Skip to main content

Slik skaper trådløs kommunikasjon sykdom

Professor emeritus Martin L. Pall fra USA mener å ha funnet ut hvordan stråling fra trådløs kommunikasjon kan påvirke oss. Stråling åpner ørsmå, spenningsstyrte kalsiumkanaler i celleveggene, og dette har store, negative helsekonsekvenser.

Tekst Einar Flydal     Foto Jan Erik Pedersen og Kai Torgeir Dragland     Redigert/tilrettelagt av Iver Mysterud og Dag Viljen Poleszynski

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Forkortet intervju»]Dette er en forkortet versjon av et e-postbasert intervju Einar Flydal gjennomførte med Martin L. Pall før han i oktober 2014 foreleste i tre europeiske land, Norge inkludert.1 Første del omhandler hvordan Pall mener at vi påvirkes av stråling og felter og andre del om hvordan vi kan beskytte oss.[/gdlr_box_icon]

– Mange fysikere har hevdet at stråling fra mobiler, trådløse nett (WiFi) og liknende ikke har nok kraft til å påvirke menneskekroppen. Dette er korrekt for enkeltpartikler, hvilket strålevernsmyndighetene i flere land støtter seg til. Men nå vet vi også hvordan slike partikler virker når man utsettes for hele felt. Da klarer de å åpne de ørsmå, spenningsstyrte kanalene i celleveggene. Det skjer på en annen måte enn fysikerne tenkte seg. Derfor er bevisbyrden nå like stor hos dem som ikke finner virkninger! Det er grunn til å se på deres undersøkelser med like stor skepsis, sier Martin Pall.

Det virker som om den pensjonerte professoren ved Washington stats-universitet nå har sørget for et stort gjennombrudd i å forstå hvordan mikrobølger påvirker folks helse. Han mener bestemt at hans egen og mange andres forskning dokumenterer at det skjer. Palls påstand om helseskade er stikk i strid med hva IKT-bransjen, strålevernmyndighetene og mange fysikere hevder.

Martin Palls interesse for ”stråling” eller elektromagnetiske felts virkning på menneskekroppen er knyttet til en mye mer langvarig interesse for såkalt uforklarlige sykdommer og lidelser som er på frammarsj i samfunnet. Dette gjelder så ulike fenomener som hyppigere forekomster av enkle og doble DNA-brudd, nedbryting av blod-hjerne-barrieren, kraftig reduserte melatoninnivåer med påfølgende søvnforstyrrelser, oksidativt cellestress, kreft, mannlig og kvinnelig ufruktbarhet, nevrologiske dysfunksjoner, hjerterytmeforstyrrelser, forhøyet puls og plutselig hjertedød. Pall har tidligere fått stor anerkjennelse for sin forskning på disse tilstandene. Han har nå utvidet sitt byggverk ved å vise at elektromagnetiske felt (EMF) kan ligge bak de nevnte lidelsene, det vil si at EMF-stråling kan utløse dem.

Pall hadde først vist at årsakene til alle disse tilsynelatende ulike lidelsene kan føres tilbake til noen grunnleggende mekanismer, særlig en spesiell biokjemisk syklus som kalles NO/ONOO(-)
-syklusen. Hvis kroppen blir utsatt for spesielt sterke belastninger, driver denne kjemiske syklusen i cellene fram for mye oksidasjon. Pall viste dette kan føre til ovennevnte sykdommer – som dermed ikke er uforklarlige. Arbeidet vakte oppsikt fordi de forklarer sykdommer som stadig flere opplever å få og som gir mange livslange plager, til store kostnader for samfunnet.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Martin Pall»]Professor emeritus Martin L. Pall (f. 1942) fra USA har bakgrunn innen biokjemi, genetikk, molekylærbiologi, cellebiologi og medisinske emner i tillegg til en bachelorgrad i fysikk. Pall publiserte i 2013 sin første artikkel om hvordan elektromagnetiske felt – stråling fra strømnett, radio og særlig trådløst kommunikasjonsutstyr – kan påvirke kroppens celler.2 Artikkelen havnet på lista ”Global Medical Discovery”,3 som kårer viktige artikler innen medisin. Han har også publisert to andre artikler om stråling.4,5

LES OGSÅ  Tarmhelse og sykdom

Nettside: www.thetenthparadigm.org[/gdlr_box_icon]

Einar Flydal: Jeg forstår at du har utvidet ditt interessefelt trinnvis. Hvordan og når begynte det?

Martin Pall: Jeg begynte med kronisk utmattelsessyndrom (ME eller CFS), som har likhetspunkter i biologien ved syndromer som fibromyalgi og multippel kjemisk overfølsomhet. Disse lidelsene utløses av forholdsvis kortvarige, men kraftige belastninger. Da jeg begynte å arbeide med dette, var det kjent at kronisk utmattelsessyndrom preges av både kronisk betennelse og en energidysfunksjon knyttet til mitokondriene, cellenes ”energifabrikker”. Jeg forstod snart at både kronisk utmattelse, fibromyalgi og multippel kjemisk overfølsomhet er preget ikke bare av betennelse og mitokondriell dysfunksjon, men også av oksidativt stress.

EF: Ved ”oksidativt stress” klarer ikke kroppen å begrense eller reparere skadene. Fenomenet er resultat av at NO/ONOO(-)-syklusen skaper sterke oksidanter som nærmest er for gift å regne, og dette kan særlig kobles til skader på nervetråder.

MP: Ja, nettopp. Jeg begynte å lete etter kjente felles biokjemiske mekanismer for de tre syndromene eller lidelsene. Dette viste seg å være NO/ONOO(-)-syklusen, en kompleks kjemisk runddans som foregår i alle celler. Jeg har nå publisert artikler om 23 ulike sykdommer som ser ut til å være forårsaket av NO/ONOO(-)
-syklusen. Hvilken sykdom man får, avhenger av hvilket område i kroppen syklusen foregår i og at det oppstår en ond sirkel som kroppen ikke klarer å stanse.

EF: Hvorfor begynte du å se nærmere på stråling fra elektromagnetiske felt (EMF)?

MP: Jeg ble interessert i EMF på grunn av likhetene mellom eloverfølsomhet og multippel kjemisk overfølsomhet. Mye var kjent om sistnevnte, og mye av kunnskapene vi har, stammer fra min gjennomgang av de toksikologiske sidene ved multippel kjemisk overfølsomhet i 2009.6 [EF; Toksikologi er læren om skadevirkninger fra kjemiske, biologiske og fysiske påvirkninger på levende biologiske systemer, og om symptomer, virkemåter og behandlinger…]

Deretter forsøkte jeg å finne likhetspunkter mellom eloverfølsomhet og multippel kjemisk overfølsomhet. Ved multippel kjemisk overfølsomhet gjør de involverte kjemikaliene at NMDA-reseptorene [NMDA= N-metyl-D-aspartat, red. anm.] blir overaktivert. Disse reseptorene er det viktigste molekylære redskapet for å vedlikeholde fleksibilitet og hukommelse i nervetrådene. Vi kan sammenholde den kraftige aktiveringen av NMDA-reseptorene med seks andre sterke indikasjoner og NMDA-reseptorenes viktige rolle for multippel kjemisk overfølsomhet. Da framkommer i praksis bevis for at disse reseptorene spiller stor rolle i forbindelse med multippel kjemisk overfølsomhet.

EF: NMDA-reseptorer er enkle molekyler som særlig finnes i nerveendene. De fungerer som kanaler for blant annet kalsium, som fraktes inn og ut av cellene. Som du nettopp sa, er de spesielt viktige for å holde nervetrådene myke og ”lærenemme”, og de styres av elektriske spenninger!

MP: Ja, og derfor tenkte jeg at EMF trolig også kunne sette i gang noe som resulterte i overdreven NMDA-aktivitet. Det viste seg imidlertid å være galt. EMF virker først og fremst ved å føre til overdreven aktivitet av noen andre kanaler, de spenningsstyrte kalsiumkanalene. Også disse kanalene består av proteiner som sitter i celleveggene, og de åpner og lukker for kalsium. Det er spesielt mange av dem i nervetrådene. Overdreven kalsiumkanal- og NMDA-aktivitet gir nesten like virkninger i kroppen: De setter i gang en serie ”nedstrømseffekter” som inni cellene gir forhøyet kalsiumnivå, mer nitrogenoksid, peroksinitiritt og oksidativt stress. En rekke ulike sykdommer kan følge av dette.

Dette funnet gir for første gang en plausibel fysiologisk forklaring på at EMF virker inn, og for hvordan EMF gjør det. Dessuten kan mekanismen forklare eloverfølsomhet: Man utsettes først for en overbelastning, og så starter en ond sirkel basert på innlæring av et mønster på cellenivå.

EF: Du sier altså at nervetrådene kan ”lære” bestemte mønstre, noe som også er kjent i andre sammenhenger. For eksempel vet man at pupillene kan reagere på en tegning av sola som om det var sola, og det skjer før øyet kan ha rukket å ”konsultere” hjernen om saken.

LES OGSÅ  Prisbelønt lege med helhetlig fokus på tungmetaller, stråling og kroniske infeksjoner

Du lanserer en hypotese om at el-overfølsomhet og multippel kjemisk overfølsomhet er forankret som læring på nervecellenivå. I så fall blir det liten plass til de innbilte syke, eller rettere sagt kan man ikke av den grunn avvise placebo- og noceboeffekter. Betyr det i så fall at det i stedet for slike effekter ligger helt andre, biologiske mekanismer bak?

MP: Ja, nettopp.

EF: Folkehelseinstituttet i Norge utredet mulige sammenhenger mellom stråling og helse i 20127 og konkluderte at eloverfølsomhet ikke finnes som annet enn et psykisk fenomen. Dens rapport setter nå standarden i norsk helsevesen og fører til at man konsentrerer seg om å ta pent i mot ”innbilt syke”, men forøvrig avvises at de kan ha lidelser knyttet til EMF. De skal derfor henvises til psykolog. Men har du rett, tar jo de feil.

Du konkluderer fra omfattende gjennomgang av andres forskning at fotoner, altså partiklene som lys- og radiobølger består av, kan åpne kalsiumkanalene. Kan du forklare hvordan dette er mulig? En gjengs oppfatning er at biologiske effekter umulig kan forekomme fordi kraften på partiklene fra slikt utstyr vi snakker om, rett og slett er for svak. Kraften måtte med andre ord vært så sterk at den avgir energi hvis den skal kunne ha biologisk effekt, og da vil den også produsere varme. Hvordan henger dette sammen?

MP: Et avgjørende empirisk funn i to dusin studier er at det eksperimentelt først ble påvist virkninger av EMF, og dernest ble disse virkningene hemmet når man samtidig brukte kalsiumkanalblokkere, som altså lukker de spenningsstyrte kalsiumkanalene. Vi har derfor et klart grunnlag fra observasjoner for å kunne hevde at EMF virker ved å aktivere de spenningsstyrte kalsiumkanalene.

Kalsiumkanalene og andre spenningsstyrte ionekanaler er proteiner som danner kanalåpninger gjennom celleveggene. Disse åpnes og lukkes av ladde aminosyregrupper i selve proteinene, og lukkemekanismene styres av uhyre svake elektriske krefter: De styres normalt av svært små spenningsendringer i cellemembranen – spenningsendringer som bare kan utøve uhyre liten kraft på disse ladde gruppene.

Den greske forskeren Dimitris J. Panagopoulos og kolleger presenterte i 2000 og 2002 to studier med en biofysisk modell som forutsa teoretisk at selv svake elektromagnetiske felt ville kunne åpne disse kanalene, nettopp på grunn av de ørsmå kreftene som skulle til.8,9 Det har forøvrig vært kjent i flere tiår at mikrobølger og annen elektromagnetisk stråling utøver krefter på slike ladde grupper. For eksempel bruker vi dette prinsippet når mikrobølgeovner varmer mat ved å få ladde atomgrupper i vann eller andre molekyler i matvarer til å svinge. Faktisk bekreftet mitt arbeid forutsigelsene til Panagopoulos og kolleger.

De elektromagnetiske feltene som helhet frambringer disse kreftene, og disse virker på de ladde gruppene i ionekanalene, nettopp slik Panagopoulos forutsa. Det er ikke de enkelte fotonene. De har for lav energi.

EF: Når det gjelder motsetningen mellom dem som hevder at fotonene ikke har nok energi til å skade, og dem som hevder at de likevel finner skader, kan begge ha rett: Strålingen kan være så svak at partiklene enkeltvis ikke kan ha biologisk påvirkning. De som finner skader fra EMF, kan utmerket godt ha rett fordi feltet som helhet er sterkt nok til å påvirke.

EF: De store perspektivene i det du arbeider med, har jeg aldri hørt noen berøre i de 40 årene jeg har jobbet med informasjons- og kommunikasjonsteknologi. Jeg har aldri truffet folk i bransjen som har arbeidet med stråleproblematikk, ikke en gang som en slags føre-var-aktivitet for bransjen. Hvorfor er du alene om å finne fram til dette?

