Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2018 > Slik prøver elever å skjule at de ikke lærer så godt

Slik prøver elever å skjule at de ikke lærer så godt

Elever som sliter med å lære skolefag, liker forståelig nok ikke å bli satt i en situasjon hvor de lære noe de i utgangspunktet kanskje ikke er interessert i eller forstår nytten av. Når de synes noe er vanskelig, vil de derfor gjerne skjule at de ikke får det til. Da kan de bruke mange ulike strategier. Som voksen er det fint å kjenne til disse, slik at du forstår hva som kan ligge bak. Kanskje kjenner du igjen deg selv?

Her er noen eksempler på typiske unnamanøvre:

Barna unnskylder seg høflig. De kan si for eksempel ”ja, det så jeg, men jeg glemte å si det”, når læreren påpeker et riktig svar.

De ser mer på læreren enn på oppgavene de jobber med for å finne ut hva de skal svare: De har ikke tillit til egne tanker og prøver å ”lese” lærerens kroppsspråk for å se hvilket svar han/hun vil ha istedenfor å ha tillit til egen tankeprosess.

De forsøker å blidgjøre læreren: Barna kan bli veldig oppmerksomme på menneskene rundt seg og hva de har behov for og ”mister” dermed seg selv. For elevene som mestrer det sosiale, blir det viktigere å være sosial enn å lære.

Annonse:

Unnvikelser: Elevene øver ikke hjemme på det de får beskjed om. De tør rett og slett ikke, siden de er redde for ikke å mestre eller få det til, og det føles vondt. Da kan de dessuten unnskylde seg med at de gjør det dårlig fordi de ikke har øvd…

De blir aggressive: Noen blir sinte, mens andre hiver bøker ut av vinduet for å bli kvitt dem. Krangler de med mamma og pappa, flytter fokus til temaet ”krangling” i stedet for leksene.

De prater: Noen kan finne på alt mulig annet å snakke om for å avlede oppmerksomheten fra temaet de skal lære om.

De blir syke: De kan klage over vondt i magen, hodet og ellers at de er ”syke”, for derved å slippe lekser og andre læresituasjoner. (NB! Merk at smerter i magen og hodet kan være helt reelle plager som kan være en følge av for eksempel stress!).

Bli sjarmører: Noen kan bli klovnete og tøysete og prøver å sjarmere seg ut av situasjoner.

De resignerer: Eleven gir opp og sier eller tenker at ”det er ikke noen vits i å lære meg noe. Det er bare å kaste bort tid og penger, for jeg lærer ikke noe likevel”.

De dissosierer: Noen ”melder seg ut” mentalt så de voksne ikke når inn til dem. De svarer ikke og er bare ikke ”med” i det hele tatt. Slik dissosiasjon er ikke nødvendigvis et bevisst valg eller noe eleven gjør med vilje, men en psykologisk forsvarsmekanisme. Min kollega Elin Natås har opplevd dette veldig sterkt.

Redd for suksess: Tenk om de faktisk lærer noe! Noen elever er redde for å bli flinkere enn læreren og at det skal bli ubehagelig. Da kan det tenkes de for sikkerhets skyld legger inn unødvendige feil.

De nevnte eksemplene er overlevelsesstrategier for hjelpeløse barn og unge som befinner seg i situasjoner som oppleves skikkelig vonde, ikke noe de gjør for å være ”slemme” eller vanskelige. Det er derfor opp til oss voksne å gjenkjenne situasjoner som oppleves vonde for dem, og lære oss hvordan vi kan hjelpe eleven best mulig å mestre og lære. Det er de voksnes ansvar å tilrettelegge for at barna lærer.

Hvis du gjenkjenner noen av disse strategiene hos ditt barn, er det et tegn på at barnet trenger hjelp. Ikke vent å se om det går over. Da vil barnet oppleve enda flere situasjoner med manglende mestring og nederlag, noe som går ut over både selvfølelse og motivasjon.


Om forfatteren

Anne Lene Johnsen (f. 1968) driver Saft Suse! og Hjernefabrikken. Hun og Elin Natås har nylig utgitt Hvordan fatte matte (Panta, 2017) og Hvordan fatte norsk (Panta, 2018) og har alene tidligere utgitt fem bøker på Kagge og Panta. Forfatteren er Handelsøkonom/MBM fra OHH/BI (1993) og har en BA i psykologi (Argosy universitet, 2007), har studert kognitiv psykologi (masternivå) og sosialpsykologi (PhD-nivå).

Legg igjen et svar