Skip to main content

Slik påvirkes vi av stråling fra trådløst kommunikasjonsutstyr

Susan Pocketts bok Stråletåka beskriver dagens situasjon og gir en oversikt over hva forskningen har funnet om helsevirkningene og hvordan vi påvirkes. Vi eksponeres for langt mer stråling enn forskningen tilsier er trygt. Hvorfor har ikke våre myndigheter vedtatt grenseverdier som ut fra forskningen beskytter oss? Det kan trolig skyldes en allianse mellom telekombransjen, politikere og toneangivende forskere som har interesse av at grenseverdiene ikke gjøres strengere.

Tekst Iver Mysterud

Slik påvirkes vi av stråling fra trådløst kommunikasjonsutstyr / Bokanmeldelse / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Om boka


Forfatter: Susan Pockett
Tittel: Stråletåka: helse- og miljøforurensningen fra mikrobølgene
Utgiver: Z-forlag
Utgivelsesår: 2020 (235 sider)
ISBN: 978-82-93187-50-9
Pris: kr 330 (heftet; Z-forlag.no)

Begrepet ”stråletåke” henspeiler på all den menneskeskapte elektromagnetiske påvirkningen vi utsettes for i vår tid, også kalt ”elektromagnetisk forurensning”. Boka Stråletåka kom ut på engelsk i 2020 og er oversatt som et dugnadsarbeid under ledelse av statsviter og telekomstrateg Einar Flydal (f. 1949). Det er imponerende at de klarte å få boka ut på norsk samme året som den kom på engelsk. Den gir en sentral oversikt over det som kan komme til å bli den viktigste negative påvirkningen på mennesker og natur i vår tid.

Boka består av en kort innledning og 15 kapitler fordelt på tre deler. De tre delene handler om dagens situasjon, hva forskningen viser om påvirkninger på mennesker, dyre- og plantelivet og over strålingens virkningsmekanismer. Hvert kapittel har en litteraturliste med de aktuelle studiene som er omtalt, og Flydal har lagt til en rekke fotnoter som forklarer faguttrykk eller gir supplerende informasjon. Han har også korrigert enkelte data i samråd med bokforfatteren, regnet om til de måleenhetene som brukes mest i Norden og tilføyd referanser for norske og nordiske forhold.

LES OGSÅ  Skadelige elektriske felter

Første del gir en oversikt over dagens situasjon og nyttig bakgrunn for resten av boka. Kapittel 1 handler om selve teknologien og forklarer hva elektromagnetisme, bølgelengde, frekvens og det elektromagnetiske spekteret er. Leseren blir forklart hvordan trådløs telekommunikasjon og mobiltelefoner virker og likheter og forskjeller mellom de ulike generasjonene mobiltelefoni (1G, 2G, 2,5G, 3G, 4G, 4G LTE, 5G). I tillegg forklares hva WiFi er og forskjeller mellom digitale, trådløse teknologier og tradisjonelle, analoge teknologier for radio og fjernsyn.

Myndighetene i alle land har vedtatt ”grenseverdier” for hvilket strålingsnivå fra trådløs kommunikasjonsteknologi de mener at folk trygt kan eksponeres for. I prinsippet burde vi da kunne slappe av og regne med at dagens utvikling med stadig mer stråling er under kontroll og trygt. I kapittel 2 viser Pockett at dette ikke er tilfellet. Hun forklarer hvordan grenseverdiene ble til og hvorfor de ikke er strenge nok til å gi beskyttelse. Dette følges opp i kapittel 3 om interessekonflikter hos de som har utformet forslag til retningslinjer. Kapittel 4 diskuterer strategier og taktikker som telekombransjen og forskere med interessekonflikter bruker for å opprettholde grenseverdiene. Dette er i stor grad de samme strategiene som tobakksbransjen, sukkerindustrien og produsenter av kjemiske sprøytemidler har brukt. For folk som ikke har lest en del om disse temaene tidligere, vil kapittel 4 fortone seg som hoderystende lesning. Ja, virkeligheten kan manipuleres, og store industrier og bransjer vet godt hvordan de skal få gjennomslag for et regelverk som er i deres interesse.

Slik påvirkes vi av stråling fra trådløst kommunikasjonsutstyr / Bokanmeldelse / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Andre del diskuterer forskningen på kreft (kap. 5), DNA-skader (6), virkninger på immunsystemet (7), diabetes (8), hjerte- og karproblemer (9) og plante- og dyreliv (10). Her tar Pockett også opp og imøtegår faglige innvendinger fra industrivennlige forskere. Når man ser forskningen samlet og på uhildet grunnlag, er det liten tvil om at stråling fra trådløse kommunikasjonssystemer har negative virkninger for mennesker, dyre- og plantelivet. Selv om det er behov for mer forskning, er det liten tvil om at man allerede vet mer enn nok til å vedta strengere grenseverdier for å beskytte liv og helse. Merk også at ropet på mer forskning systematisk brukes av telekombransjen og tilknyttede forskere for å utsette handling, akkurat slik tobakks- og sukkerindustrien i årtier arbeidet for å tåkelegge forskningsresultater og derved utsette strengere reguleringer.

LES OGSÅ  Kreft av ikke-ioniserende stråling

Tredje del tar opp en rekke eksempler på hvordan stråling påvirker oss. I kapittel 11 presenteres og imøtegås antakelser om at stråling fra trådløs kommunikasjonsteknologi ikke er skadelig. Dette følges i kapittel 12 opp ved å se på hvordan strålingen påvirker noe så grunnleggende som vann, som utgjør inntil 75 prosent av menneskekroppen. Det er godt dokumentert at mikrobølger endrer vannets tilstand og også kan føre til økt oksidativt stress i kroppen (kap. 13). Strålingen fra mobiltelefoner kommer i raske pulser (ikke som et kontinuerlig signal) som gir en type strålepulser i kroppen som fysikerne kaller ”Brillouin-forløpere” (kap. 14). Dette kan ifølge Pockett være en hovedforklaring på at pulset mikrobølgestråling virker mer biologisk ødeleggende enn kontinuerlig stråling. Kapittel 15 handler om cellemembraner, som normalt gjør at celler ikke lekker. Forskning har vist at pulsede mikrobølger slår hull på eller åpner membraner, for eksempel i blod-hjerne-barrieren, slik at hjernen blir påvirket av fremmed- og giftstoffer som normalt ikke slipper inn.

Konklusjon

Stråletåka er en viktig bok. Den bør leses av alle som ønsker å vite mer om det fagpolitiske ”spillet” som ligger bak at grenseverdiene ikke er strenge nok til å beskytte oss mot kroniske skader av eksponering. Boka er også en gullgruve for alle som lurer på hva forskningen sett samlet egentlig viser og et utmerket supplement til andre viktige bøker om temaet på Z-forlagSmartmålerne, jussen og helsa,1,2 Den usynlige regnbuen3,4 og 5G og vår trådløse virkelighet.5,6 Takket være Einar Flydal og hans samarbeidspartnere har vi på norsk fått viktige oversikter av sentral betydning for den samfunnsutviklingen vi står midt oppe i.

Slik påvirkes vi av stråling fra trådløst kommunikasjonsutstyr / Bokanmeldelse / Helsemagasinet vitenskap og fornuft

Bokforfatteren

Susan Pockett er cellebiolog og tok sin mastergrad ved Institutt for cellebiologi ved Universitetet i Auckland, New Zealand (1973) og sin PhD i cellefysiologi ved Universitetet i Otago (1979). Hun har forsket innen skjæringspunktene mellom cellefysiologi, fysikk og psykologi og har publisert mer enn ett hundre forskningsartikler og tre vitenskapelige bøker. Pockett lever nå et rolig liv på en newzealandsk øy i Hauraki-gulfen.

Kilder:

LES OGSÅ  Mobilmaster og rumpetroll

1 Advokatfirmaet Erling Grimstad AS, Flydal E. Smartmålerne, jussen og helsa. Oslo: Z-forlag, 2018.

2 Mysterud I. Er vi rettsløse overfor automatiske strømmålere? VOF 2019; 10 (1): 78–80.

3 Firstenberg A. Den usynlige regnbuen: Historien om elektrisiteten og livet. Oslo: Z-forlag, 2018.

4 Mysterud I. Elektromagnetisme gjør planter, dyr og mennesker syke. VOF 2019; 10 (4): 78–89.

5 Flydal E, Nordhagen E red. 5G og vår trådløse virkelighet: høyt spill med helse og miljø. Oslo: Z-forlag, 2019.

6 Mysterud I. Opus magnum om 5G og annen trådløs kommunikasjon. VOF 2020; 11 (3): 70–3.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner