Kategorier
Sentral grunnbok om energimedisin
Den amerikanske biofysikeren James L. Oschman publiserte førsteutgaven av sin viktige oversiktsbok om energimedisin i 2000. Energy medicine handler om det vitenskapelige grunnlaget for ulike terapeutiske og diagnostiske tilnærminger. En revidert utgave kom ut i 2016. Både første og annen utgave må sies å fungere som en slags ”bibel” om disse temaene – både når det gjelder den historiske beskrivelsen og de vitenskapelige forklaringene.
OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.
Tekst Iver Mysterud Foto Shutterstock
Da jeg hadde lest førsteutgaven, satt jeg igjen med følelsen av at dette var en så viktig bok at den burde leses en gang til. Denne anledningen kom mange år seinere med andre utgave, som nok en gang gir viktig oversikt over feltet.
Energimedisin er av Oschman selv definert som den diagnostiske og terapeutiske bruken av energi, enten den er tatt i bruk av eller oppdaget av et medisinsk apparat eller av selve menneskekroppen. Energimedisin omfatter bruk av ulike typer energi for å stimulere kroppen til å reparere vev eller organer. Behandlinga inkluderer bruk av varme, lys, lyd, gravitasjon, trykk, vibrasjon, elektrisitet, magnetisme, kjemisk energi og elektromagnetisme.1,2 Helsemagasinet presenterte i 2017 en serie artikler om energimedisin.3,4,5
Bakgrunnen for førsteutgaven av Energy medicine var at Oschman ble kontaktet av tidsskriftet Journal of Bodywork and Movement Therapies med forespørsel om å utdype hvordan energi brukes i vitenskapen, i ulike retninger av kropps- og bevegelsesterapier og generelt i terapeutisk øyemed. Dette førte til en serie med artikler fra Oschmans hånd, som seinere ble bearbeidet til førsteutgaven. I annenutgaven er alle kapitlene revidert og oppdatert, en del stoff er omorganisert, og det er lagt til en rekke nye temaer.
Boka inneholder et invitert forord til førsteutgaven (av Candace B. Pert), førsteutgavens forord og et nyskrevet forord til annenutgaven. Dette etterfølges av en innledning, 17 nummererte kapitler og et etterord. Boka har to vedlegg, ett om regulering av apparater som brukes i energimedisin, og ett med utvalgte skriftlige ressurser og nettsider om juridiske, etiske og andre temaer i energimedisin. Til slutt står et stikkordregister. Energy medicine er gjennomillustrert av svart-hvitt-bilder og figurer. Hvert kapittel innledes av et sammendrag og avsluttes av en referanseliste.
Oschmans hovedanliggende er å vise at en rekke utbredte forstyrrelser og sykdommer helt eller delvis er energetiske av natur. Det er følgelig vanskelig å forebygge eller behandle noe som helst hvis energi er utelatt fra forståelsen av liv og helbredelse. Ett eksempel er inflammasjon (betennelsestilstander), som ligger under en rekke kroniske plager. Ifølge Oschman inneholder vitenskapen om energetikk et felles språk med potensial til å avmystifisere og forene nær sagt alle ulike retninger i medisinen. Ett mål for boka er å presentere den tekniske og vitenskapelige informasjonen om dette så klart som mulig.
Oversikt over kapitlene
Innledningskapitlet gir en nyttig oversikt over de store linjene og forklarer sentrale uttrykk. I kapittel 1 introduseres og defineres begrepet ”energi” og ”energimedisin”. De to neste kapitlene gir en innføring i sentrale deler av fysikken og biofysikk, der kapittel 2 handler om elektrisitet og magnetisme og kapittel 3 om elektromagnetisme og resonans. Kapittel 4 tar opp den historiske framveksten av energimedisin, kapittel 5 elektrobiologi og elektrofysiologi og kapittel 6 hvordan elektrisitet og magnetisme brukes i diagnostikk og terapi. I kapittel 7 gir Oschman en kortfattet presentasjon av en rekke terapier der terapeutene bruker hendene, enten på eller i energifeltet til pasienten. Eksempler er rolfing, Feldenkrais-metoden, kraniosakralterapi og terapeutisk berøring. Kapittel 8 handler om elektrisk og magnetisk måling av ulike felter i kroppen, primært hjertet og hjernen.
Den levende matrisa
I kapittel 9 tar Oschman opp et tema han kaller ”reguleringsenergetikk”, som omhandler hvordan kroppen fungerer og reguleres. Han mener at de modellene som brukes innen medisin og fysiologi, ikke er tilstrekkelige til å forklare alt som skjer i kroppen. Forståelsen av hvordan signaler via nerver, hormoner og andre kjemiske stoffer virker, er altså ikke nok. I dette kapitlet presenteres ”den levende matrisa” (living matrix), en modell for hvordan kroppens celler, vev og organer kommuniserer med hverandre. Kroppen fungerer både som en ”fysisk fabrikk” og en ”elektronisk krets”, et tema som utdypes i kapittel 10. Den levende matrisa og hvordan den fungerer er nødvendig for å forstå bakgrunnen til en rekke energimedisinske terapier. I kapittel 11 presenteres ti ulike perspektiver på den levende matrisa – om hvordan ulike fagfolk har forsøkt å karakterisere den. Flere av perspektivene utfyller hverandre, og forskjellige fagfolk har sett på ulike aspekter av matrisa. Sett i sammenheng bidrar alle disse perspektivene og oppdagelsene til å forklare hvordan energi og informasjon sirkulerer i kroppen og regulerer dynamiske livsprosesser. I kapittel 12 oppsummeres hva man vet om den levende matrisa i relasjon til bevisste og ubevisste prosesser.
Kapittel 13 beskriver grunnleggende biologi og medisin. Her tar Oschman opp selve livet og hvordan individene utvikler seg over tid. I tillegg fokuserer han på noen sentrale utviklingstrekk ved kroppen samt begreper som selvreparasjon og regenerering etter skader.
I kapittel 14 fokuserer forfatteren på akupunktur, akupressur, shiatsu og relaterte terapier, mens han i kapittel 15 tar opp elektromagnetisk behandling, både fra menneskehender og apparater. Kapittel 16 handler om vårt elektromagnetiske miljø, både det naturlige og menneskeskapte. I kapittel 17 tar han opp bruk av energimedisin i dagliglivet. Det handler primært om jording (jordkontakt), men også om bruk av aromaterapi, essensielle oljer, medisinske urter og marint plasma.
I bokas etterord poengterer Oschman at ingen av hovedkonklusjonene fra førsteutgaven er utfordret av ny vitenskap. I stedet har konklusjonene blitt styrket, og nyere forskning har gitt oss bedre innsikt i detaljer og virkningsmekanismer. Her trekker forfatteren sammen noen tråder fra boka og tenker litt framover.
Vurdering
Jeg opplevde annenutgaven som minst like stimulerende som førsteutgaven fordi jeg fikk repetert en del vanskelig stoff og lært mye nytt. Særlig i kapitlet om akupunktur var det lagt inn mye nytt og interessant stoff.
Dette er ingen lettlest bok, både fordi den dekker et så stort spekter av temaer og fordi forfatteren presenterer en rekke faguttrykk og forklaringsmodeller fra fysikk og biofysikk. Oschman er imidlertid flink til å tilrettelegge og forklare, så mesteparten av teksten bør være begripelig for dem som leser grundig gjennom.
Et problem for mange er trolig at skriften er så liten, noe som gjør sider uten bilder og illustrasjoner kompakte. Heldigvis mykes teksten opp av mange bilder og illustrasjoner, som utfyller teksten på en utmerket måte.
Jeg leste boka fra perm til perm, noe som gir en fin oversikt over alle temaene. Energy medicine kan imidlertid like gjerne fungere som en oppslagsbok, der man leser de utvalgte delene man er interessert i. Dette er boka man tar fram fra hylla når man lurer på noe eller vil friske opp hukommelsen.
Forfatter: James L. Oschman
Tittel: Energy medicine: the scientific basis (2. utgave)
Utgiver: Elsevier
Utgivelsesår: 2016 (359 sider)
ISBN: 978-0-443-06729-7
Pris: kr 369 (adlibris.com)
[gdlr_box_icon icon=»none» title=»
Om bokforfatteren»]
Biofysikeren James L. Oschman (f. 1939) har arbeidet akademisk med cellebiologi og biofysikk, blant annet sammen med nobelprisvinneren i medisin eller fysiologi, Albert Szent-Györgyi (1893–1986). Oschman er i dag tilknyttet en egen forskningsinstitusjon (se energyresearch.us). Han har skrevet en rekke fagartikler om ulike aspekter ved energimedisin. Deler av dette er oppsummert i de to bøkene Energy medicine: the scientific basis fra 2000 og 2016 og Energy medicine in therapeutics and human performance fra 2003. Oschman holder foredrag og deltar i seminarer på ulike institusjoner for komplementær og alternativ medisin og fungerer også som rådgiver og veileder for en rekke forskningsprosjekter på komplementær og alternativ medisin i USA. I tillegg er han involvert i å utvikle ny teknologi og behandlingsapparater basert på biofysisk kunnskap om mennesket og andre levende organismer.[/gdlr_box_icon]
Kilder:
1. Oschman JL. Lecture about energy medicine. The International Informational Medicine (TIIMS) Symposium. Oslo, 11.-14. juni 2009 (upublisert foredrag).
2. Mysterud I. Energimedisin et framtidig alternativ. Mat & helse 2009; 8 (10): 14–23.
3. Mysterud I. Hva er energimedisin? VOF 2017; 8 (1): 64–71.
4. Mysterud I. Medisinsk bruk av magnetisme og elektromagnetisme. VOF 2017; 8 (2): 72–7.
5. Mysterud I. Energimedisinsk bruk av elektrisitet. VOF 2017; 8 (3): 56–63.