SPAR 16%

Betakaroten 15 mg (100 kapsler)

250.00 kr

Beta-karoten er en naturlig antioksidant som finnes i grønne, oransje og gule grønnsaker og frukter. Noen forveksler beta-karoten med vitamin A fordi det kan omdannes til dette vitaminet i leveren, dersom nødvendige kofaktorer er til stede. Det er derfor vanlig å regne beta-karoten som et provitamin. I motsetning til beta-karoten er vitamin A livsnødvendig.

Kun 1 på lager

Beskrivelse

Beta-karoten er en naturlig antioksidant som finnes i grønne, oransje og gule grønnsaker og frukter. Noen forveksler beta-karoten med vitamin A fordi det kan omdannes til dette vitaminet i leveren, dersom nødvendige kofaktorer er til stede. Det er derfor vanlig å regne beta-karoten som et provitamin. I motsetning til beta-karoten er vitamin A livsnødvendig. Navnet kommer fra gresk (bokstaven beta) og latin (carota), etter at H. Wachenroder hadde krystallisert beta-karoten fra gulrøtter i 1831. Den kjemiske strukturen er C40H56 og ble klargjort av Paul Karrer i 1930–1931. Steenbock foreslo i 1919 at det var en sammenheng mellom beta-karoten og vitamin A, og beta-karoten ble første gang syntetisert i 1950. Det sveitsiske farmasiselskapet Roche startet kommersiell produksjon i 1954. Beta-karoten i mat Følgende matvarer inneholder mest beta-karoten: Søtpoteter, gulerøtter, mørke bladgrønnsaker (spinat), squash, cantaloupemelon, rød paprika, aprikoser, brokkoli og sukkererter. Opptaket av beta-karoten er langt høyere sammen med fett og fra varmebehandlede, moste grønnsaker. Ved et høyt inntak av beta-karoten farges huden oransje/gyllen og blir mindre utsatt for solskader, samtidig som man raskere får farge. Opptaket av beta-karoten fra grønnsaker er lavt, dersom de ikke er varmebehandlet, most og tilsatt fett <Mennesket er tilpasset næringstett mat. VOF 2020; 11: 20-25> Rå gulrøtter egner seg til å rense munnen, men tilfører lite beta-karoten, dersom ikke de er finfordelt og blandet med fett. Finske forskere mente å ha påvist en sammenheng mellom inntak av betakaroten og lungekreft blant røykere. Dette førte til at mange advarte mot inntak av beta-karoten. Imidlertid var deres funn basert på befolkningsstudier, som ikke sier noe om årsaksforhold. <Finske røykere – mer kreft med tilskudd av betakaroten og vitamin E? VOF 2015; 5; 7: 56-58> Andre studier viser tvert imot at store doser er helsefremmende <Betakaroten er helsefremmende! VOF 2015; 7: 59> Beta-karoten bidrar som en del av forsvaret mot frie radikaler, reaktive molekyler som dannes naturlig i energistoffskiftet og av forskjellige giftstoffer. Vitamin A Vitamin A (retinol) finnes kun i animalske produkter, særlig i lever og eggeplomme. Dette fettløselige vitaminet er nødvendig for vekst og reproduksjon, for øynene, proteinsyntesen, celledifferensiering, immunitet og DNA. Også andre karotenoider kan omdannes til vitamin A, men i mindre grad enn beta-karoten. Molekyler er en viktig antioksidant som motvirker skader av frie radikaler, som er involvert i en rekke sykdommer og kan skade vev og til og med DNA. Frie radikaler forårsaker også rynket hud, og beta-karotener kan motvirke solskader. Fakta Dosering: 1 kapsel per dag Antall doser per beholder: 100 Mengde per kapsel: 15 mg (25.000 i.e.) Andre ingredienser: soyaolje, gelatin, glyserin, bivoks, lecitin og renset vann. Dosering og anbefalt bruk En kapsel daglig med mat (fett). I motsetning til vitamin A er ikke beta-karoten giftig, siden leveren ikke omdanner mer enn vi trenger. Et overskudd lagres i huden, dersom man inntar store nok doser. Fargen viser seg blant annet i håndflatene. Gravide eller ammende anbefales å konsultere en ernæringskyndig terapeut ved tvil om dosering eller interaksjoner med medikamenter. Pilleboksen bør være lukket og oppbevares slik at ikke små barn kan få tak i dem, og har lang holdbarhet i romtemperatur.

Tilleggsinformasjon

Vekt 0.2 kg