Forside > Arkiv > 2011 > Sofies verden

– Min farfar var en god og samfunnsengasjert lege, og allerede som barn lekte jeg med tankene om å gå i hans fotspor.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Inger Marie Grini

Frisk med lavkarbo

Sofie Hexeberg har i et år vært fast spaltist og har beskrevet resultater av sin behandling av pasienter ved hjelp av høyfett-/lavkarbokosthold. Her oppsummerer hun sine opplevelser av siste årets debatt før hun sender stafettpinnen videre til sin mann og kollega, dr.med. Erik Hexeberg.

I tenårene ble jeg opptatt av maten jeg spiste fordi jeg fikk litt mer fett på kroppen, og som mange andre ville helst ha en mager figur. Jeg lærte meg kaloritabellen utenat og prøvde ulike dietter for å få vekk de kvinnelige fettdepotene på lårene. Biologi har alltid interessert meg, og jeg fant derfor medisinstudiet veldig interessant. På medisinstudiet ble jeg mer opptatt av matens betydning for vår helse, og jeg forsket på dette i fem år.

I denne perioden ble jeg vegetarianer fordi jeg leste masse litteratur hvor hovedbudskapet var at fett og kolesterol var årsaken til hjerte- og karsykdommer. Tiden ved ulike indremedisinske avdelinger var lærerik, men jeg likte aldri den store bruken av farmasøytiske legemidler. Jeg var rett og slett redd for alle bivirkningene jeg kunne påføre pasientene som dro fra sykehuset med resepter på 8-10 ulike medikamenter.

Mens jeg arbeidet på Statens legemiddelverk, startet lege Fedon A. Lindberg debatten i Norge om at vi burde spise mindre brød, poteter, ris og pasta. Dette vekket meg, og jeg begynte å lese en helt annen litteratur om menneskets evolusjon og om mange gode effekter som ulike terapeuter hadde observert på sine pasienter når de reduserte inntaket av karbohydrater og spiste mer naturlig fett. Jeg gikk etterhvert selv over til et lavkarbokosthold og trives veldig godt på det. Så ble det bare helt naturlig for meg å begynne å jobbe innen feltet mat og helse.

Kan du oppsummere dine inntrykk av debatten som har rast om lavkarbokosthold i mediene det siste året?

Sofie: – Lavkarbofløyen har fått deltatt i avisinnlegg og TV-debatter, men ofte deltar kun én lavkarbotilhenger og flere fra det tradisjonelle miljøet. Mediene burde balansert dette mye bedre. Dessuten kommer flere professorer innen ernæring med ganske utrolige utsagn uten rot i virkeligheten. De avdekker betydelige mangler i fysiologisk og medisinsk kunnskap og bidrar til å skape forvirring i befolkningen. I tillegg har flere akademikere fra det tradisjonelle miljøet byttet ut en akademisk språkbruk med ord som ”tullete” og ”vås” når de beskriver påstander fra lavkarbofløyen. Når slike ord brukes i en fagdebatt, vitner det om at de ikke har gode argumenter å komme med, og jeg ser på dette som en naturlig fase i et paradigmeskifte. Latterliggjøring og fornekting er noe en må forvente fra dem som i dag ”eier” det rådende paradigmet, men jeg tror og håper at det vil avta.

En undersøkelse publisert på forsommeren viste at blant personer som hadde slanket seg, hadde tre ganger så mange tatt i bruk lavkarbo-/høyfettkosthold som myndighetenes høykarbokosthold. Hva mener du skal til før myndighetenes ”eksperter” offentlig innrømmer at de i årtier har tatt feil? Ser vi tegn til et paradigmeskifte?

Sofie: – Grunnen til at så mange går på lavkarbo-/høyfettkosthold, er at de opplever at det fungerer og at det er et kosthold de kan leve med resten av livet. Foruten vektreduksjon får de fleste betydelig bedre helse, hvilket er det jeg er mest opptatt av.

Ja, et paradigmeskifte er i gang, og det virker som om allmennheten leder an. Det vil nok ta tid før det er gjengs oppfatning at lavkarbo er mest helsefremmende, selv om Nasjonalt råd for ernæring (NRE) nå anser lavkarbo- og lavfettkosthold å være like effektive for vektreduksjon.

Innrømmelsene kommer ikke før det er publisert flere langtidsstudier som dokumenterer at lavkarbo-/høyfettkosthold ikke øker risikoen for hjerte- og karsykdommer. Jeg er glad for at det kardiologiske miljøet ved Universitetet i Bergen har begynt å tenke i nye baner. Det er nemlig viktig at budskapet kommer fra et akademisk miljø. Jeg anbefaler alle å følge med på bloggen til lege og forsker Espen Rostrup,1 som regelmessig legger ut og diskuterer nye studier på området. En annen måte å måle pradigmeskiftet på er å registrere endringer i hva vi spiser. For eksempel har jeg fått rapportert at det gjennomsnittlig smørforbruket har gått opp 20 % siste året etter å ha ligget stabilt i fem år.

Hva tror du den store uenigheten mellom offentlige rådgivere og ”lavkarbofløyen” skyldes? Leser vi ikke de samme lærebøkene?

Sofie: – Vi leser mange av de samme bøkene innen biokjemi og fysiologi, men dessverre glemmer tradisjonelt tenkende leger og ernæringsfysiologer å anvende kjente biokjemiske og fysiologiske prinsipper. I stedet stoler de mer på vitenskapelige studier, spesielt studier som støtter det de har lært fra før. Det er en kjent sak at vitenskapelige studier må tolkes med varsomhet fordi det finnes veldig mange feilkilder. Offentlige rådgivere er ikke opptatt av evolusjon eller årsaken til at naturfolk ikke har våre sivilisasjonssykdommer. De bryr seg også lite om leger og pasienter som opplever svært gode effekter av lavkarbokost.

I sommer var jeg på Solgården i Spania og holdt livsstilskurs. En av deltakerne spurte om jeg trodde at mine barnebarn ville snakke om at ”tenk – før i tiden spiste folk i Norge korn”.

I fjor ga du ut boka Frisk med lavkarbo2 og i år en oppskriftsbok3 med naturterapeut Gunn-Karin Sakariassen. Salget har vært enormt, og bøkene har ligget på bestselgerlisten måned etter måned. Var dette ventet, og har du/dere andre bokprosjekter på gang? 

Sofie: – Da jeg gav ut den første boka, tenkte jeg at hvis 10 personer får helsegevinster ved å anvende budskapet i boken, ville alle timene bak datamaskinene være verd det. Salget har definitivt vært langt utover det jeg kunne drømme om. At oppskriftsboka selger så voldsomt, skyldes at de som er interessert, trenger enkle oppskrifter og praktiske råd for å komme i gang. 

I august kom oppskriftsboka Frisk med lavkarbo – Frokost og lunsj,4 som jeg har skrevet sammen med Birthe Storaker. Den har fokus på brød, knekkebrød, rundstykker, vafler, lapper, kjeks og liknende. ”Larkarbofolk” har behov for erstatninger for kornmat, og den største overgangen er for mange å kutte ut det daglige brød. Alle oppskriftene er glutenfrie.

I mars 2012 kommer jeg med en ny bok som skal hete Frisk med lavkarbo – Bekreftelsen. Videre har jeg påbegynt en ny oppskriftsbok og har diverse andre bøker i tankene. Så lenge det er behov for slike bøker, har jeg planer om å gi ut en bok i halvåret.

Ved siden av kostholdsrådgivning bruker svært få leger ortomolekylær medisin i sin praksis. Kommer dere til å inkludere dette som del av praksisen?

Sofie: – Vi er svært interessert i dette feltet og ser at det har et stort potensial. Jo mer vi leser, desto mer ser vi hva vi mangler av kunnskap. Tiden er en begrensende faktor, men jeg håper at vi kan få studert dette nærmere i løpet av de neste 10 årene. Dr. Hexebergs klinikk er samlokalisert med Biomedisinsk laboratorium (www.bmlab.no), og vi har heldigvis tilgang til et stort testapparat som ikke tilbys i det offentlige helsevesen. Vi bruker en del vitaminer og mineraler i behandlingen, men trenger mer kunnskap for å drive med utstrakt bruk av dette.

Hvor befinner du og din mann dere om 5 år? Driver dere fortsatt klinikk med hovedvekt på lavkarbo-/høyfettkosthold, eller kommer dere til å endre fokus? Hva ser du som medisinens viktigste utfordringer i framtiden?

Sofie: – Jeg tror at vi fortsatt driver klinikken og at den har vokst med flere leger. Vi fortsetter å anbefale dette kostholdet med mindre det kommer dokumentasjon på at et annet kosthold er mer helsebringende. Helsevesenet blir nødt til å legge vekt på mer forebyggende arbeid slik at flere holder seg friske lengre fordi vi som samfunn har en grense for hvor mye penger vi kan bruke på å ”reparere” sykdom.

Kilder:

1.  http://espenrostrup.com/.

2.  Hexeberg S. Frisk med lavkarbo. Oslo: Cappelen Damm AS, 2010.

3.  Hexeberg S, Sakariassen GK. Frisk med lavkarbo. 100 oppskrifter. Oslo: Cappelen Damm AS, 2011.

4.  Hexeberg s, Storaker B. Frisk med lavkarbo – Frokost og lunsj. Oslo: Cappelen Damm AS, 2011.

Legg igjen et svar

Bitnami