Penger fra farmasøytisk industri er ikke bare inntekt for amerikanske medier, de beskytter også mot kritisk journalistikk. Her hjemme illustrerer journalist Ingeborg Senneset et beslektet problem.

Av Julia Schreiner Benito
Illustrasjonen er KI-generert

I Norge kan ikke farmaindustrien kjøpe TV- og avisreklame for reseptpliktige medikamenter slik den kan i USA. Direktoratet for medisinske produkter oppgir at slik reklame bare kan vinkles mot bestemte grupper helsepersonell. Reseptfrie legemidler kan derimot markedsføres til allmennheten, og vaksinasjonskampanjer godkjent av myndighetene er et særskilt unntak.

At farmasireklame kun kan rettes mot bestemte grupper helsepersonell, gir Dagens Medisin en unik plass i medie-Norge. Mediehuset kan tilby annonseflater rettet direkte mot leger og annet helsepersonell, og muligheten brukes ivrig. Dagens Medisin selger også sponsoravtaler og oppfordrer potensielle sponsorer til å gi «innspill til tema og vinklinger i forberedelsesfasen.» Videre lyder det at sponsingen kan bidra til at deres interesser «får nødvendig oppmerksomhet i helsesektoren».

Det framkommer ikke hvor store annonse- og sponsorinntekter Dagens Medisin hadde i 2025 direkte eller indirekte fra legemiddelselskaper. Helsemagasinet har spurt dem og følger opp saken.

Kritisk til «alternativ medisin», men ikke til industrigigantene

Robert F. Kennedy jr. sin kritikk av pengestrømmen mellom amerikanske medier og farmasiindustrien er en gjenganger. Hva skjer når den som skal granske en mektig aktør, samtidig har den samme som en attraktiv kunde?

Her hjemme bør vi spørre hvem som gransker dem med størst økonomisk og institusjonell makt. Spørsmålet ble atter relevant da journalist Ingeborg Senneset klaget lege Berit Nordstrand til Rådet for legeetikk fordi Nordstrand hadde markedsført et rødlysteppe i sosiale medier. Klagen ble nylig tatt til følge av rådet, og Helsemagasinet skrev kritisk om saken.

Nordstrand skal selvfølgelig følge de etiske reglene for leger, men farmasøytisk industri påvirker forskning, behandling og forskrivning og har sterke økonomiske forbindelser til helsevesenet.

Hvor ofte møter disse maktstrukturene den samme kritiske journalistikken?

Aftenposten kritiserer de små, mens de store unnslipper

Vi ba KI sjekke hvor mye Aftenposten kritisk dekker farmasøytisk industri, bindinger og påvirkning. Knapt noe, viste det seg. Et unntak er Christina Plettens serie om amerikansk farmasiindustri og opioidkrisen. Tilsvarende kritisk dekning av norske forhold er ikke å finne.

Problemet er ikke at Senneset gransker Nordstrand, men at journalistikkens våpen systematisk rettes mot «de små» mens de mektige får seile videre. Kennedy forteller at tidligere Fox News-sjef Roger Ailes har meddelt ham at rundt 75 prosent av annonseinntektene for kveldsnyhtene kom fra legemiddelindustrien. Videre at 17 av 22 reklamer i en typisk sending er for farmasøytiske produkter.

Pengene kjøper ikke bare annonseplass, men også indirekte beskyttelse mot kritisk journalistikk. Kennedy forteller at Ailes skal ha sagt at han ikke kunne la Kennedy diskutere vaksiner på Fox fordi kanalen ville tapt økonomisk.

Penger beskytter mot kritisk journalistikk

Under Kennedy har US Department of Health and Human Services, HHS, strammet inn reglene og krevd tydeligere informasjon i annonser for medikamenter. HHS viser blant annet til forskning som knytter direkteforbrukerreklame til økt legemiddelforbruk.

I en kongresshøring i april 2026 svarte Kennedy ja på spørsmålet om han helst ville se et forbud mot TV-reklame for reseptbelagte legemidler.

Kennedys tale 10. september 2026 i Dallas ble entusiastisk møtt da han belyste maktkoblingen mellom politikk, næringsliv og medier. Kennedy uttrykte skuffelse over det demokratiske partiet som han vokste opp med: Et som var skeptisk til sentralisert statsmakt til å samarbeide med farmasøytisk industri og etterretningstjenestene.

«Demokratene utviklet tette forbindelser til legemiddelindustrien, teknologigigantene, landbruks- og matindustrien, forsikringsindustrien og de etablerte mediene, sa han i talen sin i Dallas.

Farmasøytisk industri bør underlegges den samme kritiske journalistikken som «alternativ medisin» får, og Helsemagasinet spør hva som skal til.