Skip to main content

Småskala matproduksjon er best for helsa

En viktig debatt om sammenhengene mellom landbruksmetoder, matkvalitet og helse har nådd Norge. Industrilandbruket med sin store dyretetthet og store produksjonsenheter har skapt store helseproblemer både for dyr og mennesker. Mange land må endre måten de produserer mat på hvis de skal kunne redusere en uforsvarlig høy medisinbruk og stoppe utbredelsen av multiresistente bakterier blant dyra. Biologi og helse må vektlegges foran kortsiktig effektivitet og økonomi.

Tekst Lars Morten Rosmo     Foto Shutterstock

I Norge driver vi småskalalandbruk over hele landet, og smittepresset er relativt lavt. Norske bønder flest driver ikke større enn at de har tid til å ta seg av hvert dyr. Selv om norske bønder er dyktige til å ta i bruk ny teknologi, går det som regel ikke på bekostning av dyrevelferd. Det har riktig nok forekommet tilfeller av meticillinresistente, gule stafylokokker (MRSA) på gris i Norge, men smitten antas å ha kommet med mennesker fra utlandet. Bøndene har måttet sanere hele besetningene for å bli kvitt sykdommen.

LES OGSÅ  Derfor er friske, norske dyr bra for klimaet

Til tross for strukturrasjonalisering har Norge fortsatt et relativt spredt småskalalandbruk og god kontroll på medisinbruken. Alle norske dyr har eget helsekort der alle sykdomstilfeller og medisinbruk blir notert og registrert i et nasjonalt register. God dyrevelferd med god plass, godt stell av hvert dyr og profesjonell medisinoppfølging av veterinær skiller det norske landbruket fra mye av det landbruket vi ser i andre land. Dette er ”den norske modellen”, som gjør at vi er det landet som bruker minst medikamenter i husdyrholdet.

Det ”yndige” landet

Danmark har derimot enorme utfordringer i sin svineproduksjon. Svenske butikker boikotter dansk kjøtt fordi danske bønder kuperer (kutter av) halene på grisene, driver et industrielt dyrehold der dyrevelferd ikke står øverst på lista og har et urovekkende høyt medisinforbruk. Danmark og mange andre land med store fjøs og mange dyr samlet på et lite område behandler ikke bare det dyret som blir sykt, men hele den flokken dyret går sammen med, enten de er syke eller ikke. Dette gjøres fordi det er effektivt og for å forebygge at de andre dyra skal bli syke. I Danmark er MRSA blitt så omfattende at bøndene har gitt opp å bekjempe bakteriene og bruker medisinen for å dempe konsekvensene av sykdommen. Slik bruk av antibiotika finnes i mange andre land. Jeg har selv vært i England og sett systematisk antibiotikabruk mot lunge- og jurbetennelse på hele flokker av dyr, enten de er syke eller ikke.

I et innlegg i Adresseavisen 8. juli i år tar professor ved NTNU, Steinar Westin, til orde for å forby import av dansk svinekjøtt.1 Han er redd for at antibiotikaresistente bakterier vil følge med og smitte oss som bor her. Kommer slike bakterier inn på et sykehus, kan følgene bli katastrofale fordi pasienter må isoleres, og alt og alle må desinfiseres for å bli kvitt bakterien. Får slike bakterier overtaket, vil ei lita rift i en finger kunne være dødelig.

LES OGSÅ  En tredje vei til bedre matproduksjon

Vekstfremmende middel

I EU er antibiotika i fôret forbudt som vekstfremmende middel, men går vi til USA, er det utstrakt bruk av antibiotika i fôret. Både medisin i fôret og puljebehandling av dyr fører til underbehandling av bakterien slik at de svake bakteriene dør, mens de sterke overlever og etter hvert blir resistente. Puljebehandling av dyr, der alle dyr i en gruppe blir behandlet selv om bare ett dyr er sykt, er vanlig i land med mange dyr i ett og samme fjøs. Hvis disse bakteriene, som MRSA, smitter mellom dyr og mennesker, kan utgangen bli dødelig.

Småskalaproduksjon

Det er bare én måte å snu denne onde spiralen på, nemlig å drive et landbruk med mindre medisinbruk. Vi må bort fra stor dyretetthet i store fjøs som ligger like ved hverandre, noe som fører til et enormt smittepress dyr imellom, for mennesker, insekter og fugler, og over til en småskalaproduksjon som vektlegger biologiske prosesser og fagkunnskap foran kortsiktig effektivitet.

Dersom danskene skal bli kvitt sine problemer, må de ta prisen med å sanere smitta buskaper og endre produksjonen slik at de får mindre smittepress blant husdyra. Dette vil koste mye. Prisen for å la være er imidlertid at vi om noen år ikke har medisiner som virker for de vanligste sykdommene, som dermed kan bli dødelige.

Regjeringa har ei klar målsetting om å effektivisere norsk landbruk. Virkemidlet er å stimulere til færre og større bruk. Myndighetene ønsker også å øke handelen med matvarer med utlandet, en politikk som fører oss mot danske tilstander. Vi som er fagfolk og jobber med husdyr i fjøset hver dag og ser utfordringene andre land har, advarer mot en slik politikk. Norsk landbruk har en mer helsefremmende matproduksjon, noe som kommer norske forbrukere til gode. Det er viktigere å ta vare på en sunn, norsk matproduksjon og folks helse enn kortsiktig effektivisering og svekka tollvern for norsk landbruk. Det er vår måte å produsere mat på som er framtidsretta, med et landbruk spredt over hele landet i et levende kulturlandskap, med god helse for folk og dyr.

[gdlr_box_icon icon=»none» title=»Om forfatteren»]Lars Morten Rosmo (f. 1960) er utdannet agronom og bonde i Viggja samdrift DA, som produserer kjøtt, melk og korn. Han er leder i Sør-Trøndelag Bondelag. E-post lmrosmo@online.no[/gdlr_box_icon]

Kilde:

1.  Westin S. Økologisk svineri. Adresseavisen 8.7.2014. http://www.adressa.no/pluss/article9892928.ece

LES OGSÅ  Jordsmonnet – viktig ressurs for vår matsikkerhet

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner