Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2014 > Slutt å gi Vesten et dårlig rykte!

Slutt å gi Vesten et dårlig rykte!

Galtungs analyser av ulike sider ved vår verden fortsetter i uforminsket styrke tross økende alder.1 Han tenker både diakront (historisk) og synkront (tverrkulturelt), en metode vi har mye å lære av når det gjelder å forstå vår samtid. Hans mål er å bidra til fred, og en forutsetning for å finne konstruktive forslag til konfliktløsning er forståelse og kunnskap om mekanismer i tid og rom. Her er forslag til et nyttårsforsett: Les denne spalta med åpne øyne og tenk på hvordan du kan bidra til konfliktløsning og fred der du ferdes.

Tekst Johan V. Galtung     Redigert/oversatt Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Milano: Der er den, den fantastiske domen, den fjerde største i den kristne verden til ære for deres Gud. Den oser av selvtillit over skjønnheten i marmorsteiner i den enorme fasaden. Domen ble påbegynt for seks hundre år siden, tok fem århundrer å bygge, et vidunder av ingeniørkunst og arkitektur. Et stort kor klarer ikke å fylle det indre rommet av kuppelen, men konserten fyller lytterne med ærefrykt.

Domen ble unnfanget i ”den mørke middelalder”, som eksperter i kulturell vold, historikerne, omtaler dem. ”Middelalderen” befinner seg antakelig mellom to ”lysende epoker”, etter Vest-Romerrikets fall i 4762 og starten på vestlig kolonialisme i 1492,3 ”den moderne tidsalder”. Kommer noe av det som bygges i dag, til å bli besøkt av mennesker om fem hundre år, fylt av ærefrykt? Hva med enkelte banker, bedrifter? Noen korrupte nasjonalforsamlinger? Noen stadioner, slurvete oppførte kjøpesentre som faller sammen, bygd uten kjærlighet til annet enn penger? Noen store rakettramper, som sår død og høster hat og hevn?

Tenker de noen ganger på det, ”lederne” i de mest aggressive delene av Vesten, Anglo-Amerika, UK-USA-F – med F lagt til senteret av ”opplysning” og ”modernitet”, altså Frankrike. – Tenker de på skaden de påfører oss alle i Vesten, på vår fortid, vårt ettermæle?

Annonse:

Men snart er det hele over; de kommer til å miste Afghanistan og Irak, Libya og Mali – intet demokrati, ingen økonomisk vekst, ingen menneskerettigheter løfter seg fra asken av det mest grunnleggende av alle menneskerettigheter – krenkelsen av retten til liv. Over alt blir selv konservative medier fylt med negativisme; det hele et tap som påkaller tårer.

Vær forsiktig; ikke gå i fella med å forveksle de egentlige målene med påskudd for å intervenere. Blant de virkelige målene i Irak og Syria var ødeleggelsen av en baath-arabisk sosialisme som utfordret reaksjonære Gulf-monarkier som utnytter innvandrere og andre, men som leverer fossile brensler og støtte til USA-Israel. Til helvete med alfabetiseringskampanjer og velferdsstat! Som en mann i USAs Utenriksdepartement uttalte: ”Vi brydde oss ikke om hvordan de behandlet kvinner så lenge vi fikk den kaspisk-indiske rørledningen”.

Og basene: De omringer Russland-Kina i Afghanistan og Irak; USAs Afrikakommando4 (AFRICOM) blant annet Libya og Mali. For vestlig overlegenhet var den verste trusselen av alle de økonomiske prosjektene som ble initiert av en aldrende, psykopatisk Muammar al-Gaddafi (1942-2011). De inkluderte en utmerket ordning for Afrika med deres eget Pengefond, en felles valuta for å kunne løfte bunnen i respekt for land brutalt undertrykket av vestlig kolonialisme – med berbere og tuareger blant dem.

Det beste er å innrømme det: Trippelalliansen UK-USA-F har vunnet første runde. Libya er ødelagt, de stolte prosjektene for Afrika er nå skrinlagt, i likhet med desentraliserte islamske domstoler tilpasset de komplekse klanstrukturene i muslimske land som Somalia. De samme rettighetene for pashtunere og tuareger til å ha sine egne landområder med påtvungne grenser åpne, slik som jøder har i Midtøsten, er likeledes ødelagt. Baser finnes over alt og holdes i beredskap for en mulig krig med Shanghai Cooperation Organization (SCO). Dette skal forsvare Afrika mot sleipe, undergravende kinesiske triks med å betale for ressurser de utvinner ved å bygge veier, jernbaner, dammer og å løfte opp bunnen i motsetning til en vestlig økonomisk modell som gir økt sosial ulikhet.

Sant nok løper den gigantiske jernbanen nå finansiert av kineserne øst-vest fra Mombasa-Dar es Salaam til Kinshasa og Atlanterhavskysten – og derfra seiler containerskip videre til Sør-Amerika. Dette er sør-sør-sør-handel i beste tradisjon av tredje verdenspolitikk – ikke til erstatning for Nord-Sør-handel i verste kolonistil, men som et tillegg.

Kommer Anglo-Amerika og Frankrike til å vinne? I første omgang ja, men med en pyrrhosseier med innebygd nederlag. De tror sannsynligvis at de er flinke til å fremme sikkerhet for USA og rikdom for briter, med utrolig hjernevaskete, monopoliserte medier

som forråder ytringsfriheten – med prisverdig unntak av The Guardian og Washington Post. Disse to sprer faktisk informasjon om Anglo-Amerika og de andre tre av de ”Fem øynene” som forrådte det beste av Vesten ved å spionere, fornærme privatlivet, spre frykt og apati og undergrave demokratiet i stedet for å fremme åpenhet og dialog om alle disse spørsmålene.

Et amerikansk klientland, Norge, var ansvarlig for en stor del av bombingen i Libya. Trodde en håndfull beslutningstakere på begrunnelsene og deretter beklaget det svært forutsigbare resultatet, det motsatte? Absolutt ikke. Trodde de på de reelle amerikanske målene og oppfylte dem ved å drepe? Sannsynligvis ikke. Hva trodde de da?

I dobbel lydighet trodde de internasjonalt på deres valgte supermakt, nasjonalt på det utenrikspolitiske-militære hierarkiet – ”ondskapens banalitet”, med andre ord ”tankeløshet”, eller den tysk-amerikanske filosofen Hannah Arendts5 (1906-75) måte å karakterisere Otto Adolf Eichmann6 (1906-62) på. Og det skjedde etter at Nürnberg- og Tokyo-dommene ble utelukket å ”adlyde ordre ovenfra” og i ”uvitenhet om hva de underordnete gjorde”. Men var dette demokrati mot diktatur? Var det? Alle avgjørelser bak lukkede dører med folk uten å vite premissene for vedtaket eller noen debatt? Mot en diktator, ja. Kan det rettferdiggjøre massedrap for et forutsigbart anarki?

Det samme landet reagerte på problemstillingen forbundet med kjemiske våpen ved å gi en Nobels fredspris til en NGO som arbeidet for forbud mot kjemiske våpen;7 i tråd med Nobels testament om reduksjon av stående styrker. Men hvorfor ikke dele prisen med Russlands president Vladimir Putin (f. 1952), politikeren som fokuserte på våpnene og ikke på ”hvem som gjorde det” (med to gode kandidater), og påstander om masseødeleggelsesvåpen [i ettertid kalt ”masseavledningsvåpen”8 fordi ingen atomvåpen ble funnet, red. anm.] i tillegg mens USAs president Barack Obama (f. 1961) ikke hadde annet å tilby enn rakettangrep på den syriske presidenten Basjar al-Assads (f. 1965) festninger? Men nei; et NATO-land gir en pris til Vesten, ikke til Russland.

Likevel feiret alle sammen Nelson Mandela (1918-2013) som et universelt ikon. Glemt er fortida, ikke ett ord, ingen unnskyldning, ingen oppvåkning, ingen ”hvordan kunne vi ha tatt så feil”. Massiv statlig støtte til apartheid mot ANC9 (African National Congress) og Mandela inntil de siste tiårene – men så kom Den kalde krigen med antikommunisme mot begge (for eksempel for en norsk statsminister).

Vel, bedre seint enn aldri. Men når vil Vesten vise sin skjønnhet i stedet for sitt stygge, voldelige militære og økonomisk ansikt? Hvorfor ikke kutte de siste, koloniale forbindelsene før de blir tvunget til å gjøre det? Hvorfor ikke vise mer middelalder, ikke de koloniale epokene?


Om forfatteren

Johan Galtung (f. 1930), professor i fredsstudier, dr. hc. mult., er rektor ved TRANSCEND Fredsuniversitet (TPU). Han har skrevet over 150 bøker om fred og relaterte problemstillinger, inkludert 50 Years – 100 peace and conflict perspectives. Genève: TRANSCEND University Press, 2008; for bestilling se www.transcend.org/tup/.

Kilder:

1.  Galtung J. Stop giving the West a bad name! TRANSCEND Media service, 16. desember 2013; https://www.transcend.org/tms/?p=37630

2.  Romerriket; http://no.wikipedia.org/wiki/Romerriket#Keiserrike

3.  Kolonialism; http://sv.wikipedia.org/wiki/Kolonialism#Historia

4.  United States Africa Command: http://en.wikipedia.org/wiki/United_States_Africa_Command

5.  http://en.wikipedia.org/wiki/Hannah_Arendt

6.  http://en.wikipedia.org/wiki/Eichmann

7.  Prisen ble tildelt Organization for the Prohibition of Chemical Weapons (OPCW) ”for dens omfattende arbeid for å avskaffe kjemiske våpten”; jf. http://nobelpeaceprize.org/nb_NO/laureates/laureates-2013/announce-2013/

8.  Weapons of Mass Deception; http://en.wikipedia.org/wiki/Weapons_of_Mass_Deception

9.  http://en.wikipedia.org/wiki/African_National_Congress

You may also like
Jevninger
Trådløse nettverk? Ikke i skoler og barne- hager på Kypros
Oppdatering om stråling fra andre land
Danske skolejenter fikk rett: Mobilstråling hemmer frøspiring

Legg igjen et svar