Aftenpostens kommentator og influenser Ingeborg Senneset er både spaltist og klager. Hennes innlegg i Aftenposten 19.8. visker ut grensen mellom journalistikk og aktivisme.

Av Julia Schreiner Benito

Klagen på lege Berit Nordstrand (bildet) gjelder en reklame for et rødlysteppe i sosiale medier. Spaltist i Aftenposten og influenser Ingerborg Senneset er her både kommentator og klager, og klagen er tatt til følge av Rådet for legeetikk.

Dobbeltrollen beveger Senneset fra kritiker til aktivist. Når hun samtidig setter premissene for den offentlige fortellingen om klagen, blir skillet mellom journalistikk og aktivisme uklar. Desto større krav stilles da til å skille dokumenterte fakta fra egne vurderinger.

Rødlysteppe er ikke et folkehelseproblem

Legeforeningens etiske regler, kapittel III § 5, sier: «En lege må ikke drive reklame eller markedsføring for medikamenter, medisinske forbruksartikler eller andre helserelaterte produkter.» Leder Tilde Broch Østborg i Rådet for legeetikk sier at reglene er «krystallklare» når det gjelder denne typen markedsføring.

Berit Nordstrand skal selvfølgelig følge Legeforeningens etiske regler, men om Sennesets mål er bedre folkehelse, hvorfor skyter hun ikke da sin maktpenn mot de virkelig skyldige? Sennesets mål later til å være å advare befolkningen mot kynisme, udokumenterte helsepåstander og suspekte produkter. Hvorfor velger hun da et rødlysteppe?

Om Senneset i stedet angrep alle de medikamener som lover mer enn de holder og skader på befolkningsnivå, ville hun kommet nærmere målet om å «beskytte folket». At en rekke av de medikamenter som brukes av millioner gjør mer skade enn gavn, er solid dokumentert av blant andre lege Pål Branæs i hans siste bok Pillefellen.

Skader og dødsfall av medikamenter er et internasjonalt folkehelseproblem, og Senneset kunne ha agert mot de systemer som virkelig har betydning.

Rødlysterapi er et stort forskningsfelt

Sennesets kritikk gir inntrykk av at rødlysterapi/PBM er pseudovitenskap og bygger på ønsketenkning, men slike karakteristikker gjenspeiler ikke forskningsfeltet i dag. Det er stort, kunnskapen om rødlysterapi er ikke anekdotisk.

Den trolig viktigste nyere gjennomgangen er Son et al. (2025), en oversikt publisert i Systematic Reviews. Forskerne gjennomgikk 15 metaanalyser, 204 randomiserte kontrollerte studier og over 9000 deltakere. Forskerne fant statistisk signifikante effekter på 12 endepunkter.

Analysen viser at fotobiomodulasjon under bestemte behandlingsprotokoller kan ha kliniske effekter, men dokumenterer ikke automatisk at et bestemt kommersielt rødlysteppe til hjemmebruk gir de samme effektene.

Nordstrands formulering om mitokondrier/energi er ikke tatt ut av løse luften. Den nevnte oversikten fra 2025 beskriver nettopp mitokondriell elektrontransport og økt ATP-produksjon som en plausibel mekanisme. Spørsmålet er hvor langt man kan gå fra denne mekanismen til konkrete salgsbudskap om et bestemt teppe.

En systematisk gjennomgang og metaanalyse i JAMA Dermatology fra 2025 konkluderte for eksempel at LED-apparater til hjemmebruk, særlig kombinasjon av rødt og blått lys, var effektive mot akne. Samtidig understreket forfatterne problemer med å generalisere resultatene til andre apparater

En internasjonal ekspertkonsensus publisert i Journal of the American Academy of Dermatology i 2025 konkluderte at PBM er en trygg behandling hos voksne og fant effekt ved blant annet androgenetisk alopeci, sår, perifer nevropati og akutt strålingsdermatitt.

Spørsmålet er ikke om rødlysterapi virker eller ikke. Evidensen varierer med indikasjon, bølgelengde, dose og apparat.

Også Aftenpostens lege klaget

I 2020 mottok Rådet to klager på blant annet Omstart 30, og lege Kaveh Rashidi var én av klagerne. Saken endte med formell kritikk av Nordstrand. Rådet mente blant annet at deler av hennes råd manglet vitenskapelig grunnlag, kunne være villedende og kunne skape helseangst.

Jeg aner et mønster der maktpersoner sparker nedover og ikke oppover. Kritikken rammer synlige og enkle mål, mens blikket ikke rettes mot aktører og systemer med dominerende makt og kilder til virkelig skade. Hvor er kampviljen når mektige helsemyndigheter, farmaindustri eller medisinske praksiser manipulerer? Troverdigheten som folkets vaktbikkje avgjøres også av hvem man ikke angriper.

Rashidi og Senneset har betydelig makt, og deres troverdighet som befolkningens beskyttere faller igjennom når de ikke tar de virkelige skurkene.