Skip to main content

Slet med læring – fikk lære å tenke

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Læring»]Hvordan kan vi hjelpe barn og unge i stand til å lære lettere? I denne spalta belyser vi temaer rundt pedagogikk og læringsprosessen.[/gdlr_box_icon]

Sara (8 år) slet med lesing, med å lære matematikk og andre fag. Hennes to år eldre storesøster hadde ingen problemer. Nettopp det faktum at foreldrene lett kunne sammenlikne de to jentenes utvikling, gjorde at de kom til oss. De skjønte at noe var galt. Foreldrene reagerte spesielt på to ting: Sara lærte ikke i det tempoet foreldrene mente var akseptabelt (hun klarte for eksempel ikke å si hvor mange dager det var igjen av uka). Dessuten virket det som om hun ”stengte av” når hun skulle lære noe. Hun vred seg unna ved å være søt og morsom og sjarmerte seg ut av vanskelige læresituasjoner. I klassen lot hun som hun var sjenert eller at hun ikke hørte.

Første gangen Sara kom til oss, hadde spesialpedagog Elin satt av to timer til henne. Men vi kunne bare glemme å få Sara til å høre på så lenge. Sara hadde opplevd så mange ganger at hun ikke mestret å lære, og hadde brent seg gang på gang. Å si til henne at hun nå skulle lære matematikk, var som å sette henne på en varm kokeplate: Hun hoppet av den med det samme, for der ville hun ikke være. Dette er helt vanlig: Når man gjentatte ganger har opplevd ikke å mestre noe, mister man troen på at man kan. Barna tror det er dem det er noe feil med, og de vegrer seg følgelig for å måtte prøve igjen og få bekreftet at de feiler enda en gang.

LES OGSÅ  Hvordan vet man hva barn mangler av grunnleggende læring?

Familier kommer kanskje til Elin for å få leksehjelp eller hjelp i et spesifikt fag. Men slik form for ekstraundervisning er ofte bare mer av det sammen som barna allerede ikke forstår, og det hjelper lite. Når eleven har problemer med å forstå et fag som matematikk, betyr det at eleven mangler det rette grunnlaget for å lære matematikk. Derfor jobber vi med å bygge dette grunnlaget først, noe som handler om at barna må bli trygge på hvordan de tenker og analyserer ved hjelp av helt grunnleggende begreper. De må med andre ord lære hvordan de kan tenke systematisk.

Elin og Sara begynte å jobbe nettopp med å bygge dette grunnlaget ved hjelp av en metode som heter systematisk begrepsundervisning. Først etter at grunnlaget var på plass, kunne de fortsette med matematikklæring. Etter et år regner Sara pluss og minus med tresifrede tall, har forstått gangetabellen, har forstått begrep som omkrets og areal, og har snart dreisen på å regne med Pi. Matematikk er nå blitt et av Saras favorittfag.

Det kan være veldig vanskelig for foreldre i det hele tatt å tenke seg at årsaken til at barnet vegrer seg for læring, er at det ikke har det rette grunnlaget på plass. Det er enda vanskeligere å forstå hva dette grunnlaget er, hvilket også er vanskelig for lærere. At vi har lært å tenke på denne måten, er noe vi voksne enten regner med bare ”er på plass” når barnet begynner på skolen, eller noe vi ikke engang er bevisste på at vi faktisk må lære.

LES OGSÅ  Falskspilleren

Den gode nyheten er at foreldre selv kan lære sine barn om disse begrepene (i Hjernefabrikken holder vi kurs for foreldre om dette, eller man kan bruke boka Hvordan fatte matte). Hvis vanskene er store, kan man få hjelp av en pedagog som kan begrepsundervisning.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om artikkelforfatteren»]Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Saft Suse! og Hjernefabrikken. Sammen med spesialpedagog Elin Natås (f. 1955) lager hun kurs og formidler kunnskap om hva som skal til for å få hjernen til å lære, tenke og fungere på best mulige måte. Hun har blant annet skrevet Mer moro med matte (Kagge, 2011), Du er smartere enn du tror (Kagge, 2005) og Barnas store IQ-bok (Kagge, 2007). Hun og Elin har nylig utgitt boka Hvordan fatte matte (Pantagruel, 2017), som veileder foreldre og pedagoger om hvordan de best mulig kan danne grunnlaget for at barnet kan forstå matematikk.

Anne Lene har i en årrekke undervist på kurs, konferanser, privatelever og har undervist i matematikk på ungdomsskolen. Hun har vært IQ-spaltist i Dagbladet Magasinet Lørdag, skrevet en rekke populærvitenskapelige artikler, inkludert for Helsemagasinet siden 2010, og er en av rådgiverne i helsepanelet i ukebladet Allers. Hun er utdannet Handelsøkonom/MBM fra OHH/BI (1993), har en BA i psykologi (Argosy universitet, 2007) og har studert kognitiv psykologi (masternivå) og sosialpsykologi (PhD-nivå).[/gdlr_box_icon]


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner