Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2016 > Slik manipulerer industrien oss

Slik manipulerer industrien oss

Lider du av autoritetstro i helsespørsmål, er Trust us, we’re experts! boka for deg. Selv om den er fra 2002, er den like aktuell i dag. Å stole på noen bare fordi de kalles ”eksperter”, har mange ganger vist seg å være en meget dårlig strategi om man ønsker å få et troverdig bilde av virkeligheten. Stol heller ikke på PR-byråene!

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock


Om boka

Forfatter: Sheldon Rampton og John Stauber
Tittel: Trust us, we’re experts! How industry manipulates science and gambles with your future
Utgiver: Jeremy P. Tarcher/Putnam
Utgivelsesår: 2002 (heftet, 360 sider)
ISBN: 1-58542-139-1
Pris: £13,99 (www.amazon.co.uk)

2926848569Mange nordmenn er skeptiske til konspirasjonsteorier – at det i det skjulte finnes grupper av personer og organisasjoner som påvirker samfunnsutviklingen i en retning som direkte eller indirekte gagner dem selv. Imidlertid finnes mange historiske eksempler på at konspirasjon forekommer: Opprullingen av det skjulte maktspillet som tobakksindustrien drev på 1900-tallet, var en tankevekker for mange godtroende og velmenende mennesker. Enkelte er så kyniske og utspekulerte at de motarbeider sannheten for egen vinnings skyld, selv om millioner av mennesker lider og/eller dør som følge av miljøskader som kunne vært unngått. Tobakksindustrien holdt tilbake informasjon og brukte alle slags skitne triks og PR-kampanjer for å villede publikum. Denne industrien er ett av mange eksempler på industrier som har tatt i bruk tvilsomme eller uærlige metoder for å selge sitt budskap og sine produkter.

Det kommer neppe som noe sjokk at den pengesterke, farmasøytiske industrien viser seg å stå høyt på lista over dem som manipulerer oss. Lista omfatter også oljeindustrien, kjemisk industri, bioteknologisk industri, matvareindustrien og ulike landbruksinteresser, alle i godt selskap med tobakksindustrien. For eksempel har det ikke vært i oljeindustriens interesse at det har vært forsket på og spredd kunnskap om at bilbruk har mange negative helsekonsekvenser, ikke bare på grunn av trafikkskader og død, men også ved for eksempel utslipp av bly og giftige avgasser. Det er heller ikke i den kjemiske industriens interesse at det kommer fram negative forhold rundt bruk av sprøytemidler i landbruket eller at fordelene ved økologisk landbruk blir allment kjent. Tro heller ikke at den bioteknologiske industrien ser med positive øyne på forskning som indikerer at genmodifisert mat kan være skadelig for oss, eller at farmaindustrien kommer til å innrømme at vi kan klare oss godt uten statiner, en gruppe kolesterolsenkende medikamenter som – i likhet med vitamin C – også motvirker betennelser.

Annonse:

PR-byråer ”sminker” sannheten

Hva gjør mektige industriinteresser når forskning går imot deres økonomiske interesser, eller når forskere eller forbrukere står fram og advarer mot deres produkter? Da går de til PR-byråene, som er spesialisert på å kommunisere med allmennheten og ”pakke inn” klientenes budskap slik at folk godtar det eller endrer oppfatning om dem. ”PR” står for det engelske ”public relations”, altså relasjoner med offentligheten/allmennheten. Har man nok penger, kan PR-industrien gjøre nesten hva som helst for deg (akkurat som advokater forsvarer sine klienter uavhengig av om de er skyldige eller ikke). PR-industriens jobb er å fremme sine klienters interesser. Det er for eksempel PR-industrien som legger opp valgkampene for amerikanske presidenter. Når store industrigrupper slår seg sammen og blar opp mangfoldige millioner dollar, kan PR-industrien oppnå svært mye. Verdens største PR-byrå heter Burson-Marsteller, som driver 67 egne kontorer og har 71 andre tilknyttet i 98 land på 6 kontinenter.1 I Norge er vi best kjent med Skandinavias største kommunikasjonsbyrå Geelmuyden.Kiese2 (med 150 ansatte) og First House.3

Trust us, we’re experts viser, hovedsakelig med eksempler fra USA, hvordan PR-industrien har jobbet på hele 1900-tallet. Den spiller på et rikt spekter av teknikker innenfor rammen av hva loven tillater. Men en kan ikke annet enn få en ekkel følelse i magen når dette gjøres for å ”hvitvaske” helseskadelige og miljøfiendtlige produkter. Du bør lese hele boka for å få tak i alle taktikkene som brukes, men jeg skal nevne noen.

De færreste har særlig tillit til at en industribedrifts representant står fram og forsikrer om at et tvilsomt produkt er ufarlig. Det er derimot mer troverdig dersom en uavhengig tredjepart gjør det samme. PR-industrien bruker derfor i utstrakt grad uavhengige tredjeparter til å uttale seg i sine mediekampanjer – enten det er håndplukkede forskere med et spesielt syn eller utvalgte folk fra ”grasrota”. Det kan også dreie seg om å lage et forskningsinstitutt som kan uttale seg med tyngde om en gitt sak. Når et uavhengig forskningsinstitutt uttaler seg om viktige samfunnsspørsmål, påvirkes langt flere enn om en part i saken uttaler seg.

PR-byråene lager også små videofilmer om produkter med ”eksperter” som uttaler seg. Disse massedistribueres til tv-stasjoner over hele verden. Slike innslag blir regelmessig brukt i nyhetssendingene på fjernsyn, ofte uten at det er oppgitt hvem som har produsert det eller hvilke interesser som står bak. Derfor bør vi alle være ekstra på vakt når nyhetssendingene kommer med oppslag om et nytt, ”fantastisk” medikament eller ”gjennombrudd” i forskningen på en alvorlig sykdom (der løsningen ikke viser seg å være annet enn et symptomdempende medikament).

Uhildede pasientorganisasjoner?

I boka kommer det klart fram hvordan PR-industrien på vegne av sine klienter sørger for økonomisk støtte til visse typer forskning og at forskere ofte har nære bånd til pasientorganisasjoner. For eksempel får det amerikanske dietetikerforbundet (American Dietetic Association) store pengesummer fra matvareindustrien, og du kan være trygg på at de ikke biter i den hånda som fôrer dem. Det kommer derfor ingen kritikk av margarin- og matoljeindustrien for deres produkter, Procter & Gamle for deres olestra (”liksomfett”) eller Ajinomoto for MSG (natriumglutamat) fra de amerikanske dietetikerne (enda dette kunne vært gjort på faglig grunnlag).

Mot føre-var

Samtlige 11 kapitler i boka er lesverdige. For eksempel viser et helt kapittel hvordan industrien gjør alt de kan for å hindre at føre var-prinsippet legges til grunn i helse- og miljøspørsmål. Et annet kapittel dokumenterer hvordan den anerkjente forskeren Arpad Pusztai ble vingeklippet og ufarliggjort da hans forskningsresultater indikerte at forsøksdyr ikke tålte genmodifiserte poteter.4,5 Et tredje kapittel viser hvordan forskning og forskere påvirkes av industrien. Det viser at oppslagene i norske aviser om leger som ”smøres” av legemiddelindustrien, bare er toppen av et isfjell. Selv om det er fullt lovlig, er industriens påvirkning på forskningen omfattende og mange ganger uetisk. Industrien bevilger naturlig nok helst penger til forskning de selv har interesse av å få utført fordi de kan tjene penger på det. Mindre kjent er at negative forskningsresultater holdes tilbake, at negative konklusjoner tones ned/utelates og at de arrangerer konferanser med håndplukkede foredragsholdere. Foredragene fra konferansene trykkes gjerne i temanumre til ledende medisinske tidsskrifter – betalt av industrien uten normal kvalitetssikring, En vanlig prosedyre i fagtidsskrifter er at andre eksperter vurderer om en artikkel er verdt å bli trykket, men dette prinsippet blir ofte fraveket for konferansebidrag. Boka viser også eksempler på at PR-byråene på vegne av farmaindustrien får fagjournalister til å skrive artikler til anerkjente tidsskrifter under navnet til leger som rekrutteres for å ha faglig ryggdekning utad. Forfatterne får fram hele spekteret av industriens påvirkning på forskning på en god måte – fra det lovlige og akseptable til det ulovlige, uetiske og/eller uakseptable.

Vi blir manipulert

Boka ruller opp hvordan industrien, blant annet gjennom arbeidet/koordineringen til PR-byråene, manipulerer allmennheten i viktige helse- og miljøspørsmål. Hvordan kan man vite så sikkert at vi er manipulert? Det vet vi fordi folk på innsiden av PR-byråene bevisst har lekket ut informasjon til pressen, forbrukerorganisasjoner eller forskere som er kritiske til helse- og miljøskadelige industriprodukter. Slike varslere er folk som av ulike grunner roper varsko her om tvilsom eller uetisk praksis, selv om dette betyr at de opptrer illojalt mot sin arbeidsgiver.

Forfatterne Sheldon Rampton og John Stauber har gjort en glimrende jobb i å sette alt stoffet sammen på en oversiktlig måte. Boka er uvurderlig for alle med interesse for helse- og miljøspørsmål.


Strategier for å benekte helsefare fra forurensning

Asbestindustrien i USA benektet i en årrekke at deres produkter var helseskadelige, men har gradvis gitt etter for ugjendrivelige fakta. Utviklingen i deres argumentasjon kan oppsummeres slik:

Asbest er ikke farlig for helsa. OK, det er farlig for helsa, men det forårsaker ikke kreft. Asbest kan gi kreft, men ikke vår type asbest. OK, vår type asbest kan gi kreft, men ikke den typen kreft som denne personen har fått. OK, asbest i denne dosen gir kreft, men denne personen fikk sykdommen fra noe annet, som røyking. OK, han var eksponert for vår asbest, og det ga ham kreft, men vi visste ikke om farene da vi eksponerte ham. OK, vi visste om farene da vi eksponerte ham, men vårt ansvarsforhold er nå foreldet. OK, ansvarsforholdet er ikke foreldet, men dersom vi er skyldige, vil vi gå konkurs, og alle vil få det verre. OK, vi er enige i å legge ned virksomheten, men bare hvis dere vil la oss få beholde deler av bedriften intakt, og bare hvis dere begrenser vårt ansvar for skadene vi har forårsaket.

Industrien og noen ganger også myndighetene i en rekke land har forsøkt å holde tilbake eller forsinke kunnskap om miljøpåvirkninger på arbeideres eller allmennhetens helse på tilsvarende måte i en rekke saker. Det er gjort for eksponering for metallet beryllium, for tungmetallene bly, kvikksølv og kadmium, for lungeirritanter som glassfiber og kullstøv og for kjemikalier som klordan og dioksin.

Fra vår hjemlige andedam er et typisk eksempel måten eksponering for kvikksølv fra tannfyllingsmaterialet amalgam er blitt imøtegått: Amalgamplomber er et stabilt og godt tannfyllingsmateriale. OK, amalgam er ikke stabilt over tid, men er like fullt et godt tannfyllingsmateriale. OK, kvikksølv fra amalgam kan gi helseproblemer, men kun lokale slimhinnereaksjoner i munnen. OK, kvikksølv fra amalgam kan gi mer enn lokale slimhinnereaksjoner i munnen, men helseplager som tretthet, svimmelhet og hodepine kan like gjerne skyldes andre påvirkninger. OK, kvikksølv fra amalgam kan gi flere plager enn vi har antatt, men ikke i de konsentrasjonene man eksponeres for. OK, vi blir eksponert for mer kvikksølv fra tannfyllinger enn tidligere antatt, men det finnes ingen sikker metode for å dokumentere at helseskade er forårsaket av kvikksølv fra tannfyllinger. OK, vi kan legge inn andre fyllingsmaterialer som kompositt, men det er veldig kostbart og heller ikke uten bivirkninger…

Kilder:

1.  https://en.wikipedia.org/wiki/Burson-Marsteller

2.  http://gknordic.com/no/

3.  http://firsthouse.no

4.  Skaftnesmo T. Folkefiender: Om sannhetens pris og vitenskapens sjel, Stavanger: Paradigmeskifte forlag, 2012.

5.  https://www.youtube.com/watch?v=Onw72ShqbP4

You may also like
Myseprotein
Oppdatering om stråling fra andre land
5G: Er Ericssons redning folkehelsas dødsstøt?
Feit hverdagsmat med lite karbohydrat. Nr. 3/2018

Legg igjen et svar

Bitnami