Skip to main content

Sliten og trøtt

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Naturlig helbredelse»]I denne spalta får ulike terapeuter ordet for å fortelle om resultater fra deres praksis. Denne gangen slipper vi til Anne Christine Hågensen ved Heggeli helhetsmedisin.[/gdlr_box_icon]

  OBS: Denne artikkelen er eldre enn 2 år. Informasjon kan være utdatert.

Pia på 26 år: «Jeg er så sliten og trøtt hele tiden. Etter lunsj kollapser jeg og klarer ikke holde øynene oppe på forelesninger. Det er så pinlig å sitte der og glippe med øynene! Derfor håper jeg at akupunktur kan gi meg litt energi.»

Pia så spørrende på meg. Hun var sykepleierstudent, rolig av vesen, hadde interessert blikk, varm utstråling og var kledelig fyldig i kroppen. Hennes korte innledning fortalte meg at her var det et underskudd av Qi-skatten (som vi får fra luften vi puster inn, fra maten vi spiser og fra fordøyelsessystemet) med lite påfyll av daglig energi. Jeg svarte at akupunktur kan være en god støttebehandling for å bedre energitilstanden, men at vi i tillegg burde vurdere andre tiltak. Slik kom jeg inn på de viktige spørsmålene omkring kosthold og fordøyelse.

Pia fortalte: «Jeg spiser stort sett grovbrød med variert pålegg, fisk, kjøtt, pasta, ris og poteter. Vanlig norsk kosthold, tror jeg.» Jeg la til: «Hva med søtsug?»


«Nei, uff, at du skulle spørre, jeg er utrolig svak for søtt. Jeg elsker is og sjokolade, men prøver å begrense det til helgene.»


«Føler du at du har et naturlig forhold til mat? For eksempel at du spiser når du er sulten og stopper når du er mett?»

LES OGSÅ  Lettere, friskere og gladere med lavkarbo

Pia nølte og så litt usikker ut før hun fortsatte: «Pussig at du spør om det, da jeg har en form for oksehunger. Innimellom får jeg et enormt behov for å dytte mat i munnen og merker ikke før etterpå at jeg blir ubehagelig mett. Jeg kan for eksempel kjøpe et brød og bestemme meg for bare å smake en liten bit på vei hjem. Vel hjemme er hele brødet uthult. Skjønner du? Det er helt grusomt! Det er akkurat som det er et sug inni meg jeg ikke klarer å stå imot. Jeg nyter det egentlig ikke. Jeg bare svelger unna. Etterpå blir jeg veldig oppgitt og lei meg …og skamfull.»

På spørsmål om avføring fortalte hun at det skjedde 1–2 ganger daglig og at den som oftest var litt løs. Jeg ba om å få se tunga. Den var blek og litt stor og hoven med tannmerker på sidene. Pulsen var dyp og litt svak, spesielt i området som tilhører mage-/miltorganene. Dette er typiske tegn på underskudd av milt-Qi. Alle hennes symptomer gikk i den retningen: Trøttheten, den løse avføringen, trangen til noe søtt og oksehungeren. Her var det viktig å legge opp en behandling som tok hensyn både til den fysiologiske ubalansen og den følelsesmessige tilstanden. På spørsmål om hvordan hun opplevde sitt eget selvbilde, fortalte hun om ei jente som alltid strevde etter å føle seg «bra nok.» Ved å styrke Qi-skatten, både med akupunktur og ved å endre på kostholdet, kunne vi påvirke både den fysiske trøttheten og selvbildet hennes.

LES OGSÅ  Kostholdskurs for leger

Jeg ba henne kutte ut hvitt sukker og også kutte ned drastisk på andre raske karbohydrater. De ble byttet ut med langsommere karbohydrater, særlig grønnsaker og litt grovt rugknekkebrød, protein og mer sunt fett. Her var det en balansegang. Det var viktig at opplegget var strengt nok til at hun fikk kontroll over blodsukkeret og fikk dempet suget etter mat. Samtidig måtte hun få nok gode matalternativer slik at kostholdet ikke ble for ensidig og førte til stadige «sprekker» og nederlagsfølelse. Bak symptomene var det ei følsom jente som var vant til å bruke maten som trøst når hun var sliten eller «deppa». Istedenfor å bli slave av den dårlige maten, var målet at hun skulle få tilbake gleden både ved å tilberede mat og spise den.

Pia fikk akupunktur en gang per uke for å styrke Qi. Etter tre til fire måneder var søtsuget betraktelig mindre, og hun brukte ikke lenger automatisk søtt som trøstestillende middel. Etter seks måneder med dette behandlingsopplegget, hadde hun oppnådd en merkbar bedring av energien. Avføringen var tilnærmet normal, og hun følte seg roligere og mer tilfreds innvendig.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Fysioterapeut, akupunktør og forfatter Anne Christine Hågensen (f. 1965) har sitt daglige virke ved Heggeli helhetsmedisin på Smestad i Oslo. Pasienthistorien, som er kuttet en del for å få plass, er hentet fra hennes nylig utgitte bok De tre skatter – en vei til styrke, balanse og vitalitet (Arneberg forlag, 2013); se anmeldelse i VOF nr. 4/2013. Boka har blitt en bestselger som har solgt i over 6 000 eksemplarer.[/gdlr_box_icon]


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…?