Skip to main content

Ser ditt barn godt nok til å lese?

Liker ikke barnet ditt å lese? Én årsak kan være at det er slitsomt å bruke øynene. Hvis man ikke ser godt, er det naturligvis vanskeligere å lese hva som står på tavla, i bøker og så videre. Imidlertid er ikke «godt syn» nødvendigvis det vi til vanlig forestiller oss. Vi kan for eksempel undersøke synet hos en optiker og få vite at vi ser godt. Likevel kan det tenkes at øynene ikke samarbeider optimalt, og da kan vi få problemer med lesing. 

OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Fra naturens side er vi tilpasset å se best på avstand. Vi er ikke tilpasset å sitte i lang tid med snuta ned i bøker, mobiler og nettbrett. Vi er heller ikke tilpasset å bruke øynene på kort avstand til å registrere og tolke små kruseduller som utgjør bokstaver og ord. Derfor vil ikke nødvendigvis en vanlig synsundersøkelse avdekke problemer som kan oppstå ved lesing. Ved en slik test henger bokstavene et godt stykke borte på veggen, mens synsfunksjonelle vansker dukker først ofte opp når øynene våre jobber i nær avstand til teksten vi ser på, altså når vi leser.

LES OGSÅ  Fortell barna at det ikke er deres feil

I vår bok Møkkalekser! (ny utgave Strawberry, 2021) påpeker Hans Torvald Haugo, generalsekretær og fagsjef i Norges Optikerforbund, at:


«Lesevegring kan oppstå ut fra ulike visuelle problemer. Å måle skarpt syn er ikke det samme som ´at synet er bra´. Samsynet (hvordan øynene fungerer sammen), øyebevegelser og annen visuell funksjon kan også påvirke leseevnen (og derved også leselysten).»


Om barna ikke vil lese, anbefaler også Haugo å få undersøkt andre synsfunksjoner enn skarpsynet: 

«Norges Optikerforbund er opptatt av at barn som ikke fungerer godt i skolen, skal få tidlig og riktig hjelp. Så for eksempel barn med lese- og skriveproblemer bør sammen med pedagogisk utredning få undersøkt syn og annet som kan gi barnet problemer.»

Her er noe du selv kan være oppmerksom på hos barnet: 

  • Hodet beveger seg når han/hun leser.
  • Barnet bruker fingeren under lesning og sliter med å finne igjen teksten ved linjeskift. Det leser ofte samme linje to ganger eller hopper over en linje.
  • Barnet gnir seg i øynene, har muligens vondt ulike steder på kroppen eller i hodet. Dette vet barnet ikke nødvendigvis selv for det har alltid hatt det sånn, men merker det raskt etter å ha fått korrekt behandling.
  • Barnet speilvender både bokstaver og tall, for eksempel b/d.
  • Bokstaver og tall kan bytte plass, «at» kan bli «ta», «dem» kan bli «med», «54» kan bli «45». 
  • Barnet blir lett slitent av å lese, leser sakte og vil helst ikke lese.

Ikke la deg lure: Noen barn husker teksten utenat dersom noen har lest den høyt for dem. Om du kjenner igjen noe av dette hos ditt barn barn og mistenker at det kan skyldes noen synsfunksjonelle vansker, sørg for å få tatt en utvidet synstest. 

Ser ditt barn godt nok til å lese? / 2021 / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Om forfatteren

Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Hjernefabrikken og Alven Books AS. Hun har gitt ut 12 bøker om læring og hjernefunksjon på Kagge og Panta forlag, inkludert Hvordan fatte matte (Panta, 2017) og Møkkalekser! (Alven, 2020) med spesialpedagog Elin Natås. Forfatteren er Handelsøkonom/MBM fra OHH/BI (1993) med en BA i psykologi (Argosy universitet, 2007) og har studert kognitiv psykologi (masternivå) og sosialpsykologi (PhD-nivå). 

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner