Slankeeksperter som anbefalte lavkarbo i nyere tid

[wcm_restrict]

I Helsemagasinet 4/2020 presenterte vi første del av en historisk oversikt om leger og andre som mente at lavkarbokosthold var helsebringende og effektivt i slankeøyemed. Vi avsluttet med dr.med. Wolfgang Lutz (1913–2010), som etter omfattende erfaringer og forskning ga et vitenskapelig grunnlag for lavkarbokosthold. Vi starter del II med et originalt bidrag fra en amerikansk flyfotograf.

Tekst Dag Viljen Poleszynski 

Lavkarbokosthold med noe attåt

En litt original tilnærming for å holde seg slank ble lansert av Robert William Cameron¹ (1911–2009). Han var en kjent amerikansk fotograf som publiserte en rekke bøker som viste fotografier av byer tatt fra fly. Under 2. verdenskrig jobbet han som fotograf for USAs krigsdepartement og gikk deretter gradvis opp i vekt. Tidlig på 1960-tallet ga en kvinne ham et slanketips.² Rådet besto i å kutte ned karbohydratinntaket, men tørr martini eller andre sukkerfrie alkoholvarer var tillatt. Begrunnelsen var at flere titalls millioner likevel inntok alkohol og at de hadde mye å vinne på å spise lavkarbokosthold. Cameron forsøkte dietten og fortalte venner og kjente om den. Innen få dager gjorde de store øyne mens han strammet inn beltet hull etter hull. Cameron ”var aldri sulten og unnlot aldri en martini”.

Erfaringene samlet han i et hefte fra 1962 og som bok i 1964: The drinking man´s diet ble solgt i 2,4 millioner eksemplarer over hele verden i 13 land.³

Ikke uventet ble Cameron sterkt kritisert av etablerte ernæringseksperter som professor Frederick J. Stare (1910–2002) fra Harvard og professor Jean Mayer (1920–1993) fra Yale, som mente at dietten var ”latterlig” og helseskadelig.⁴

I 1967 redigerte Cameron en kokebok i samarbeid med leger, ernæringsfysiologer og husholdsøkonomer som beskrev og testet mer enn 200 oppskrifter med lite karbohydrat og rikelig protein.⁵ Cameron forklarer i forordet at dietten opprinnelig var utviklet av USAs flyvåpen for å slanke overvektige flygere som var avhengig av karbohydrater. Han hevder at vi må ha 30 gram karbohydrat per dag og anbefaler inntil 60 g. Siden gin, vodka, whisky og tørre viner ikke inneholder karbohydrat, tillater forfatteren før måltidene en drink, som for all del ikke må kombineres med kjeks, potetchips eller andre karbohydratkilder.

Hypnoseterapeuten og ingeniøren

Hypnoseterapeut Sidney Petrie (1923–1988) og ingeniør Robert B. Stone (1916–1999) fulgte opp Cameron med en omfangsrik, detaljert bok om lavkarbokosthold i 1966.⁶ Petrie var født i London og kom til USA i 1949 via Canada. Han utga i alt 12 bøker, hvorav fire om lavkarbokosthold.⁷ Stone fra New York tok en bachelor i ingeniørfag ved MIT (1937) og ble tildelt en PhD fra Universitetet i Trees⁸ i 1982. Han var en internasjonalt kjent foreleser ved Universitetet i Hawaii, Mensa-medlem, innvalgt i New Yorks vitenskapsakademi og forfatter av 80 bøker. Den ene omhandlet ”Martini og pisket kremfløte” med Sidney Petrie. Sistnevnte utviklet Petrie-metoden for hjelp til vektkontroll og røykeavvenning og grunnla New York institutt for hypnoseterapi i 1957, der hans sønn David nå er direktør.⁹

Deres bok er på 258 sider fordelt på 10 kapitler, hvorav 94 sider gir oppskrifter på måltider med mye protein og lite karbohydrat. I forordet skriver New York-legen Milton C. Kemp at ”kroppen trenger en viss mengde karbohydrat for å kunne fordøye og omsette proteinet og fettet”. Dette var tidligere en vanlig oppfatning, men behovet for karbohydrat i maten er null.

Forfatterne legger vekt på at karbohydrater er mer fetende enn andre næringsstoffer. For å slanke seg må man kutte inntaket av karbohydrater, som ikke må utgjøre mer enn 20–25 prosent av matens energi. Med 2 000 kcal/dag tilsvarer det 400–500 kcal eller 100–125 g per dag, en øvre grense for et lavkarbokosthold. Forfatterne bruker kapittel 7 for å begrunne anbefalingen om å spise lite fett, særlig mettet fett. Deres historiske gjennomgang gir imidlertid en rekke eksempler der et fettrikt kosthold ikke var forbundet med økt forekomst av hjerte- og karsykdom, jf. omtalen av William Banting, Carlton Fredericks, Kekwick og Pawan (alle omtalt i Del I), Richard Mackarness (se nedenfor) og afrikanske masaier. 

Forfatterne anbefaler en teknikk med selvsuggerering samt 16 trinnvise råd for å opprettholde et kosthold dominert av mye protein og avholdenhet fra ”raske karbohydrater”.^3:256–9

Englands første slankeklinikk

Indisk-fødte Guy Richard Godfrey Mackarness (1916–1996) kom til England da han var seks år gammel og ble oppdratt av en tante som var enke med fem barn.^10,11,12 Han anbefalte lavkarbokosthold og publiserte en bok om slanking i 1958,¹³ to år før han startet Englands første klinikk for behandling av fedme og matvareallergier. Første utgave oppdaterte Bantings erfaringer, og i 1975 publiserte han en revidert utgave etter sine erfaringer med overvektige. Boka viser til tidligere lavkarbopionerer og sitt syn på animalsk fett og kolesterol:^iv:12–13

Skremselen med animalsk fett og kolesterol er en avsporing i letingen etter årsaken eller årsakene til hjerteinfarkt. Det er usannsynlig at [fett kjøtt], som har tjent som hverdagskost i ni tideler av den tiden mennesket har eksistert, plutselig skulle forårsake en sykdom som var ukjent før århundreskiftet.

Ifølge Mackarness er mennesket tilpasset et animalsk basert kosthold: ”…bare i de siste få sekundene av menneskets evolusjonære dag er han blitt tilført et kosthold basert på korn – i høyden 6 000 til 10 000 år – og bare i brøkdelen av et sekund har man måttet spise syntetiske kjemikaler i form av pesticider brukt på bakken og sprøytet på avlingene…”

I 1958 møtte Mackarness legen George L. Thorpe fra Wichita, Kansas. På årsmøtet til Den amerikanske legeforeningen (AMA) i 1957 presenterte Thorpe en artikkel om behandling av overvekt med råd som Mackarness tok til seg:¹⁴ ”Det enkleste å tilberede … når det gjelder en diett med mye protein og fett og lite karbohydrat, er den som vil gi raskest vekttap uten sult, tapt styrke, tretthet eller forstoppelse, er satt sammen av kjøtt, fett og vann. Total mengde er ikke viktig, men forholdet tre deler rent kjøtt til en del fett må opprettholdes”.

Den britiske legen Robert Parkin Kemps bok om fedme fra 1959¹⁵ gjorde sterkt inntrykk på Mackarness med uttalelsen om at ”Hva du spiser (gourmet), er mye viktigere enn hvor mye (gourmand eller fråtsing)”. De som hadde tendens til overvekt, fråtset uvegerlig i karbohydrater.^iv:68-9 Kemp er på linje med Taller (se Helsemagasinet 4/2020), som også Mackarness nevner. Han levnet ingen tvil om at de som ønsker å gå ned i vekt, burde kutte drastisk ned på inntaket av karbohydrat og la fett utgjøre hoveddelen av energiinntaket. Mackarness ga detaljerte beskrivelser av en steinalderdiett uten korn. Man kan unntaksvis spise små mengder rotgrønnsaker, tørkede grønnsaker, banan, peanøtter, epler og pølser som inneholder kornrester og spise så mye man vil av animalske produkter, fete melkeprodukter, karbohydratfattige grønnsaker, fett, oljer, svinefett, olivenolje, osv.

Mindre kjente pionerer

Den amerikanske legen Melvin Anchell (1919–2010) studerte medisin ved Universitetet i Maryland (1944) og avtjente allmenn turnus ved Baltimore Sinai sykehus, indremedisinsk turnus ved Cornell medisinske skole og nevropsykiatri ved Columbia nevropsykiatriske institutt. På 1950-tallet drev han en omfattende praksis i Houston, Texas, der han utførte kirurgiske inngrep, praktiserte indremedisin, pediatri og fødselshjelp. Han flyttet deretter til Los Angeles og ble snart tilhenger av Alfred William Penningtons (1903–1959) vitenskapelige fedmeforskning, som vi omtalte i nummer 4/2020. Anchells bok om fedme fra 1964 hadde støttet Pennington, som anbefalte å minimere inntaket av karbohydrater.¹⁶ 

I siste versjon av slankeboka (2006) tar han avstand fra lavkaloridietter og poengterer at overvektige har et høyt nivå av pyrodruesyre i blodet, sluttproduktet av anaerob nedbrytning av glukose: ”alt som kreves for å reduserte overvekt og realisere normalvekt med 12 prosent kroppsfett, er å fjerne pyrodruesyredannende karbohydratmatvarer fra dietten”.^12:9

Ifølge Anchell er et protein- og fettrikt kosthold ingen ”diett”, men optimalt for mennesker. Han avviser slanking ved å mosjonere og at fedme forårsakes av hypotyreose, for små testikler, binyresvulster, diabetes, hyperinsulinemi, kreft i pinealkjertelen, hypotrofi av brisselen eller hjernesykdom: ”Det vitenskapelige faktum er at mindre enn tre prosent av fedmen skyldes ”kjertler” – og selv dette kan være for høyt”.^12:13 Han avviser at fett er skadelig og viser til John Yudkins sukkerforskning, innbyggerne  i småbyen Roseto, Pennsylvania, der folk lever usedvanlig lenge og spiser store mengder kjøtt og fett, jemenittiske jøder som spiser mye fett uten å få hjertesykdom og til masaiene i Afrika.^12:17

Hans ”ultimate” kosthold består av tre måltider med ½ pund ferskt kjøtt med fett til hvert måltid, krydret med salt og pepper.^12:34–7 Man kan spise så mye kjøtt man vil, enten stekt i smør, kokt eller bakt, uten hvete- eller maismel eller ketsjup. Fugl og fisk med smør, likeledes skalldyr, reker, osv.

Boka gir mange eksempler på vellykket slanking og trekker fram erfaringene fra ekspedisjonen til Meriwether Lewis (1774–1809) og William Clark (1770–1838).¹⁷ Fra mai 1804 til september 1806 reiste de fra St. Louis til vestkysten av USA og tilbake. De spiste nesten daglig kjøtt tilsvarende omkring 6 000 kcal, men beholdt likevel optimal kroppsvekt. 

Oversett norsk pioner

Det er lite kjent at en professor i medisin fra Bergen slanket en rekke overvektige med lavkarbokosthold på 1970-tallet.¹⁸ Hans H. Bassøe (1922–2004) ble cand.med. fra Universitetet i Oslo i 1949, tjenestegjorde ved flere sykehus 1950–1956 og ble assistentlege ved Haukeland sykehus i Bergen.¹⁹ Etter flere utenlandsopphold ble han i 1962 spesialist i indremedisin (endokrinologi) og dosent ved Universitetet i Bergen; i 1965 dr.med. på binyrebarkfunksjon ved feber og stress. Der interesserte han seg særlig for spiseforstyrrelser og overvekt og ble i 1990 hedret med St. Olavs Orden for sitt arbeid.

Bassøe var fange under 2. verdenskrig på Bredtvedt fengsel og i Grini fangeleir og registrerte sine medfangers vektendringer over tid, noe som satte ham på sporet av lavkarbokosthold. Hans forskning ble bevisst motarbeidet av Statens ernæringsråd og lederen professor Kaare Norum (1932–2019), som mente at poteter og korn var viktige ingredienser i kostholdet.²⁰ 

På 1970-tallet foretok Bassøe og to kolleger et kontrollert forsøk med seks overvektige kvinner innlagt på sykehuset i seks uker. De veide i gjennomsnitt 109 kg og var 164 cm høye. I to uker fikk de sykehusets normalkost og spiste så mye de ville og gikk deretter over til en fettrik, karbohydratfattig diett i fire uker. Deltakerne følte seg mye mettere på samme energiinntak de fire siste ukene og mistet gjennomsnittlig 7,3 kg (4–10,4 kg). Forestillinger om negative helsevirkninger ble gjort til skamme, og blant annet gikk konsentrasjonen av triglyserider i blodet drastisk ned. Oppskriften var enkel: mindre sukker, poteter og brød. Resultatene ble publisert i 1978.²¹

Bassøe anbefalte et karbohydratinntak på 50 g/dag, det vil si et moderat ketogent kosthold. Ikke uventet ble han ikke hørt av ernæringsekspertene ved Universitetet i Oslo, der professor dr.med. Kaare Norum (1932–2019) i 1973 fikk ansvar for ernæringsundervisningen etter professor dr.med. Ragnar Nicolaysen (1902–1981).²² Bergensmiljøet har hatt liten innflytelse, og Bassøe ble oversett til tross for hans solide bakgrunn som forsker og fagpublikasjoner som sådde tvil om norsk ernæringspolitikk.²³

Camerons støttespiller

Like etter utgivelsen av Camerons bok utga Evelyn L. Fiore²⁴ (1928–1993) en oppfølger, også basert på “flyvåpendietten”.²⁵ Boka lover en vektreduksjon på vel to kilo første uka og 6–7 kilo den første måneden. Fiore tar avstand fra lavkaloridietter, anbefaler legekontroll, forklarer virkningene av ketose og et karbohydratinntak på 50–60 g/d med mindre legen samtykker i mindre. 

Forfatteren gir en historisk oversikt av tidligere pionerer omtalt i Helsemagasinet nummer 4/2020, inkludert William Banting (1797–1878), Felix von Niemeyer (1820–1871), Blake F. Donaldson (1892–1966), Alfred W. Pennington (1903–1959), Alan Kekwick (1909–1974) og Gaston Lennox S. Pawan (1921–2003) i tillegg til Vilhjalmur Stefansson (1879–1962) og folkeslag som lever på fettrik kost. Hun anbefaler vitamintilskudd, mosjon før frokost og gir detaljerte lister over tillatte og ikke tillatte matvarer.

Etterkrigstidens
største ”slankeguru”?

Legen Robert Coleman Atkins (1930–2003) fra Columbus, Ohio, er trolig den internasjonalt mest kjente lavkarboforkjemperen i nyere tid. Han studerte medisin ved Cornell universitet i 1955²⁶ og ble spesialist i hjertesykdom. Atkins åpnet praksis på Manhattan i New York City og begynte med lavkarbodiett mot sin overvekt. Han fulgte rådene til Alfred W. Pennington (1903–1959), som vi omtalte i nr. 4/2020. På seks uker mistet Atkins 12 kg. Han lanserte en bok om lavkarbokosthold i 1972,²⁷ reviderte den i 1992²⁸ og solgte totalt flere millioner eksemplarer.²⁹ I løpet av mer enn 40 års praksis behandlet han nærmere 70 000 pasienter.

Atkins anbefalte å spise slik at insulinnivået ble holdt lavt og anbefalte fire faser for optimal kroppsvekt og velvære:

Fase I: Induksjonsdiett 14 dager med maksimalt 20 g karbohydrat/d (to tynne brødskiver). Ingen begrensninger for kvalitetsmatvarer med protein og rikelig med fett.

Fase II: Vedvarende vekttap. Øk inntaket av karbohydrat med 5 g per dag en uke om gangen inntil vektnedgangen stanser. Reduser inntaket inntil likevekt er oppnådd (25–90 g/d)

Fase III: Forberedende vedlikeholdsdiett. Økende karbohydratinntak så lenge vekta reduseres mindre enn ½ kg/uke. Venne seg til spisevaner for livet.

Fase IV: Vedlikeholdsdiett. Unngå sukker, søtsaker og ”raske” karbohydrater. Hvis vekta øker 2,5 kg, gå tilbake til Fase I.

Fase V: Diett for slankeresistente er en ketogen diett med 1 000 kcal/d fordelt på fire måltider; 90 prosent fett, 6 prosent protein (15 g) og 4 prosent karbohydrat (10 g). Målet er å oppnå maksimalt vekttap i ketose.

Ingeniøren som ble ernæringsekspert

I Helsemagasinet 2/2020 omtalte vi Barry Groves (1936–2013), den britiske ingeniøren med æresdoktorgrad i ernæring og hans råd om diabetesbehandling. I en bok fra 2008 videreførte han sine råd fra en bok om vekttap fra 1999,³⁰ der han avlivet feiloppfatninger om fett, kolesterol og populære råd om slanking. Ideen til denne boka, ”Spis fett, bli tynn”, tok form i 1962 mens han jobbet i Singapore for det britiske flyvåpenet. Han og kona var blitt overvektige og hadde forsøkt en rekke metoder for å gå ned i vekt: kalorirestriksjon, bruk av fyllstoffer uten energi, appetittdempende midler, kle seg varmt, osv. Intet av dette hjalp, men en dag kom han over en bok som anbefalte fettrik kost uten kalorirestriksjon. Paret ble enige om å følge dietten, og til deres forbauselse gikk begge raskt ned i vekt. 37 år senere oppsummerte Groves forskning og egne erfaringer i bokform. 

Kapitlet ”Spis fett, bli slank-dietten”^7:107–22 starter med et bibelsitat da den egyptiske faraoen lot Josef velge mellom å reise ut av landet eller å bli i Egypt, hvor de ble lovet å leve av ”fett som landet ga dem”. Groves understreker at den beste metoden for å holde seg slank er å spise naturlige, fete matvarer og ikke forlate bordet før man er mett: ”Spis så mye protein og fett som kroppen forteller deg at den trenger”. Han avliver troen på at man må spise ”balansert” av alle matvaregrupper, inkluderte brød, mel og kornprodukter, poteter og søte frukter. Mange folkegrupper har levd utmerket kun på ferskt kjøtt og innmat, og ketose er ikke et problem, snarere en hjelp til vektkontroll. Et inntak på 60 g karbohydrat er ”mer enn nok for å berolige enhver frykt” for ketose. Groves anbefalte seks regler for vektreduksjon:

Reduser inntaket av raffinerte karbohydrater.

Mosjoner om du ønsker det.

Ikke prøv å miste mer enn 1 kg
per uke.

Ikke fjern fettet på kjøtt.

Spis en proteinrik frokost.

Ikke gå på slankekur med mindre
du er overvektig.

Boka gjennomgår en rekke studier som underbygger rådene, og siste del inneholder oppskrifter. Hans bok om ”knep og knask” fra 2008 begrunner hvorfor lavkarbokosthold må inneholde mest fett og ikke mye protein og framhever fordelene forbundet med å være i ketose.^31:252–7

Polsk høyfettpioner ukjent i Vesten

Den polske legen Jan Kwaśniewski (1937–2019) utforsket tidlig det optimale forholdet mellom protein, fett og karbohydrat i kosten. Han studerte ved Militærets medisinske akademi og spesialiserte seg deretter i fysikalsk medisin. På 1960-tallet tilrettela han kostholdet ved Det militære sanatoriet i helsesenteret Ciechocinek for at soldatene skulle yte fysisk og psykisk best mulig. Fra næringsmiddeltabeller lærte Kwaśniewski om energigivende stoffer, vitaminer og mineraler i matvarer og utforsket en ”optimal ernæring”,³² gjorde forsøk med rotter og samlet omfattende erfaringer med friske og syke. Etter flere års kliniske erfaringer og litteraturstudier konkluderte han at et optimalt forhold mellom protein, fett og karbohydrater i kosten var det viktigste for helsa.

Kwaśniewski forklarer i sin bok (førsteutgave 1990) at et ideelt forhold mellom protein, fett og karbohydrater lå i området fra 1:2,5:0,5 til 1:3,5:0,5. For hvert gram protein anbefalte han 2,5–3,5 g fett og ½ g karbohydrat. Med et totalt energiinntak på 2 500 kcal ble mengden protein 88 g, fett 220 g og karbohydrat 43 g eller 14, 79 og 7 energiprosent. Etter noen uker blir de fleste tilpasset det høye fettinntaket, som da økes til 3,5 ganger mer fett enn protein. Energiinntaket blir da henholdsvis 69 g/11 prosent, 233 g/84 prosent og 31 g/5 prosent.

I 1996 utga han Optimal diet, som solgte over 300 000 eksemplarer. En engelsk utgave kom  i 2 000 blant annet med beskrivelse av mer enn 22 sykdommer, ernæring under graviditet og for barn, samt lister over særlig helsebringende matvarer og oppskrifter.³³

Noen finner at de små porsjonene i optimaldietten er for små til å være mettende, men etter en overgang venner man seg til at magen ikke fylles like mye som tidligere.³⁴ Noen velger å spise 1–2 ganger per dag og får de positive virkningene som periodisk faste innebærer.

Hva kan vi lære av historien?

Vi har i to deler presentert nærmere 30 personer, de fleste leger, som har fremmet forskjellige varianter av lavkarbokosthold. Alle er enige i én sak: for å slanke seg eller holde konstant vekt må man begrense inntaket av karbohydrater. Øvre grense angis å være 20–25 prosent av matens energi eller 100–125 g/d, mens andre leger anbefaler så lite som 20–30 g/d.

Utviklingen har gradvis forlatt forestillingen om at fett kan være skadelig. De siste pionerene anbefaler et kosthold dominert av fett med et moderat proteininntak. Erfaringene viser at et høyproteinkosthold kan egne seg til å slanke overvekt, men at det ikke verken er nødvendig eller hensiktsmessig for å opprettholde en slank kropp. Vi planlegger å gå nærmere inn på de hormonelle, biokjemiske og fysiologiske virkningene av det vi på et evolusjonært og empirisk grunnlag anser for å være optimalt for de fleste i en senere utgave av Helsemagasinet.

Kilder:

1. https://en.wikipedia.org/wiki/Robert_Cameron_(photographer)

2. Smith L. ´The drinking man´s diet´ was the 1960s ancestor to Atkins and paleo – and it was a boozy bestseller. 27.9.2017. https://timeline.com/drinking-mans-diet-carbs-82a38400bfff

3. Cameron RF. The drinking man´s diet. 50th anniversary edition. The original low-carb diet. San Francisco, CA: Cameron & Company 2014.

4. https://en.wikipedia.org/wiki/Fredrick_J._Stare

5. Cameron RF. The drinking man´s diet cookbook. San Francisco, CA: Cameron & Company, 1967.

6. Petrie S, Stone RB. Martinis & whipped cream: the new carbo-cal way to lose weight and stay slim. West Nyack, NY: Parker Publishing Company, 1966.

7. https://www.thriftbooks.com/a/sidney-petrie/235433/

8. http://janhavidhamankar.com/social-sculpture/university-of-trees/

9. https://www.petriemethod.com/

10. Hill R. Obituary: Dr. Richard Mackarness. Independent 5.4.1996. independent.co.uk/news/obituaries/obituary-dr-richard-mackarness-1303347.html

11. Richard Mackarness. https://en.wikipedia.org/wiki/Richard_Mackarness

12. Tess. Richard Mackarness. 23.9.2014. http://pastpresentpaleo.com/richard-mackarness/

13. Mackarness R. Eat fat and grow slim: or, Banting up to date. London: Harvill Press/Fontana Paperback, 1958; Glasgow: William Collins Sons and Co Ltd., 1975.

14. Thorpe GL. Treating overweight patients. JAMA 1957; 165: 1361–65. https://jamanetwork.com/journals/jama/article-abstract/321847

15. Kemp R. Nobody need be fat. Eltville, BRD: Heinemann Verlag GmbH, 1959.

16. Anchell M. How I lost 36,000 pounds. Real cause of and cure for obesity. Lincoln, NE: iUniverse, 2006. Tidligere: How I lost 36,000 pounds, a practical guide to weight reduction. Detroit, MI: Harlo Press 1964; Parker Publishing Company. Taylorville, Ill.: 1968; The steak lovers´ diet. Georgia, USA: Second Opinion Publishing Inc. 1998. NY: iUniverse, Inc.;, 2006 ©Dr. Melvin Anchell, M.D.

17. Poleszynski DV. Lavkarbokosthold i historisk perspektiv. VOF 2019; 10 (7): 50–7.

18. Kvifte B. Norsk ”Atkins-diett” for 30 år siden… Mat&helse 2004; 3 (6): 36−7.

19. https://no.wikipedia.org/wiki/Hans_H._Bass%C3%B8e

20. https://web.archive.org/web/20120112025008/http://sprek.aftenposten.no/sprek/Han-var-den-forste-som-oppdaget-lavkarbo-13465.html

21. Bassøe HH, Seim SH, Whitford M. Fettrik avmagringskost. Tidsskrift for Den norske lægeforening 1978; 98: 957−60.

22. Poleszynski DV. Ernæringspolitikkens muligheter. VOF 2017; 8 (4): 42−3.

23. Ronge K., red. Tidligere i Tidsskriftet. Behandlingstrengende overvekt anno 1978. Tidsskrift for den Norske Lægeforeningen 2003; 22: 3334−5. http://tidsskriftet.no/sites/default/files/pdf2003–3334-5.pdf

24. https://www.goodreads.com/author/show/1487022.Evelyn_L_Fiore

25. Fiore EL. The low carbohydrate diet. London: Michael Joseph, 1965. Revidert utg. april 1979.

26. http://www.notablebiographies.com/newsmakers2/2004-A-Di/Atkins-Robert-C.html

27. Atkins RC. Dr. Atkins´s diet revolution; the high calorie way to stay thin forever. New York: D. McKay Co. 1972. https://www.abebooks.com/book-search/title/dr-atkins-diet-revolution/author/robert-atkins/kw/1972/

28. Atkins RC. Dr. Atkins´ nye slankerevolusjon. Oslo: Forlaget Wem3 AS, 1992.

29. https://www.webmd.com/robert-c-atkins

30. Groves B. Eat fat. Get thin! © Barry Groves 1999; London: Random House 2000. 

31. Groves B. Trick and treat. How healthy eating is making us ill. London, UK: Hammersmith Press Ltd., 2008.

32. Kwaśniewski J. Optimal nutrition. Warszawa: Wydawnictwo WGP, 1999.

33. Kwaśniewski J, Chyliński M. Homo Optimus. Warszawa: Wydawnictwo WGP, 2000. 

34. Laupsa-Borge J, Poleszynski DV. Slank og frisk med animalsk fett. Mat & helse 2003; 2 (8): 90–6.

/wcm_restrict]