til sykdom, kan apparatet vise nivået av belastninger fra omgivelsene på organer i kroppen, for eksempel allergier, virus og bakterier, tilstedeværelse av parasitter og vaksiner.

I tillegg til NHZ DeltaScan gjennomgikk Karin en laboratorietest kalt BE-T-A (Bio-Elektronisk Terreng-Analyse). Den er utviklet av professor Louis-Claude Vincent (1906–1988) ved Universitetet i Strasbourg og utføres ved klinikker i Tyskland. Ved hjelp av analyser av blod, spytt og urin måles kroppens pH-verdier, rH2-redoksverdier og elektrisk motstand (summen av elektrolytter). Analysen omfattet til sammen ni forskjellige måleverdier som blant annet gir indikasjon på i hvilken grad kroppens miljø kan føre til vekst av kreftceller, hvor effektivt immunforsvaret kan nedkjempe kreftceller, risikoen for blodpropp og funksjonen til bukspyttkjertelen og nyrene. Mens NHZ DeltaScan kalles et energidiagnosesystem, foretar BE-T-A en kjemisk analyse av kroppsvæsker.

Omfattende, men skånsom behandling

Etter testing med de to apparatene (som ikke brukes i norsk kreftbehandling), gikk Karin i gang med omfattende behandling i Tyskland. Hun fikk høydosert intravenøs behandling med laetril (amygdalin), av enkelte kalt vitamin B₁₇. Dette er for øvrig ikke et vitamin, men et ekstrakt av aprikoskjerner. Målet med laetril er å redusere antallet kreftceller. I tillegg fikk Karin en spesialutviklet, basisk avgiftende infusjon som skal oppregulere pH i miljøet mellom kreftceller, som kjennetegnes ved intercellulær acidose. Videre fikk hun ozonterapi, som innebærer å lede blod ut av kroppen for behandling med gassen ozon for deretter å settes tilbake i kroppen. Målet er å aktivere de naturlige drepecellene (NK-celler), stimulere leverens avgiftningskapasitet og øke gjennomstrømningen i blod og lymfer. I tillegg fikk Karin såkalt hematogen oksidasjonsterapi, som vil si at hennes eget blod ble tilført oksygen samtidig som det ble bestrålt av ultrafiolett lys (UV). Poenget er å øke oksygentilførselen, øke nyreenergien, bedre mikrosirkulasjonen og sette fart på stoffskiftet. 

Et annet tiltak var bruk av hypertermi, som vil si styrt økning av kroppstemperaturen over tid. Dette gjøres ved å legge pasienten i et varmekammer med hodet i friluft. Kroppstemperaturen overvåkes nøye mens kroppen gis kunstig feber. Nok et aspekt av behandlingsopplegget var intravenøs høydosert tilførsel av vitamin C og injeksjoner med antioksidanten glutation. Disse bidrar til at resterende giftstoffer og døde kreftceller bindes og skilles ut. Kombinasjonen av overnevnte tiltak demper også inflammasjon i kroppen.

Den tyske klinikken og oppfølging

Klinikken ligger i byen Limburg an der Lahn i delstaten Hessen, mellom Bonn og Frankfurt am Main. Karin oppholdt seg der i flere uker. På dagtid var hun på klinikken og fikk infusjoner og tilskudd. Da Karin kom hjem fra Tyskland, fortsatte hun å ta laetril i tablettform, enzymblandingen Megazyme Forte og forskjellige antioksidanter. I tillegg spiste hun et ketogent kosthold, altså et høyfettkosthold med ekstra mye fett for å sikre at kroppen alltid befinner seg i relativt høy ketose.

Effekten av behandlingen ble regelmessig overvåket med undersøkelse av blodprøven med Maintrac, primært da hun var ved klinikken i Tyskland, men også senere ved konsultasjoner med heilpraktiker Oliver Weiss. Ved hjelp av Maintrac teller man antallet fritt sirkulerende kreftceller i blodet, og analysen utføres ved laboratoriet til legen Ulrich Pachmann,^8,9 i Bayeruth, Tyskland. – Dette er en av testene jeg er veldig glad for, sier Karin. – Den ga meg målbare verdier å forholde meg til og et forståelig bilde av hvordan jeg lå an i behandlingsprosessen, forsetter hun. – Da jeg startet behandlingen i mai 2009, hadde jeg nesten 23 millioner uønskede celler svirrende rundt i systemet. I juli hadde kreftansamlingene begynt å gå i oppløsning, og da var verdien oppe i drøyt 41 millioner celler. I løpet av høsten var verdien nede i to millioner, hvilket anses som normalt.

Nytt Tysklandsbesøk i 2014

– Jeg har gjort meg noen tanker om nervøsiteten som mange Facebook-deltakere i de forskjellige brystkreftgruppene har, sier Karin. – Dette gjelder særlig nervøsitet i forbindelse med femårskontroller. Mange kvinner lever i uvisse fram til disse, noe som for mange er vondt og vanskelig. I denne perioden skal kvinnene også håndtere alle slags ettervirkninger, fortsetter hun.

– Mine behandlere i Tyskland la opp til at de testet en blodprøve årlig. Da fikk jeg vite hvor jeg sto og hva jeg skulle gjøre for å holde kroppen i balanse, fortsetter hun. – For meg var det ganske spesielt og betryggende å vite at deres behandlingsmetoder er offentlig godkjent i ”grundige” Tyskland med 80 millioner innbyggere, medgir Karin. – Dessverre blir noen av de samme metodene kalt kvakksalveri og rettsforfulgt i USA. Jeg velger å forholde meg til europeiske tradisjoner, særlig de tyske, fortsetter hun. 

Dyrt, men verd det!

Den tyske behandlingen ble ikke dekket verken av sykekasse eller forsikring. Storebrand Helse dekker kun ”godkjent” kreftbehandling. – Jeg mener at det er bedre å leve i full aktivitet med gjeld som jeg kan betale ned på, siden jeg kan arbeide og betale skatt. Alternativet ville vært å dø uten gjeld, men å ha mistet all energi og overskudd av bivirkninger fra behandling og ikke vært arbeidsfør. Kanskje måtte jeg også ha kranglet med NAV, sier Karin bestemt.

Etterbehandling

Fra 2014 og fram til i dag har Karin fortsatt sin helsereise. Hun har lest mye, tenkt, undersøkt og fått stadig mer innsikt. Noe hun oppfatter som særlig viktig, var det den amerikanske biologen Bruce Lipton har skrevet om i sin verdenskjente bok, The biology of belief.¹⁰ Han skriver at ikke bare genene kan forandre cellene, men at de også påvirkes av en rekke miljøfaktorer, som i mange sammenhenger endrer cellenes genuttrykk. Med denne viktige innsikten gikk det for alvor opp for Karin at hun kan påvirke sine gener ved å endre miljøet. Dette handler om å skape seg et bedre miljø, både fysisk og mentalt. 

Karin fikk også en aha-opplevelse da hun skjønte hvor viktig tilstanden til mitokondriene – ”cellenes kraftverk” – er for helsen generelt og for sykdommer som hjerte- og karsykdom, hjerneslag, diabetes – og kreft. Da satte hun inn tiltak for å styrke mitokondrienes funksjon.

Kreft har nemlig vist seg å være en sykdom som primært skyldes skadde mitokondrier. Det er dette som starter prosessen. Genendringer kommer i kjølvannet av skadde mitokondrier. Kreft er derfor ikke primært en genetisk sykdom, slik det påstås av ledende medisinere, men en stoffskiftesykdom^{11,12,13,14,15} som forårsakes av defekte mitokondrier. På denne bakgrunn har Karin skjønt hvorfor mye av behandlingen hun gikk gjennom i Tyskland, er fornuftig.

– Logikken i å ”sulte ut” kreftcellene, som lever og deler seg ved hjelp av store mengder glukose, og derved komme i balanse igjen, tiltaler meg, sier Karin. I tillegg er det viktig å ha tilgang på ren mat og frisk luft i tillegg til å sove godt og beholde en ”glad” sjel. – Vi har alle kreftceller under utvikling og i sirkulasjon. Et godt livsklima gjør oss robuste, slik at vi lettere kan motvirke at de utvikler seg til livstruende kreftsvulster. Jeg vil leve et godt, enkelt og vanlig liv, og det er fint å føle at jeg er informert og kan ivareta meg selv, avslutter Karin Hvoslef.

Brystkreft
Brystkreft er en ondartet svulst i brystkjertelen. Det er den hyppigste kreftsykdommen blant norske kvinner med vel 22 prosent av alle krefttilfeller.² Minst én av tolv kvinner vil rammes.³ Det oppstår rundt 3 400 nye tilfeller per år i Norge, og per 2016 levde 46 000 med brystkreft. De fleste tilfeller av brystkreft diagnostiseres mange år etter at de første mikroskopiske forandringene har skjedd. Symptomet viser seg som en kul i brystet med eller uten spredning til andre vev. Dersom svulsten er mindre enn fem centimeter og det kosmetiske resultatet forventes å bli godt, tilbys kvinner brystbevarende behandling (lumpektomi). Alternativt fjernes hele brystet kirurgisk (mastektomi), eventuelt også med at lymfekjertlene under armene fjernes. For å redusere risikoen for tilbakefall eller spredning gis ofte strålebehandling mot tilgrensende lymeknuteområder, cellegift- og hormonbehandling med aromatasehemmer eller tamoxifen (tabletter).³

Klinikken i Limburg an der Lahn
Naturheil-Zentrum Weiss er en helhetsmedisinsk dagklinikk som drives av heilpraktiker Oliver Weiss (f. 1968). Han har drevet egen praksis siden 1994 og er normalt månedlig i Norge for konsultasjon og diagnostisering. Dette organiseres av firmaet Biomedisinsk Helse AS i Oslo (bmhelse.no). På deres nettside kan man lese mer om tilbudet. 
Ved klinikken kan man gjennomgå alt fra enkle avgiftningsbehandlinger til behandling for mer alvorlige sykdommer. Det angis at prisen for et tre ukers behandlingsopplegg i Tyskland ligger på mellom 5 000 og 22 000 euro (cirka kr 51 000–225 000). Prisen er individuell og avhenger av hvordan den enkelte skal behandles. For mange koster et treukers opphold mellom 6 000 og 8 000 euro (cirka kr 61 000–82 000). I tillegg kommer reise og opphold, som normalt koster rundt kr 22 000. Denne typen utenlandsbehandling støttes ikke av NAV.

Karin Hvoslefs kosthold og livsstil anno 2020

Kosthold

• Lavkarbokosthold med mye fett
• Kaffe med MCT-olje og smør eller fløte
• ”Grønn” drikk med ”mye rart” oppi, blant annet resistent stivelse
• Rene råvarer
• Tilskudd av enzymer
• Nok næring til tarmfloraen
• Tilskudd av fettsyrer fra dyr, fugl og fisk som har levd godt, 
•    melkefett, jomfruelig olivenolje og jomfruelig kokosfett
• Naturbaserte kosttilskudd
• Gurkemeie og ingefær, både som tilskudd og i matlagning, for eksempel i asiatisk mat med kokos og ghee, godt krydret med ”medisinkrydder”
• Alltid nok ferdiglagd, skikkelig mat i fryseren

Spiserytme

• Spisevindu på 10 timer (14 timer i døgnet uten mat)

Andre tiltak

• Meditasjon
• Badstue med infrarød stråling
• Bad i basisk vann med en god dose Epsomsalt (magnesiumsulfat)

Om intervjuobjektet
Karin Hvoslef (f. 1945) er tidligere tekstilkunstner, nå selvstendig næringsdrivende ernæringsrådgiver i eget firma kalt Næringsvett (www.næringsvett.no). Hun begynte med idrettsernæring i 1981 og har vært rådgiver for kroppsbyggere, styrkeløftere og mange andre idrettsutøvere. Mest kjent blant hennes klienter er endurokjører Pål Anders Ullevålseter (f. 1968), som har deltatt i det årlige Dakar-rallyet siden 2002, og med beste resultat som nummer to i 2010. Hvoslef er også faglitterær forfatter og har skrevet boka Jentemat: Hvorfor kvinner trenger annen mat enn menn (Cappelen, 2000). 
E-post: karin@naeringsvett.no, 
Nettside: www.naeringsvett.no. 

Sagt av Karin Hvoslef

• Jeg trenger ikke å bekymre meg hele tiden for å føle meg trygg!
• Jeg ønsker ikke å fokusere på ”kreftspøkelsene” jevnlig og ”passe meg” for alt hele tiden!
• Jeg vil ikke være krefthistorien min!
• Jeg tror på planlagt hverdag hvor beviselig gode vaner gir trygghet!
• Jeg vet at positivitet og glede jager bort stress!
• Jeg forstår at jeg må være kaptein på egen skute eller tulipan i egen vase!
• Jeg ønsker å leve og oppleve mye nytt hver eneste dag til jeg dør!
• Jeg vil ha glade mitokondrier!

Kilder:

1. Klepp O. Lobulært carcinoma in situ. I: Store medisinske leksikon 13.2.2009. https://sml.snl.no/lobul%C3%A6rt_carcinoma_in_situ (6.11.2019).

2. https://www.kreftregisteret.no/Temasider/om-kreft/ (12.12.2019).

3. Schlichting E, Klepp O. Brystkreft. I: Store medisinske leksikon 30.5.2019. https://sml.snl.no/brystkreft (6.11.2019).

4. http://www.sophiahemmet.se

5. Klepp O. Ductalt carcinoma in situ. I: Store medisinske leksikon 30.8.2019. https://sml.snl.no/ductalt_carcinoma_in_situ (6.11.2019).

6. Midling AS. – Omfattende overdiagnostisering av brystkreft i Norge. Gemini.no 5.6.2015. https://gemini.no/2015/06/omfattende-overdiagnostisering-av-brystkreft-i-norge/

7. Poleszynski DV. Høyfettpioneren Jan Kwaśniewski. VOF 2019; 10 (5): 28–31.

8. https://www.maintrac.de/impressum/

9. https://www.laborpachmann.de/WEB/labor-pachmann.html

10. Lipton BH. The biology of belief: unleashing the power of consciousness, matter and miracles. Santa Rosa, CA: Mountain of Love/Elite Books, 2005.

11. Seyfried TN. Cancer as a metabolic disease: On the origin, management, and prevention of cancer. Hoboken, NJ: Wiley, 2012.

12. Poleszynski DV. Er kreft en stoffskiftesykdom? VOF 2015; 6 (5): 38–41.

13. Poleszynski DV. En epokegjørende bok. VOF 2015; 6 (5): 38–41.

14. Poleszynski DV. Sannheten om kreft – del I. VOF 2018; 9 (4): 60-7.

15. Poleszynski DV. Sannheten om kreft – standardteorien utfordres. VOF 2018; 9 (5): 60-6.

16. Mysterud I. Lavkarbo for kvinner – ikke ett fett? VOF 2014; 5 (1): 42–7.