Skip to main content

Snikangrep på alternativ medisin

Første januar 2021 ble det innført merverdiavgift på alternativ behandling. Dette kan oppleves som et angrep på de fleste alternative/komplementære behandlingsformene, og prosessen bak innføringen var alt annet enn ryddig. Her gis en kort oversikt over saken.

Tekst Iver Mysterud

Kort fortalt

Dette intervjuet med John Petter Lindeland tar opp bakgrunnen for at det ble innført merverdiavgift på alternativ behandling fra 1. januar 2021. Han poengterer at merverdiavgiften blir belastet brukerne, som får et påslag på 25 prosent i prisen de betaler behandlerne. 

Behandlerne kan imidlertid forvente færre brukere når prisene blir høyere. Lindeland savner en konsekvensutredning av denne saken, både for terapeutene og pasientene.

Sammen med innføringen av merverdiavgift ble det gjort andre endringer i bransjen. Naprapater og osteopater fikk autorisasjon og blir nå regnet som offentlig godkjent helsepersonell. I tillegg fikk akupunktørene en midlertidig videreføring av fritaket om merverdiavgift fram til oktober 2021 mens deres søknad om autorisasjon blir behandlet.

Det har lenge vært klart at en del politikere er negativt innstilte til ulike former for alternativ medisin. For eksempel har politikere fra Høyre gjentatte ganger uttalt seg negativt om denne bransjen. I 2020 startet noen politiske prosesser som førte til innføring av merverdiavgift på alternative behandling fra årsskiftet, samt at to nye grupper behandlere fikk autorisasjon.

LES OGSÅ  Alternativ medisin lønner seg

Det startet med at Regjeringen – fra Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti – 22. juni 2020 sendte ut et høringsforslag om å fjerne fritaket for merverdiavgift på alternativ behandling. Fritak for merverdiavgift er viktig for bransjen fordi det holder prisene nede og dermed etterspørselen oppe. Bransjen får ingen offentlig støtte, i motsetning til det offentlige helsevesenet, fastleger og offentlig godkjente helseprofesjoner. 

Spørsmålet om innføring av moms på alternativmedisinske tjenester ble fremmet som en ren finansiell sak fra Finansdepartementet, som beregnet at ordningen ville gi rundt 300 millioner kroner i økte statlige inntekter. Dette skjedde dessuten midt under den pågående pandemien. – Dette er svært kritikkverdig, sier leder John Petter Lindeland i Norske naturterapeuters hovedorganisasjon (NNH). Han har vært engasjert i saken på vegne av NNH.

– Flere høringsinstanser, inkludert det uavhengige forvaltningsorganet Regelrådet,1 rakk ikke å komme med høringsuttalelser. Derfor er det ikke så rart at det i ettertid har kommet kritikk både av prosessen og manglende konsekvensutredning, fortsetter Lindeland. Han forteller at ingen av innspillene til høringen ble tatt til etterretning. Forslaget ble lagt fram uendret som del av statsbudsjettet for 2021 under Finansdepartementet som en ren finansiell sak. Forslaget ble vedtatt i desember.

Samme dagen, klarte likevel opposisjonspartiene – Ap, Sp, SV, MDG, Rødt og Frp – å samles om følgende flertallsvedtak: Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt noen av medlemmene i de organisasjoner som i dag er registrert i registeret for alternative behandlere, kan anses å yte helsehjelp, og komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringer som gjør det mulig for disse å få fritak fra merverdiavgiftsloven.

–Våre undersøkelser av partiene som stemte for dette forslaget, tyder på at det er håp om at forslaget blir nedstemt. NNH vil følge saken nøye, sier Lindeland.2 

LES OGSÅ  Akupunktur mot angst
homeopati
Mange urter og tinkturer kan påvirke vår helsetilstand. Mange naturterapeuter har en kompetanse som leger flest vet lite om.

Endringer om autorisasjon

Sammen med innføringen av merverdiavgift ble det som et slags plaster på såret (for noen av utøvergruppene) gjort andre endringer i bransjen. Naprapater og osteopater fikk autorisasjon og blir nå regnet som offentlig godkjent helsepersonell. I tillegg fikk akupunktørene en midlertidig videreføring av fritaket om merverdiavgift fram til oktober 2021 mens deres søknad om autorisasjon blir behandlet.

Forslag fra stortingsrepresentanter

Parallelt med Regjeringens forslag om å innføre merverdiavgift på alternativ behandling sommeren 2020, sendte åtte representanter fra Arbeiderpartiet et ”Representantforslag om tiltak mot kvakksalveri og bedre prioritering av helseressurser” til Stortinget om innføring av merverdiavgift på alternativ behandling og forslag på å gjeninnføre den tidligere kvakksalverloven i ny utgave.

Representantforslaget ble behandlet i Helse- og omsorgskomiteen med høringsfrist 5. januar 2021. Det kom inn mange innspill uten at komiteen ble enig om et felles forslag. Derfor ble det sendt fire ulike forslag til Stortinget. Saken ble debattert 18. februar og votert over 23. februar uten at noen av forslagene fikk flertall. – Dette skjedde på tross av at flere av hovedtrekkene i de ulike forslagene ble delt av et flertall av partiene, opplyser Lindeland.

Savner konsekvensutredning

Lindeland savner en konsekvensutredning av denne saken. – Hvordan vil innføring av merverdiavgift ramme de 4 200 små bedriftene som utgjør sektoren for registrerte, alternative behandlere? spør han. – Hvordan vil det ramme alle de hundretusener av pasienter og brukere som hvert år benytter seg av tilbudene våre? Hvordan vil det påvirke pasientsikkerheten når insentivet for registeret for utøvere av alternativ behandling blir helt borte? fortsetter Lindeland. Han savner også en avklaring på hvor mange pasienter det offentlige helsevesenet vil overta og hvilke merbelastninger det offentlige helsevesenet dermed blir påført. – Hvordan vil det påvirke helsesituasjonen når hundretusenvis av pasienter og brukere ikke lenger får råd til den hjelpen de selv har gode erfaringer med og betaler av egen lomme? underes han.

LES OGSÅ  Hvorfor blir Are Thoresen oversett?

Lindeland poengterer at merverdiavgiften blir belastet brukerne, som får et påslag på 25 prosent i prisen de betaler behandlerne. Derfor går dette ikke direkte ut over behandlerne, selv om de kan forvente færre brukere når prisene blir høyere.

– Det er mye som tyder på at denne prosessen er styrt av ideologiske føringer, spesielt fra partiet Høyre. Når flere hundre tusen nordmenn- og kvinner bruker tjenestene til alternative behandlere og opplever dette som et verdifullt supplement til det som det offentlige tilbyr, burde man av politikere forvente en pragmatisk og saklig vurdering av feltet. Forsking på ikke-medikamentelle eller lav-invasive behandlingsmetoder bør være svært aktuelt framover – også ut ifra et samfunnsøkonomisk perspektiv. Her bør kostnads-/nytte-analyser ved ulike behandlinger prioriteres, avslutter John Petter Lindeland.

Om intervjuobjektet

John Petter Lindeland (f. 1955) er utdannet naturterapeut og har hatt praksis ved Nøtterøy Naturmedisinsk Center siden 1987. Han er seniorrådgiver i Norske Naturterapeuters Hovedorganisasjon og har siden 2005 vært styreleder i samme organisasjon. 

E-post: leiar@nnh.no 

Kilder:

1 https://www.regelradet.no

2 Myhre LI. En fersk politisk undersøkelse gir håp for videreutviklingen av alternativ og komplementær behandling i Norge. https://nnh.no/aktuelt/politisk-undersokelse-2021-gir-haap/


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner