Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2017 > Skap en god leksesituasjon

Skap en god leksesituasjon

Tekst Anne Lene Johnsen     Foto Shutterstock

Å gjøre lekser er ikke alltid det morsomste barna vet. Noe av grunnen er naturligvis at det ikke er morsomt å måtte gjøre noe man ikke får til. Mange elever opplever at de ikke klarer å gjøre leksene, at de ikke forstår, at det er vanskelig og at de ikke når opp til kravene som de opplever stilles til dem. Det er ingen god følelse. Hvis dette er tilfellet, kan det være noe galt med selve undervisninga eller læring som skal ha skjedd i forkant: Lekser skal være noe man gjør for å øve seg på noe man har lært, eller for å forberede seg på noe man snart skal lære. Hvis det man skal øve på ikke er lært, er det ikke rart at leksesituasjonen blir vanskelig.

I tillegg har mange dårlige lekserutiner. Her kan du som forelder ta ansvar og sørge for at barnet får bedre rammer rundt selve leksesituasjonen. Vi trenger alle gode arbeidsforhold for å prestere, også barna. Her er noen tips fra oss:

Lag en fast arbeidsplass

Det er lurt å ha et fast sted å gjøre lekser, så sørg for at barnet har en fast arbeidsplass hvor det  er fred og ro. Da får barnet en god struktur rundt leksearbeidet.

Annonse:

Skap ro og forutsigbare rutiner

Det er trygt og lurt å ha et system og rutiner i hverdagen. Mange barn liker forutsigbarhet som å ha faste spise-, legge- og leksetider. Det bidrar til å minske stresset. Skap også ro ved å sette av nok tid gjennom uka til det dere skal gjøre, og prøv å unngå å fylle opp hver dag med fritidsaktiviteter. Det gjelder også dere voksne: At foreldrene selv har gode rutiner og ikke stresser, gir gode rollemodeller.

Ikke jobb for lenge

Ikke sitt i timevis med lekser hvis det er et slit og man ikke kommer noen vei. Det er frustrerende og bidrar til enda større følelse av manglende mestring. Prøv å se etter hvorfor arbeidet med leksene stopper opp, og snakk gjerne om dette i samarbeid med læreren.

Spis!

Det nytter ikke å jobbe på tom mage og hjerne. Det gjelder både voksne og barn. Så sørg at barna ikke gjør lekser når de er sultne og slitne. Maten bør naturligvis også være næringsrik.

Når skal du hjelpe til?

Aller viktigst: Hvis du vil hjelpe med leksene fordi det er noe barnet ikke klarer selv, fortell barnet at om det er noe det ikke forstår, er det fordi de voksne ikke har lært ham eller henne det ennå! Forklar at det er den voksnes ansvar å lære bort, og at det ikke er barnet som skal ”knekke koden” eller forstå noe helt av seg selv. Da blir barna ofte veldig lettet og skjønner at det ikke er deres feil og at det ikke er de som er ”dumme”.

Vær bevisst språket

Pass på at du bruker ord og uttrykk som barnet kjenner, og som skaper forståelse og ikke forvirring.

Én ting om gangen

Lekser handler mye om å øve på noe vi har lært, men merk: Vi kan ikke øve på noe som ikke først er lært. Vi må derfor først forstå, og deretter øve. Jobb med én ting om gangen til det er forstått, og øv deretter på dette til det er automatisert. Pass altså på ikke å gå for fort fram: Vi trenger alle tid til å tenke, reflektere og øve for å bli gode til noe. Alle kan lære ett eller annet svært godt, gitt at kunnskapen er tilpasset hver enkelt individs nivå og motivasjonen er der.

You may also like
Jevninger
5G: Er Ericssons redning folkehelsas dødsstøt?
Trekk skogens luft med deg inn!
Uberettigede skremsels- propaganda mot vitaminer

Legg igjen et svar