MP: Svært mange forskere kloden rundt står bak de publiserte artiklene jeg har brukt til mine analyser, og de fortjener masse heder! Men ingen andre har hatt samme tilnærming til materialet som jeg, sannsynligvis av tre grunner: 1) Ingen lønner deg for å drive med slikt. 2) Det trengs noen med stor bredde og dybde i sin vitenskapelige bakgrunn, og svært få personer har det. 3) Det er veldig vanskelig å gjøre, og det trengs forferdelig mye konsentrasjon.

LES OGSÅ  Elektromagnetiske felt, oksidativt stress og vitamin E

EF: I en av dine artikler nevner du at det finnes rundt 20 000 forskningsartikler om disse temaene. Hvordan er det mulig å ha overblikk over alt dette? Har du en stor stab bak deg?

MP: Svaret på det siste spørsmålet er et klart nei, det har jeg ikke. Ingen enkeltperson kan mestre tusenvis av vitenskapelige artikler. Imidlertid kan man søke i PubMed og andre databaser for å få et mål på antall artikler som finnes i verden innen enkelte emner, for eksempel artikler som omhandler virkninger av EMF ved lave sendeeffekter. I PubMed kan man for eksempel lete fram en delmengde ved å søke etter artikler om terapeutiske effekter av pulserende mikrobølgefelt. Om lag 7 000 slike artikler om ikke-termiske virkninger av EMF beskriver allment aksepterte, ekte og reproduserbare biologiske virkninger – til tross for at de inntreffer ved strålingseffekter godt under sikkerhetsstandardene. Dokumentasjonen finnes altså, selv om det hevdes at virkningene ikke kan finnes! Det er jo straks et funn.

Dessuten finnes mange artikler om temaet andre steder enn i PubMed. Det kan man se fordi de refereres til i oversiktsartikler, sammendrag og referanselister. 7 000 er et for lavt anslag.

PubMed-databasen inneholder cirka 1 000 artikler om endringer i kalsiumflyt og -signalisering som reaksjon på eksponering fra svake mikrobølgefelt, og et tilsvarende antall artikler som omhandler markører for oksidativt stress. Også her kan vi se fra artikkelomtaler at det i tillegg fins artikler som ikke finnes i PubMed.

Etter hvert får man et visst begrep om hvor enormt omfattende mengden vitenskapelig litteratur som underkjenner grunnlaget for dagens sikkerhetskrav – oppvarmingsparadigmet – altså forestillingen om at bare stråling som gir varme, kan gi skade.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»DVD med Martin Pall»]Opptak av Martin Palls foredrag på Litteraturhuset i Oslo høsten 2014 er tilgjengelig med engelsk tale og norsk tekst. Distribusjon til produksjonskostnader: kr 100 per stykk + porto. For bestillinger: emfacets.info@gmail.com[/gdlr_box_icon]

Kilder:

1.  Hele intervjuet finnes på http://einarflydal.wordpress.com/2014/10/05/prof-martin-pall-vi-vet-det-na-elektrotaka-skaper-sykdom/.

2.  Pall ML. Electromagnetic fields act via activation of voltage-gated calcium channels to produce beneficial or adverse effects. Journal of Cellular and Molecular Medicine 2013; 17: 958-65. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23802593

3.  http://globalmedicaldiscovery.com/

4.  Pall ML. Electromagnetic field activation of voltage-gated calcium channels: role in therapeutic effects. Electromagnetic Biology and Medicine 2014; 33: 251. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/24712750

5.  Pall ML. Microwave electromagnetic fields act by activating voltage-gated calcium channels: Why the current international safety standards do not predict biological hazard. Recent Research Development Molecular Cell Biology, 2014; 7 (2014): 0-00 ISBN: 978-81-308-0000-0.

6.  Pall ML. Multiple chemical sensitivity: Toxicological questions and mechanisms. I: Ballantyne B, Marrs TC, Syversen T, red. General and applied toxicology, 3. utgave. London: John Wiley & Sons, 2009: 2303-52.

7.  Folkehelseinstituttet. Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis. Rapport 2012:3. http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6503&Main_6157=6246:0:25,5498&MainContent_6246=6503:0:25,5508&Content_6503=6259:
100903:25,5508:0:6250:110:::0:0

8.  Panagopoulos DJ, Messini N, Karabarbounis A mfl. A mechanism for action of oscillating electric fields on cells. Biochemical and Biophysical Research Communications 2000; 272: 634-40. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10860806

9.  Panagopoulos DJ, Karabarbounis A, Margaritis LH. Mechanism for action of electromagnetic fields on cells. Biochemical and Biophysical Research Communications 2002; 298: 95-102. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12379225


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner