Skip to main content

Slutt å skremme oss!

Skremselspropaganda som virkemiddel i klima- og valgkampen er destruktivt, og journalister og politikere har ansvar for å behandle faktabasert informasjon på en balansert måte.

Tekst Jonny Hesthammer og Sunniva Rose

Klimapanelet (IPCC) la nylig fram første del av sjette hovedrapport,2 som konkluderer at klimaendringene er raske, sterke og uten sidestykke i menneskets moderne historie (<2000 år). Rapporten har fått stor oppmerksomhet. Lan Marie Berg (MDG) i en klimadebatt 10. august3 uttrykte at hun var livredd og forbanna. Hun fikk følge av Une Bastholm (MDG), også livredd, som mente at koronapandemien, med over 4,7 millioner dødsfall4 (ultimo september), blir bagateller i forhold til klimaendringene. Er det virkelig sant?

Media vet at katastrofer selger og skriver om hetebølger, branner, flom og tørke som aldri før: Når Unicef skriver at halvparten av verdens barn lever i land med ekstremt høy risiko for konsekvensene av klimaendringene,5 formidler Bergens Tidende6 at ”én milliard barn i 33 land er i ekstrem fare”. Mange lesere tenker trolig at opp mot én milliard barn kan dø. Bastholm tar imot en perfekt mediepasning og uttaler at ”det er nok et bevis på hvor livsfarlig klimatrusselen er”.

Det er ikke rart at barn kan bli livredde7 og få klimaangst8 når hele tre av ti nordmenn ifølge en internasjonal spørreundersøkelse fra sommeren 2019, trodde at klimaendringene vil føre til utryddelse av menneskeheten.9 

Klimaendringene er både reelle og alvorlige, men er den ekstreme bekymringen berettiget? Ifølge en rapport fra Det Norske Veritas10 ligger verden an til en temperaturstigning på 2,3 grader i 2100. Ifølge Glen P. Peters, forskningsdirektør ved Cicero senter for klimaforskning, kan den bli enda litt høyere.11 Det er problematisk, men som klimaforsker Bjørn Samset (f. 1977), som har bidratt til den omtalte klimarapporten, uttalte i NRK-programmet Ekko 24. august,12 går ikke verden under om vi ikke klarer 2-gradersmålet. Han mener at mennesker er tilpasningsdyktige og vil håndtere de omfattende utfordringene, og at det vil være mennesker på jorda også om tusen år. 

LES OGSÅ  La verdens bønder redde klimaet!

Likevel tror svært mange at det går rett til helvete. Ifølge nettstedet Our World in Data oppfatter de fleste av oss verden feil.13 Vi tror tilstanden i verden er langt verre enn den faktisk er, og at utviklingen går i feil retning.14 Sannheten er at det meste i verden faktisk blir stadig bedre, noe kun én av ti nordmenn tror. Levealderen øker, flere får utdannelse, barnedødelighet synker, færre dør av luftforurensing, og sultkatastrofer er det nesten slutt på. Samtidig får flere tilgang til rent vann og ren energi til matlaging. Antallet som lever i ekstrem fattigdom, har stupt fra nesten to milliarder i 1990 til 700 millioner i dag.15 Dette er en enorm bragd, ikke minst tatt i betraktning den enorme befolkningsveksten i samme tidsrom.

Bedre økonomi og tilgang til energi har gjort oss mennesker bedre i stand til å håndtere naturkatastrofer. Antallet som dør av slike katastrofer, har stupt de siste 100 årene og ligger nå nederst på listen over dødsårsaker. 16  I 2019 døde 5 millioner barn under fem år, de fleste av sykdommer knyttet til fattigdom.17 Naturkatastrofer stod for 560 av dødsfallene, altså 0,1 promille.

Blir situasjonen verre framover? 

Det er vanskelig å spå om framtiden, men til tross for at temperaturen så langt har økt med 1,1 grader siden førindustriell tid,18 noen steder mye mer, og mange steder på kloden har opplevd mer ekstremvær, håndterer vi endringene stadig bedre. Kostnadene av naturkatastrofer som andel av BNP er nedadgående.19 I perioden 1990 til 2019 døde 90 prosent færre under naturkatastrofer, mens 40 prosent færre døde av ekstremtemperaturer.20 Det er neppe dette inntrykket de fleste sitter igjen med etter medieoppslagene det siste året. 

LES OGSÅ  Regjeringen ønsker økt bruk av utmarksbeite, men det haster med å reparere gamle skader

Klimapanelet mener at de økonomiske konsekvensene av klimaendringene er små i forhold til andre faktorer som inntekt med mer.21 Tross klimaendringer forventes levestandarden i 2100 å bli vesentlig høyere enn i dag.22 Dette er positivt og viktig, ikke minst for verdens fattige, som får mulighet til å tilpasse seg. 

Vi frykter det ukjente, og hvis ting ikke er blitt verre så langt, tenker mange at det nok kommer til å endre seg. Det finnes rikelig av såkalte vendepunkter som er alvorlige, om enn usannsynlige, hendelser. De fleste slike vendepunkter som er forbundet med klimatiske endringer, kan likevel skje over perioder på mange hundre eller tusener av år, slik som at for eksempel Grønlandsisen smelter og havnivået stiger mange meter.23 Det gir god tid til tilpasning dersom det usannsynlige skulle skje.

Klimaendringene er alvorlige, og vi må jobbe for å holde temperaturstigningen så lav som mulig, men det blir helt feil når politikere og journalister presenterer framtiden som apokalyptisk. I stedet må de ta ansvar for å formidle informasjon på en saklig måte som ikke skaper unødvendig frykt. Uansett er vi neppe tjent med å forholde oss til livredde politikere når rasjonelle beslutninger skal tas.

Den beste politikken er den som unngår både de største klimaødeleggelsene og de største kostnadene fra iverksatte klimatiltak. Det gir spennende muligheter for dagens unge, som har all grunn til å glede seg til framtiden, ikke frykte den.

Om forfatterne

Jonny Hesthammer (f. 1965) fra Arna er bosatt i Bergen. Han er utdannet geolog og geofysiker med mastergrad fra Vancouver i Canada (1991) og doktorgrad fra Universitetet i Bergen (1999). Han jobbet en årrekke i Statoil før han ble heltidsprofessor ved Universitetet i Bergen i 2002. De siste årene har han vært med å starte en rekke bergensbaserte olje- og gasselskaper og leder i dag M Vest Energy, der Trond Mohn er største eier.

Hesthammer har i flere år vært engasjert i klima- og energidebatten. Han er opptatt av at faktabasert kunnskap skal dominere over følelser og mener at dette vil gjøre det både enklere og raskere å redusere klimagassutslippene. Hans meninger er formidlet gjennom en rekke artikler publisert i norske aviser og nettsteder. Hesthammer har også vært sentral i utviklingen av nettstedet https://energy.glex.no/no, der klima- og energiinteresserte kan finne data om ulike energikilder.

Sunniva Rose (f. 1984) fra Oslo har doktorgrad i kjerne- og energifysikk fra Universitetet i Oslo (2017), er blogger og foredragsholder med forskningsfokus på atomkraft og thorium. Etter doktorgraden har hun jobbet som vitenskaps- og teknologitolk. Rose har holdt en lang rekke foredrag, blant annet 4 TEDx-foredrag, vært på radio, TV og podcast. Hun har skrevet boka Vi er stjernestøv – fysikk for folk flest (Egmont People, 2020).

I dag jobber Sunniva som strategisk salgsingeniør i det norske teknologiselskapet Zivid. Hun er særlig opptatt av realfaglig allmennutdanning, noe hun mener er viktig for å ta gode valg blant annet i energi- og klimadebatten.

LES OGSÅ  Reduser metanutslippene – spis mer lokalprodusert kjøtt

Kilder:

1 Hesthammer J, Rose S. Slutt å skremme oss! Aftenposten 8.9.2021: 34.

2 https://www.ipcc.ch/report/ar6/wg1/

3 https://radio.nrk.no/podkast/politisk_kvarter/sesong/202108/l_ab722ca1-40fb-4190-b22c-a140fb9190b0

4 https://www.vg.no/spesial/corona/verden/

5 https://www.unicef.org/press-releases/one-billion-children-extremely-high-risk-impacts-climate-crisis-unicef

6 https://www.bt.no/nyheter/utenriks/i/Wjmz7a/fn-rapport-klimaendringer-setter-en-milliard-barn-i-fare

7 https://www.yr.no/magasin/pernille-_12_-har-klimaangst—slik-fikk-hun-hjelp-1.14585668

8 https://www.utdanningsnytt.no/baerekraftig-utvikling-klima-miljo/stadig-flere-unge-sliter-med-klimaangst/216556

9 https://d25d2506sfb94s.cloudfront.net/cumulus_uploads/document/epjj0nusce/YouGov%20-%20International%20climate%20change%20survey.pdf?fbclid=IwAR0uYqNuSDlv0GPx8sVXf-l7Fy1DivIj9w4meJwOJzFDi62eo4I_-eZTack

10 https://eto.dnv.com/2021#recordings

11 https://www.dn.no/innlegg/klima/klimatrusselen/klimapolitikk/innlegg-verst-tenkelig-er-lite-sannsynlig/2-1-751835

12 https://radio.nrk.no/serie/ekko/sesong/202108/MDFP02013421

13 https://ourworldindata.org/wrong-about-the-world

14 https://yougov.no/news/2019/09/16/internasjonal-undersokelse-folk-flest-er-bekymret-/

15 https://worldpoverty.io/map

16 https://ourworldindata.org/causes-of-death

17 http://ghdx.healthdata.org/gbd-results-tool

18 https://energiogklima.no/klimavakten/global-temperatur/

19 https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/17477891.2018.1540343?journalCode=tenh20

20 http://ghdx.healthdata.org/gbd-results-tool

21 https://www.ipcc.ch/sr15/chapter/chapter-3/

22 Hänsel MC, Drupp MA, Johansson DJA mfl. Climate economics support for the UN climate targets. Nature Climate Change 1010; 20: 781-9. https://doi.org/10.1038/s41558-020-0833-x

23 https://forskning.no/polarforskning-antarktis-klima/om-isen-smelter-pa-gronland/782733


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner