Skip to main content

”Slaktet” i Stavanger Aftenblad, nektet tilsvar

[wcm_restrict]

Stavanger Aftenblad trykket en kritisk artikkel av undertegnede om 5G 13. juni. Seks dager senere ble vi ”slaktet” i to omfattende innlegg som sådde tvil om vårt faglige grunnlag, men ellers handlet mest om uvesentligheter. Stavanger Aftenblad satte sluttstrek for debatten uten at vi fikk imøtegå innleggene. Her følger en kort oversikt som innledning til vårt refuserte svar.

Tekst Iver Mysterud og Einar Flydal

Det står lite kritisk stoff om stråling fra trådløs kommunikasjon i ledende norske medier, det være seg mobiltelefoner, WiFi eller automatiske strømmålere. Samtidig arbeider telekomindustrien på spreng for å få rullet ut femte generasjons mobiltelefonnett – 5G – over hele verden. I januar 2020 skrev vi en kritisk kronikk om temaet, men den skulle det vise seg å bli vanskelig å få trykket. Aftenposten, NRK Ytring (nettside), Dagbladet, Bergens Tidende, Adresseavisen, Klassekampen, Vårt Land, Morgenbladet, Dagens Medisin (ukeavis for leger) og Dagens Næringsliv refuserte den, de fleste med et ”standardavslag”. Stavanger Aftenblad har tradisjon for å slippe til ”alternative” og kritiske stemmer i mange saker og trykket faktisk vår kronikk ”Ikke la Putin få rett!” 13. juni.1 Vi så fram til debatt om temaet, all tid det er så viktig og kontroversielt. Kritikken kom 19. juni i form av et stort innlegg av blogger og forfatter Gunnar Tjomlid (f. 1974) og en kommentarartikkel av Stavanger Aftenblads journalist Hilde Øvrebekk, som fulgte opp Tjomlids synspunkter.2,3 Begge innleggene må kunne karakteriseres som forsøk på karakterdrap, med beskyldninger om ufaglighet, dårlig kildevalg og ”kirsebærplukking”. Vi sendte tilsvar to dager senere der vi forsøkte å holde oss til det prinsipielle.

LES OGSÅ  Elektromagnetiske felter forstyrrer honningbiers pollinering

Det kom ingen respons fra Stavanger Aftenblad, og dagene gikk. Til slutt tok vi kontakt to ganger og ba om tilbakemelding. Den kom like etter at et tredje innlegg hadde problematisert vår tekst, denne gang av biolog og forskningsjournalist Erik Tunstad.4 Dette var trykket som en ”gjestekommentar”, altså noe avisen hadde bedt om å få. Svaret til oss kom ikke fra debattredaktøren, som vi hadde purret til, men fra sjefredaktør Lars Helle.5 Den var altså løftet opp på øverste hold i avisen.

Helle anga en rekke grunner til at han stoppet debatten og påpekte at vårt innlegg var for langt og at vi i for liten grad imøtegikk Tjomlid. Lengden kunne vi enkelt justert, så det er ikke relevant. Vi valgte bevisst å overse Tjomlids angrep på det som fra vår side var mindre viktige retoriske poeng. Det samme gjelder hans angrep på stråmenn som han selv stilte opp. I stedet ville vi holde oss strengt saklig til hovedanklagen: at vi ikke har solid belegg for å hevde at 1) elektromagnetisk felt fra trådløs kommunikasjon svekker immunforsvaret og kan knyttes til akutte helseplager og økt forekomst av en rekke alvorlige helseskader over tid, at 2) elektromagnetiske felt – naturlige så vel som kunstige – produserer virusendringer og at 3) Sovjetunionen drev omfattende forskning på feltet og fortsatt har langt lavere grenseverdier enn vi gjør – med saklig grunn.

Sjefredaktør Helle avsluttet sin e-post slik: ”Det er viktig at det er motstemmer til etablerte sannheter. Dette gjelder også i 5G-debatten, men for vårt vedkommende betyr ikke det at vi ønsker å la den debatten tvære ut i en tid der 5G-master brennes ned av aktivister og der 5G-teorier ellers røres inn i de fleste debatter, på en måte som gir dem et konspirativt [det heter konspiratorisk, red. anm.] preg. Dette er også en grunn til at vi vil runde av debatten nå – flere synspunkt er kommet fram, leserne har anledning til å konkludere selv – men jeg er helt sikker på at både dere og andre vil bidra seinere når andre sider av 5G-problematikken er i nyhetsbildet.”

LES OGSÅ  Takker av som generalsekretær i Folkets Strålevern

Etter vanlige vurderinger om tilsvarsrett gjelder: 1) De som utsettes for angrep, skal snarest mulig få adgang til tilsvar, altså i etterkant. De som utsettes for sterke beskyldninger, skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse, altså i samme utgave.6 Vi ble nektet begge deler.

Vår kronikk som startet det hele, og de tre kommentarene til den ligger gratis tilgjengelig på nettsiden til Stavanger Aftenblad. Her trykkes vårt refuserte tilsvar, slik at våre lesere selv kan gjøre seg opp sin mening.

Einar Flydal
Han (f. 1949) har allsidig bakgrunn som journalist, forsker,strategirådgiver og utvikler. Han har mer enn 30 års erfaring fra telekommu-nikasjons- og IT-bransjen, der han blant annet har tatt for seg mulige miljøgevinster og -skadevirkninger. Som pensjonist har han siden 2011 særlig gravd seg ned i helsemessige skadevirkninger ved elektromagnetiske felt/stråling. Nettside: einarflydal.com.

Kilder:

1. Mysterud I, Flydal E. Ikke la Putin få rett! Stavanger Aftenblad 13.6.2020: 86. https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/Wbw8vL/ikke-la-putin-fa-rett-om-5g-og-elektromagnetisk-straling

2. Tjomlid G. Ja, Putin har rett om mobiltelefoner, men da handler det ikke om stråling. Stavanger Aftenblad 19.6.2020: 30. https://www.aftenbladet.no/meninger/debatt/i/wPa78o/ja-putin-har-rett-om-mobiltelefoner-men-da-handler-det-ikke-om-stral

3. Øvrebekk H. På ville veier om forskning. Stavanger Aftenblad 19.6.2020:5. https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/2GQXLl/pa-ville-veier-i-vart-forhold-til-forskning

4. Tunstad E. Det er riktig at ”vi må stole på forskerne”, men vi skal ikke stole blindt på dem som sier at vi må stole på dem. Stavanger Aftenblad 30.6.2020. https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/jdorm9/det-er-riktig-at-vi-ma-stole-pa-forskerne-men-vi-skal-ikke-stole-bl

5. Helle L. E-post til Iver Mysterud og Einar Flydal 1.7.2020.

6. Heggemsnes S. Når må motparten få svare samtidig? Norsk Presseforbund 27.4.2015. https://presse.no/np-nyhet/nar-ma-motparten-fa-svare-samtidig/

/wcm_restrict]

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner