Skip to main content

Små og raske: Mikroorganismenes korte generasjonstid

Mikroorganismer som virus og bakterier kan endre seg så raskt at kroppens immunforsvar ikke klarer å bekjempe dem. Våre beste mottrekk er å holde vårt immunsystem i beredskap og redusere mulighetene for å bli smittet.

Tekst Iver Mysterud   

Mikroorganismer som bakterier og virus har kort generasjonstid og derfor store muligheter for å endre seg i senere generasjoner. Det betyr at hvis vi er blitt immune etter smitte en gang, hjelper ikke dette når nye varianter dukker opp. Hvis vi forsøker å ta knekken på bakterier med antibiotika, kan de svare med å endre seg slik at de tåler den typen vi bruker, slik at vi må finne et annet antibiotikum. På lang sikt kan vi bruke opp arsenalet av slike midler, dvs. at bakteriene har utviklet resistens mot mange antibiotika.

Det faktum at mikroorganismer kan endre seg i senere ledd mye raskere enn våre forsvarsmekanismer, gjør oss sårbare for infeksjoner, særlig hvis vi selv er dårlig ernært, stresset eller har dårlig tilgang til rent vann.

Hvorfor blir vi syke?

Alvorlig syke mennesker overlever dårligere og får færre barn enn de som er friske. Da skulle vi forvente følgende: I vår forhistorie burde stadig færre mennesker blitt syke etter hvert som syke mennesker og deres arveanlegg ble ”luket vekk” gjennom naturlig utvalg. Men dagens mennesker er syke som aldri før. Hvordan kan dette forklares? Evolusjonsforskere har trukket fram minst fem årsaker til at vi blir syke. Her utdyper vi den andre av dem.
1. Nyttige forsvarsreaksjoner
2. Mikroorganismenes korte generasjonstid
3. Gener som fører til sykdom, kan være fordelaktige
4. Historiske hendelser med skjebnesvangre følger
5. Vi er dårlig tilpasset moderne livsmiljøer og livsstil

”Våpenkappløp”

Hvis man skal forstå infeksjoner i lys av evolusjonsteori, må man ta utgangspunkt både i den som blir syk og den sykdomskallende organismen (patogenet) som er involvert. Virus og bakterier har som regel overlevd og reprodusert seg selv så godt de har kunnet gjennom utallige generasjoner.1,2 

En hyppig brukt metafor er at det foregår et ”våpenkappløp” mellom verten og sykdomskallende organismer (patogener). Med dette menes at de som blir invadert (infisert), blir selektert til å bli stadig bedre til å tåle eller bekjempe patogenene som prøver å invadere dem, mens patogenene hele tiden blir selektert til bedre å motstå vertenes forsvar. Dette er en innfallsvinkel som kan forklare at verter med godt forsvar overlever bedre enn de med dårligere forsvar. Når vertene over generasjonene blir utrustet med stadig bedre forsvar, overlever flest av de patogenene som får utviklet de beste mottrekkene. En grunn til at infeksjoner alltid vil forekomme, kan være at patogener som for eksempel bakterier og virus, har så kort generasjonstid at de er i stand til å endre seg mye raskere enn menneskets fleksible immunsystem.

LES OGSÅ  Naturlig utvalg og samfunnets tilpasningsdyktighet

Forsvarsreaksjoner

Vi mennesker har arvet forsvarsreaksjoner fra de av våre forgjengere som tålte patogenene best. De mest vellykkete av våre forgjengere hadde størst evne til å få etterkommere, og vi som lever i dag, er blant dem.

Infeksjoner møtes med et koordinert sett av forsvar eller strategier. Det viktigste er et godt utviklet immunsystem. Dette er medfødt og består av hvite blodceller kalt makrofager, granulocytter og naturlige drepeceller. Disse dreper og spiser inntrengerne og produserer dessuten stoffer som hemmer og dreper mikrober: Lysozymer bryter ned fremmedstoffer, og peptider eller kjeder med aminosyrer utløser andre forsvarsreaksjoner. Immunsystemet er ikke fastlagt ved fødselen, det er fleksibelt og utvikler seg som følge av angrep av ulike patogener, slik at det blir bedre rustet til å møte trusler som kommer i stadig nye forkledninger.

Andre metoder for å bli kvitt skadelige inntrengere inkluderer hosting, nysing, tåreflod, rennende nese, kløe, urin og avføring. Ved infeksjoner øker kroppstemperaturen, noe som gjør det vanskeligere for mikroorganismene å overleve og reprodusere. Et annet triks er at kroppen kan regulere konsentrasjonen av enkelte stoffer i blodet, for eksempel redusere mengden jern fordi det også brukes av mange bakterier i deres overlevelse og formering. Ved en infeksjon transporteres jern fra blodet til lagringsorganer som leveren, slik at mindre jern blir tilgjengelig for bakteriene. Når infeksjonen er drevet tilbake, blir jern frigjort i blodet.

Diaré kan være et av kroppens forsvar mot giftstoffer fra enkelte bakterier og virus, som derved skiller giftstoffene raskere ut av kroppen. Mennesket og andre dyr møter også infeksjoner ved hjelp av en rekke atferdsmessige endringer som økt søvnbehov, manglende matlyst, økt tørste og nedstemthet, som gjør oss mer passive og derved sparer energi. Alt dette er deler av kroppens samordnede forsvar for å møte en mikroskopisk invasjonshær.

Selv om kroppen har et koordinert forsvar mot infeksjoner, er ikke disse strategiene perfekte eller like effektive ved alle typer infeksjoner under alle omstendigheter. For at en strategi som for eksempel medfører økt søvnbehov eller lavt serumjern skal bli favorisert i evolusjonsprosessen, er det nok at den ofte har gitt noen individer fordeler i forhold til konkurrentene.

Fordeler eller kostnader hos vert og patogener

En rekke av kroppens symptomer ved infeksjoner er altså forsvarsreaksjoner som patogener er blitt tilpasset å omgå. Hvis ingen patogener hadde klart å omgå vårt forsvarsverk, ville de vært utryddet, hvilket de som kjent ikke er. Grunnet nevnte våpenkappløp er de blitt utrustet med egenskaper som gjør at de omgår forsvarsverket, særlig hvis vi er svekket, for eksempel av dårlig ernæring og manglende tilgang på rent vann. 

Fra vårt perspektiv er kjønnssår, diaré, hoste og nysing evolusjonære strategier som tolkes som symptomer på sykdom, hvilket betyr at kroppens beredskap virker. Fra et patogens perspektiv er slike reaksjoner strategier de kan bruke for å spre seg selv til nye verter. Et første logisk skritt for å kunne forstå det som skjer når et patogen prøver å invadere og/eller utnytte en vert (vår kropp), kan være å klassifisere tegn og symptomer ved infeksjoner basert på hvorvidt de representerer fordeler eller kostnader for henholdsvis vert og patogen.1 Dette kan være viktig å forstå hvis det er aktuelt å behandle infeksjonssymptomer med for eksempel medikamenter. 

Lavt serumjern ser som nevnt ut til å være et symptom som er i vertens interesse. En slik tilstand oppfattes imidlertid noen ganger feilaktig som en jernmangel i stedet for tegn på en mulig infeksjon. I slike tilfeller er det eksempler på at velmenende helsearbeidere har gitt jern til mennesker som har en kronisk infeksjon. En slik strategi ser ved visse typer infeksjoner ut til å kunne forverre infeksjonen fordi behandlingen virker til fordel for patogenene. 3,4

LES OGSÅ  Hvorfor lukter svette bein og sure sokker så vondt?

I andre sammenhenger kan det være vanskeligere å vurdere hvem som får kostnader og hvem som har fordeler. Diaré ser ut til å være et forsvar mot giftstoffene fra enkelte patogener ved at giftstoffene skilles raskere ut fra kroppen. På den annen side er kolerabakterier tilpasset til å utnytte dette ”forsvaret” for å øke sin spredning til nye verter.2 Ved forkjølelse sprer forkjølelsesviruset seg raskere pga. vertens slimsekresjon, som forårsaker hosting og nysing, og ved rabies invaderer rabiesviruset hjernesentre hos vertsdyret, noe som fremmer aggressiv atferd. Det er altså grunnleggende viktig å avklare om symptomer skyldes forsvar eller patogeners manipulering av vertens forsvar.

Selv om et symptom som feber er en tilpasning for å bekjempe patogener, har også den kostnader, for eksempel ved at reaksjonen tømmer vertens næringsreserver. Meget høy feber kan dessuten være direkte livstruende, og kroppstemperaturen bør da senkes ved febernedsettende midler eller avkjøling.

Dessverre er virkeligheten mer komplisert enn at feber og lavt serumjern alltid er fordelaktige symptomer for verten, selv om verten for eksempel har nok næringsreserver til å bekjempe infeksjonen. Et symptom som er et forsvar mot én type patogen, er ikke nødvendigvis et effektivt forsvar mot en annen art eller en genetisk variant av samme art.2 Teoretisk ville en også forvente at enkelte patogener kunne bli tilpasset til å trives med mer varme, slik at feberreaksjoner ikke hemmer veksten.5

Ved å sammenholde resultatene fra en rekke undersøkelser ser det ut til at feber vanligvis forsvarer pattedyr mot patogener,5,6 men at dette ikke alltid er tilfellet.7,8 Forskerne vet fortsatt ikke nok om hvor nyttig et vanlig forekommende fenomen som feber eventuelt er ved visse typer infeksjoner hos mennesker,4 et eksempel som viser nødvendigheten av forskning med et evolusjonært perspektiv.

Selv om en reduksjon av tilgjengelig jern i blodet hemmer noen typer bakterier, påvirkes ikke virus av dette. Noen bakterier ser dessuten ut til å kunne forårsake mer alvorlig sykdom når de frarøves jern, fordi de antas å produsere mer toksiner ved jernknapphet.2,9

LES OGSÅ  Statlige ernæringsråd overser menneskets evolusjonshistorie

Behandling

Den mest effektive behandlingen av pasienter med infeksjonssymptomer avhenger følgelig av hvem symptomet tjener. Tjener det verten, bør man i prinsippet la naturen gå sin gang. Hvis symptomet fungerer til fordel for patogenet, kan det derimot være hensiktsmessig å undertrykke symptomet. Det er lite hensiktsmessig å gripe inn mot symptomet når det tjener verten fordi man da i teorien vil kunne forlenge sykdomsperiodene. Et eksempel på dette er et studium av pasienter infisert av Shigella-bakterier, som gir alvorlig diaré. En pasientgruppe som fikk medikamenter som motvirket diareen, forble syke lenger og hadde større sannsynlighet for å få komplikasjoner enn en annen pasientgruppe som fikk et uvirksomt stoff.10 Liknende studier av infeksjoner som gir mildere former for diaré og andre symptomer, er i liten grad utført, selv om behovet i dette perspektivet er stort.4

Leger og terapeuter med bakgrunn i komplementær eller alternativ medisin vil sjelden stå overfor samme dilemma som utøvere av skolemedisin. De fleste naturterapeuter fokuserer på å styrke ulike sider ved kroppens kjente og ukjente (for moderne medisin og biologi) forsvarssystemer i stedet for å gripe direkte inn mot symptomene. I det lange løp kan dette vise seg mest effektivt fordi det bidrar til å styrke pasientens muligheter til å motstå framtidige angrep av mikroorganismer. Strategien innebærer med andre ord at man styrker kroppen i stedet for å angripe inntrengeren.

 

Kilder:

1.  Williams GC, Nesse RM. The dawn of Darwinian medicine. The Quarterly Review of Biology 1991; 66: 1-22.

2.  Ewald PW. Evolution of infectious disease. Oxford: Oxford University Press, 1994.

3.  Stuart-Macadam P, Kent S, red. Diet, demography, and disease: Changing perspectives on anemia. New York: Aldine de Gruyter, 1992.

4.  Nesse RM, Williams GC. Why we get sick: The new science of darwinian medicine. New York: Times Books, 1994.

5.  Kluger MJ, Kozak W, Conn CA mfl. The adaptive value of fever. Infectious Disease Clinics of North America 1996; 10: 1-20.

6.  Kluger MJ. The adaptive value of fever. I: Mackowiak PA, red. Fever: Basic mechanisms and management. New York: Raven Press, 1991: 105-24.

7.  Blatteis CM. Fever: Is it beneficial? The Yale Journal of Biology and Medicine 1986; 59: 107-16.

8.  Banet M. Fever in mammals: Is it beneficial? The Yale Journal of Biology and Medicine 1986; 59: 117-24.

9.  Weinberg ED. Iron withholding: a defense against infection and neoplasia. Physiological Review 1984; 64: 65-102.

10.  DuPont HL, Hornick RB. Adverse effect of Lomotil therapy in Shigellosis. Journal of the American Medical Association 1973; 226: 1525-8.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner