Skip to main content

Slangene i paradiset: Keisersnitt og antibiotika

Keisersnitt hindrer en baby fra å bli kolonisert av viktige bakterier fra mora, og både mødre og nyfødte eksponeres ofte for antibiotika for å forebygge infeksjoner. Hvilke konsekvenser kan dette ha for barnet?

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Det finnes mange begrunnelser for å føde med keisersnitt – fra strengt medisinske indikasjoner for å redde mor og barn til ulike årsaker til at man ikke ønsker å føde vaginalt. Uansett er effekten den samme når det gjelder manglende kolonisering av viktige bakterier fra mora. I stedet for å komme ut av fødselskanalen og bli kolonisert av melkesyrebakterier, blir babyer som fødes ved keisersnitt, løftet ut etter et kirurgisk inngrep i buken. Hvilke konsekvenser innebærer vaginal fødsel versus keisersnitt når det gjelder kolonisering av mikroorganismer?

Martin Blasers kone, Gloria Dominiguez-Bello, som er lege og forsker i mikrobiologi, har gjort en pilotstudie på kvinner i Venezuela. Mens alle mødrene hadde mange typer bakterier på og i kroppene sine før fødselen, hadde alle mødre som fødte vaginalt, en rekke melkesyrebakterier på lårene etter fostervannet. Dette manglet naturlig nok hos de som fødte med keisersnitt, som oftest foretas før vannet går. Munnen, huden og den første avføringen til babyer som ble født vaginalt, inneholdt sin mors vaginale mikrober: arter av slektene Lactobacillus, Prevotella eller Sneathia. De som ble født med keisersnitt, hadde bakteriesamfunn dominert av Staphylococcus, Corynebacterium og Propinibacterium. Her fantes med andre ord ingen likhet med bakteriefloraen i moras skjede, eller for den saks skyld, med noen kvinners skjede. Både i munnen, på huden og i tarmen liknet bakteriesamfunnene til de som var født med keisersnitt, mønsteret som ble funnet på menneskers hud og organismer fra lufta i operasjonsrommet, inkludert fra huden til sykepleiere og leger og bakterier fra laken fra vaskeriet. De var ikke kolonisert av mødrenes melkesyrebakterier. Enkelt sagt hadde keisersnittbarna andre bakterier enn de som evolusjonsprosessen har selektert for gjennom hundretusenvis av år eller lenger tilbake i fortiden.1:98–9

LES OGSÅ  AD/HD og lav fødselsvekt

Det er fra forskning kjent at barn med ulik fødselsmåte etter en del måneder vil få mer og mer lik tarmflora. De slående forskjellene rett etter fødselen vannes derfor ut, blant annet fordi keisersnittbarna før eller seinere blir eksponert for de mikroorganismene som er viktige for kroppen.1:99 Ingen vet imidlertid per i dag hva de opprinnelige forskjellene i bakterieflora eventuelt kan føre til når barna vokser opp, men mye tyder på at keisersnittbarna har økt risiko for å utvikle lidelser som astma og allergier, leddgikt, inflammatorisk tarmsykdom, immunsvikt og leukemi.2,3,4

Antibiotika

Selv om alle ser nytten av å bruke antibiotika til kvinner som føder ved keisersnitt for å forebygge infeksjoner av såkalt gruppe B-streptokokker, påpeker Blaser at dette også har en negativ side: Ethvert antibiotikum som kommer inn i blodstrømmen til fosteret eller inn i moras melk, vil uunngåelig endre sammensetningen av babyens iboende mikrober. Man vet i dag ikke om effekten på bakteriene er forbigående og trivielle eller første steg i en kumulativ prosess som er negativ for kroppens bakterier.1:101

Kvinner som uavhengig av fødselsmetode har testet positivt for gruppe B-streptokokker, vil ofte få tilbud om intravenøs penicillin under fødselen for å forebygge at babyen får overført disse bakteriene.1:101

Selv om infeksjon med kjønnssykdommen gonoré forkommer sjeldnere enn tidligere i USA (og Norge), blir babyer behandlet med øyedråper for å forbygge overføring av denne infeksjonen. Tidligere inneholdt disse sølvnitrat, men i nyere år antibiotika. Blaser påpeker at effekten er lokal, men at bredspektret antibiotika blir absorbert i blodstrømmen og sirkulerer gjennom den nyfødtes kropp. Dosen er lav, men påvirker sannsynligvis sammensetningen av iboende mikrober på et tidspunkt da de koloniserende populasjonene utvikler seg. Han er kritisk til at fire millioner babyer i USA behandles på denne måten hvert år for en sykdom som riktig nok forekommer sjeldent, men er katastrofal når det skjer. Blaser mener det bør gå an å finne bedre tiltak for å screene mødre og behandle de få babyene som har størst risiko for å få gonoré, kanskje noen få hundre i USA hvert år. Verken i Storbritannia, Sverige eller Norge brukes denne typen forebyggende øyedråper rutinemessig, så det bør være mulig å få til noe liknende også i USA. Blasers forskningsgruppe håper for øvrig snart å starte en studie som måler i hvilken grad denne forstyrrelsen påvirker bakterier i nyfødtes kropper.1:102–3

LES OGSÅ  Antibiotika og naturmidler forebygger magekreft

Føre-var

Både keisersnitt og eventuell antibiotika som gis til mor og/eller barn ved og etter fødsel, er faktorer som på negativ måte virker sammen ved at barna på kort sikt ikke får utviklet en normal bakterieflora, både i tarmen og andre steder på og i kroppen. Effektene av dette for barna på lang sikt er ikke kjent, selv om keisersnittbarn som nevnt har økt risiko for å pådra seg en rekke kroniske lidelser. Ut fra et føre-var-prinsipp vil det være klokt å bruke keisersnitt kun når det av medisinske grunner er nødvendig (fare for mors eller barnets liv) og å redusere bruken av antibiotika så mye som mulig både til gravide og deres barn.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner