Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2015 > Slanking og trening

Berit har vært pasient hos meg i mange år. Hun har i flere år hatt problemer med overvekt og har gjort tallrike forsøk på slanking med vekslende hell.

Tekst Torkil P. Andersen    

Nå hadde hun imidlertid bestemt seg: Etter påske ville hun starte med diett og trening for alvor! Med en KMI [kroppsvekt dividert med kvadratet av høyden i meter, red. anm.] på 32 har hun helseskadelig overvekt, og vektreduksjon er da viktig for å redusere risikoen for fedmerelaterte sykdommer som høyt blodtrykk, diabetes, slitasjegikt og kreft. Disse tilstandene er forbundet med insulinresistens, som igjen er forårsaket av et for høyt inntak av karbohydrater.

Siden blodprøver viste at Berit hadde insulinresistens, var hun kandidat for en ketogen diett.

Bare å redusere matmengden har ikke vist gode resultater ved slanking. Vi gikk gjennom prinsippene for en ketogen diett med maksimalt 20 gram karbohydrat per dag, men kom fram til at det ville være vanskelig for henne å gjennomføre et så restriktivt kosthold fordi hun måtte delta på representasjon i jobben og reiste mye. Derfor ble vi enige om at hun skulle spise et moderat lavkarbokosthold med 100–150 gram karbohydrat per dag. Dette kunne hun leve med i sin hverdag. Vi gikk igjennom forskjellen på ”raske” og ”langsomme” karbohydrater, noe hun allerede var godt kjent med.

Annonse:

Berit fortalte at hennes dårlige samvittighet var mangelen på fysisk aktivitet. Hennes slanke venninner maste stadig og ville ha henne med på spinning, løping, etc., noe hun høflig hadde takket nei til med henvisning til dårlig tid.

Jeg forklarte at forskning har vist at trening alene sjeldent fører til ønsket vekttap. For å gå ned i vekt er det viktigste hva og hvor mye man spiser. Når man er ferdig med slankekur, er fysisk aktivitet viktig ikke bare for å beholde vekta, men for god helse. Berit likte det hun hørte, men samtidig fortalte jeg henne at moderat, fysisk aktivitet er viktig uansett hvilket slankekonsept man følger, da fysisk aktivitet øker musklenes evne til å forbrenne fett. Har man som Berit insulinresistens, vil fysisk aktivitet redusere insulinresistens allerede 1–2 dager etter at man har begynt med 30 minutter rask gange, og det betyr økt fettforbrenning.

Berit lurte nå på hvor mye hun måtte trene og sa i samme åndedrag at spinning en hel time og 10 km løping ikke var noe for henne. Hun sa at hard trening fikk henne til å puste som en hval og svette som en gris.

Jeg kunne berolige henne med at det er nok med en 30 minutters rask spasertur fem ganger per uke og lett styrketrening 2 x 30 minutter per uke. Disse aktivitetene behøver ikke foregå i et helsestudio. Snømåking, å klippe gresset, støvsuging og å vaske huset kan være god trening. Det er vist at moderat mosjon kan redusere dødeligheten signifikant dersom man ikke driver fysisk aktivitet i det hele tatt. En vitenskapelig undersøkelse fra København registrerte dødeligheten etter 13 år blant 1 098 som jogget og sammenliknet disse med dødeligheten blant 3 950 friske personer som ikke drev noen form for fysisk aktivitet.1 Moderat fysisk aktivitet reduserte joggernes dødsrisiko i studieperioden med 30 prosent sammenliknet med dem som ikke jogget. Overraskende nok var dødeligheten blant dem som trente hardt og mye, like høy som blant ikke-joggere. Verken ut fra et helse- eller slankeperspektiv er det følgelig god grunn til å trene hardt og mye. Det gir sjelden et varig vekttap og ei heller noen helsegevinst. Berit var fornøyd med konsultasjonen, og vi avtalte å møtes hver 14. dag en stund framover for å følge hennes resultater.


Om forfatteren

Torkil P. Andersen ble født i Viborg i Danmark i 1958. Han tok medisinsk embetseksamen ved Århus Universitet i 1987, er spesialist i allmennmedisin og har vært allmennpraktiserende lege i Arendal siden 1994. Han har spesiell interesse for livsstilssykdommer og har utgitt bøkene Slank med ketolysekuren (2005) og Etter slankekuren (2008) på Gyldendal. E-post: post@ketolyse.no. Les mer om ketogen diett på hans nettside www.ketolyse.no.

Kilde:

1.  Schnohr P, O’Keefe JH, Marott JL mfl. Dose of jogging and long-term mortality: the Copenhagen City Heart Study. Journal of the American College of Cardiology 2015; 65: 411-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25660917

You may also like
Myseprotein
Bikarbonat
Jevninger
Kumelk- og glutenfri sjokoladekake

Legg igjen et svar

Bitnami