Skip to main content

Soling og solarier – helsebringende eller farlig?

Selv om soling er en viktig årsak til hudkreft, er det større fordeler enn ulemper av å sole seg uten å bli brent. Det samme gjelder bruken av solarier.
Tekst Johan Moan Foto Shutterstock

Ultrafiolett stråling (UV) er hovedårsaken til de fleste hudkrefttilfeller, men samtidig er UV-stråling fra sola hovedfaktoren i kroppens produksjon av vitamin D, selv i vårt solfattige land. Nylig har vi fått kjennskap til en rekke andre positive effekter av UV-eksponering: Dannelse av karbonmonoksid (CO) og nitrogenmonoksid (NO) i blodet, nedbrytning av et protein som kalles resistin, dannelse av filagrin, adrenokortikotropt hormon (ACTH) og en viktig vekstfaktor for nervevev, BDNF (fra eng. brain derived neuro-tropic factor).
Negative virkninger av UV
La oss først se litt på en av minussidene, nemlig hudkreft, som er den viktigste av de skadelige virkningene solstråler kan påføre oss. De fleste nordmenn har lys hud, noe som gjør oss særlig utsatte for solskader. Over 10 000 nordmenn får hudkreft hvert år. Mer enn en femdel av oss vil i løpet av livet stifte bekjentskap med denne sykdommen. Heldigvis er de fleste tilfellene forholdsvis ufarlige. Det gjelder både plateepitelkreft og basalcellekreft. Den tredje hudkreftformen, føflekkreft, eller ondartede melanomer, er langt mer farlig. Over 1000 personer får hvert år denne kreftformen, og omtrent 200–300 av disse dør av kreften, siden den ofte sprer seg fra huden til andre organer.
Det er liten tvil om at mer enn halvparten av alle hudkrefttifellene i Norge skyldes solstråling, selv om Norge er et solfattig land. Dette ser vi ved at hudkreft oftest oppstår på deler av kroppen som får mye sol, og at hudkreft er tre ganger mer hyppig på Sørlandet enn i Nord-Norge. Både hyppigheten og dødeligheten av den farligste hudkreftformen, føflekkreft, har variert både i forekomst og dødelighet. Føflekkreft har økt i den eldre delen av befolkninga. Dødeligheten blant menn er høyere enn dødeligheten blant kvinner. Dette skyldes antakelig at menn sjeldnere går til hudlegen selv om de har mistenkelige føflekker. Blant den yngre delen av befolkninga er forskjellen mellom menn og kvinner mindre.
Fra cirka 1990 hadde vi en betydelig nedgang i hyppigheten av føflekkreft blant de yngste. Dette var i en periode da solariebruken økte drastisk. Vi kan altså slå fast at det må være andre årsaker enn solarier som har størst betydning for utvikling av føflekkreft.
Til alt hell har dødeligheten, også av føflekkreft, gått jevnt nedover. Tidlig diagnose og god behandling kan forklare dette.
Over en lang tidsperiode solte folk seg mer og mer. Samtidig oppførte de seg mer ufornuftig i sola: De var så lenge ute at de ble solbrent. Folk fikk også lengre ferier og bedre råd til å reise til Syden. Lenge var det populært blant ungdom å være brun, helst mørkebrun. Mange bråsolte seg i ferier og helger. Dette førte til at hudkreftforekomsten økte raskere i omfang enn forekomsten av noen annen kreftform. Vi er kanskje litt mer forsiktige nå, men fortsatt er vi glade i å sole oss, særlig om sommeren og i påsken etter en lang og kald vinter. Da kan solbrenthet lett bli resultatet, for huden er mest følsom etter mørketida.
Solkremer med høy beskyttelsesfaktor kan verne oss mot å få plateepitelkreft og basalcellekreft, sannsynligvis også mot melanomer. Dessverre fjerner solkremer samtidig de gode effektene av sol. Solkremer brukt i anbefalt mengde fjerner all D-vitamindannelse i huden. Følgene av det kan faktisk være alvorlige. Det klokeste er å ikke være så lenge i sola eller et i solarium at man blir brent.
Det er klokt å øke sol- og solariedosene gradvis. Huden blir etter hvert litt tykkere og bedre forberedt på neste soling. Solbrenning gjør at huden eldes raskere: Den blir rynkete og uelastisk. Proteinfibrene som holder fasongen på huden, blir skadd for lang tid. Det er i første rekke UVB (kortbølget UV) som gir både hudkreft og solbrenthet.
Den brune fargen vi får etter soling, skyldes et hudpigment som kalles melanin. Melanin virker beskyttende, siden det absorberer mye stråling. Afrikanere har mye melanin i huden. Mørkhudete blir sjelden solbrent og får sjelden hudkreft, men for hvite, eller kaukasiere som vi kalles, er det ikke mulig å få en brunfarget hud uten å få med på kjøpet en viss immunsvekkelse og litt økt kreftrisiko. Sammenhengen er imidlertid ikke så enkel. Vi vet nemlig at bønder og fiskere i den tiden de ennå var utendørsarbeidende, hadde lav hudkreftrisiko til tross for at de fikk mye sol. Vi tror at dette skyldtes at de oppholdt seg ofte utendørs over lang tid uten å bli solbrent. Derfor fikk de fra våren av og utover mye beskyttende melanin og D-vitamin. Vi bør derfor lære av tidligere tiders bønder og fiskere: sole oss jevnt og trutt uten å bli brent.

Positive virkninger av eksponering for sol og solarier

Soling er som nevnt hovedkilden til D-vitamin, som beskytter mot en rekke sykdommer, for eksempel diabetes, hjerte- og karsykdom, MS og mye mer. Her skal vi imidlertid nevne bare helt nye funn omkring soling.
Filagrin
Dette er et strukturdannende protein i huden.1 Overhuden skiftes jevnlig ut og flasser av. I den prosessen brytes filagrinet ned. Først dannes aminosyra histidin og deretter et stoff som heter trans-urokansyre, forkortet t-UCA. T-UCA absorberer UVB-stråling og er regnet å være hudens nest viktigste ”naturlige solkrem” etter pigmentet melanin. Når t-UCA bestråles med UV, flytter atomene i molekylet litt på seg og danner en isomer av t-UCA, det vil si en variant av samme molekylformel. Vi kaller denne isomeren cis-urokansyre, c-UCA, fordi hydrogenatomene befinner seg på samme side av dobbeltbindingene mellom to og to karbonmolekyler2 (hvis hydrogenatomene ligger annenhver gang på forskjellig side, bruker man betegnelsen trans eller t-). I immunsystemet spiller c-UCA en viktig rolle.
Mutasjoner i filagrin forekommer hos cirka 10 prosent av alle nordeuropeere, men er mindre hyppige jo lengre mot sør folk bor. I Italia har for eksempel bare fem prosent av befolkninga mutasjon i filagrin. Mutasjonene er arvelige, og ulike folkegrupper har forskjellige mutasjoner. En mutasjon i filagringenet medfører at det blir dannet mindre filagrin i huden, og dermed mindre av den naturlige ”solkremen” t-UCA.
D-vitaminkonsentrasjonen i blodet hos en befolkning er høyere jo flere mutasjoner i filagrin befolkninga har. Dette medfører at de får mindre naturlig solbeskyttelse i huden og dermed mer D-vitamin. Det er sannsynlig at mutasjoner gir en liten overlevelsesfordel for folk som bor der det er lite sol: Derfor blir det over lang tid flere mutasjoner jo lengre nord folk bor.
Resistin
Dette hormonet ble oppdaget i 2001.3 Hos mennesker lages resistin i immun- og hudceller. Det er ganske sikkert at stoffet er knyttet til fedme og diabetes type 2. Insulinresistens er en sykdomstilstand der cellene i kroppen ikke responderer normalt på hormonet insulin. Når sukker kommer inn i blodstrømmen fra maten, begynner betacellene i bukspyttkjertelen å produsere insulin. I en normal kropp øker insulin cellenes opptak av sukker slik at de kan bruke det til å danne ATP. Derfor gir sukker oss energi når vi skal løpe fort eller jobbe hardt. Ved hjelp av insulin holdes konsentrasjonen av sukker noenlunde jevnt i blodet. Men ved insulinresistens er muskelceller og andre celler ikke i stand til å ta inn så mye sukker som de trenger. Blodsukkernivået øker dermed til unormalt høye verdier når man spiser sukker. En moderat, balansert økning er normal og kan faktisk ha en beskyttende virkning. Litt sukker kan muligens være gunstig under visse sykdomstilstander og under graviditet. Mennesket har imidlertid ikke behov for å innta sukker via kostholdet, siden leveren kan danne sukker fra glyserin og aminosyrer.
For hjernen er det viktig å få tilført sukker via maten dersom man lever på et karbohydratrikt kosthold (men ikke om man lever på et ketogent kosthold). Hvis sukkerinntaket er lavt uten at man er tilpasset bruken av ketoner, oppstår en viss insulinresistens i musklene for at nok sukker skal komme til hjernen. Musklene får da mindre fordi de er mindre viktige enn hjernen.
Mange personer med diabetes type 2 lider av insulinresistens, som ofte er ledsaget av overvekt. Overvektige har ikke bare for dårlig effekt av insulinet, men deres insulinproduksjon er ofte ikke tilstrekkelig til at cellene tar opp nok glukose (sukker), gitt at kroppen ikke er tilvendt høyfettkosthold eller faste. Insulinresistens fører i det lange løp til diabetes type 2 og har en rekke negative helsekonsekvenser ved siden av eller som konsekvens av dette. Ofte oppstår høyt blodtrykk og høye nivåer av en undergruppe av LDL-kolesterol, såkalte små og ”tette” lipoproteiner, som lettere tar seg inn i åreveggen enn store, lette LDL-molekyler, dersom åreveggen er skadet.
Insulinresistens fører ofte til fedme, særlig rundt livet. Blodet kan ha økt tendens til å levre seg, og det kan dermed lages blodpropper. Kvinner har større risiko for å få svulster på eggstokkene, reduserte muligheter for å bli gravide og økt hårvekst på kroppen. Insulinresistens er hovedsakelig en konsekvens av feil kosthold, selv om arvelige faktorer kan spille inn for enkelte. Lav fysisk aktivitet, samt høyt inntak av sukkerarter med høy glykemisk indeks, altså av slike som får blodsukkernivået til å stige raskt, er de viktigste faktorene.
Studier har vist at resistin øker risikoen for insulinresistens og dermed for mange negative helsetilstander. Derfor er det viktig ikke å ha for mye resistin i blodet.
Resistinnivået avtar når man er i sola. Det ble også nylig funnet at UV-behandling av pasienter med psoriasis resulterte i at resistinnivået i blodet deres sank.4 Dette kan være delforklaringer på at diabetes, multippel sklerose (MS) og fedme er mindre hyppige under forhold med mye sol.
POMC
Proopiomelanokortin5 (POMC), et preprohormon (et peptid), dannes blant annet av UV-eksponering. Det er et stort molekyl som kan dele seg i tre: Den ene delen kalles melanocyttstimulerende hormon, MSH. Det går inn i melanocyttene, de hudcellene som lager brunfarge, og aktiverer produksjonen av det brune fargestoffet melanin. Slik blir huden brun.
Den andre delen av POMC er også et hormon, adrenokortikotropt hormon (ACTH), som dannes i hypofysen og stimulerer binyrebarken til å danne kortisol. ACTH er blitt brukt til behandling av slitasjegikt (artrose), leddgikt og MS lenge før man visste at sol kan påvirke disse sykdommene. Philip S. Hensch6 (1896–1965) delte i 1950 nobelprisen i fysiologi eller medisin for oppdagelsen av binyrebarkhormonet kortisol og anvendelsen av det. Kortisol brukes som symptomatisk behandling av MS og leddgikt, og pasienter med disse sykdommene kan følgelig ha nytte av sol og solarier. I samsvar med dette avtar forekomsten av disse sykdommene jo nærmere ekvator vi kommer. Det samme gjelder diabetes.
Den tredje typen molekyler som dannes med utgangspunkt i POMC, er endorfiner,7 som dannes i hypofysen og hypotalamus. Det er en type nervesignalmolekyler som påvirker både smertefølelsene og sinnstilstanden. ”Endorfin” er et ord som er sammensatt av ”endogen” (indre, det vil si i kroppen) og morfin. Morfin er et opioid man kan trekke ut av opiumsvalmuen. Heroin og metadon er beslektede stoffer. Morfin er et sterkt smertelindrende stoff som også gir rusfølelse og avslapping.
Endorfinene er kroppens egenproduserte opiumspreparater. Det finnes mer enn 20 forskjellige endorfiner. En gruppe endorfiner kalles beta-endorfiner, som spaltes av fra POMC, som i sin tur altså dannes av UV-bestråling av huden. De binder seg til mottakere i hjernen, ofte slike som har med lystfølelser å gjøre. Også immunsystemet kan sende ut endorfiner når betennelser oppstår. Disse har selvsagt som oppgave å mildne smertene som ofte følger med betennelser.
Beta-endorfinene har flere oppgaver i tillegg til å dempe smerte: De gir lystfølelse, ro og økt styrke under stress. Sett med evolusjonære øyne er de derfor meget viktige. De premierer nyttig oppførsel som formering, mestring av smerte og økt styrke under angrep.
Dannelsen av beta-endorfiner under soling er et håndfast bevis på at den lystfølelsen mange føler i sola, ikke er irrasjonell, men har en hensikt, nemlig å lokke oss til å sole oss. I den store sammenhengen viser dette at summen av alle prosessene som skjer med oss under soling, har et positivt fortegn og virker helsebringende.
I tråd med dette resonnementet er det både vondt og usunt å solbrenne seg.
BDNF, CO og NO
Soling påvirker nervesystemet vårt først og fremst ved dannelse av de tre molekylene nevnt ovenfor. BDNF bidrar i reparasjonen av skadde nerveceller, mens karbonmonoksid (CO) og nitrogenmonoksid (NO) bidrar i nerveledningsprosessene så vel som i å senke blodtrykket ved at de utvider blodårene (vasodilatering). Det vil føre oss for langt å ta denne gjennomgangen her, så det får være til en annen gang.
Soling og livslengde
Flere undersøkelser som er gjort i løpet av de seinere åra, viser at folk som soler seg, lever lengre enn folk som unngår sol. Dette skjer til tross for at sterk soling øker risikoen for hudkreft. Med andre ord er soling så sunt at selv om hudkreftrisikoen øker ved soling, veier alle helsefordelene tyngre på levetidsskalaen. Soling gir redusert risiko for en rekke alvorlige sykdommer, som indre kreft, hjerte- og karsykdom, sykelig fedme, MS og diabetes. Vi kan nevne spesielt en svensk forskergruppe ledet av Pelle G. Lindqvist. Han og hans og medarbeidere skrev en rekke artikler mellom 2010 og 2016. De studerte blant annet om lag 29 500 kvinner i Sør-Sverige. Disse var tatt inn i studien mellom 1990 og 1992. Etter noen år viste det seg at de som solte seg minst, faktisk hadde betydelig høyere dødelighet enn de som solte seg mest. Forskerne skrev at ”å unngå sol kan være like farlig som å røyke.”8

Konklusjoner

Det er mer sunnhet enn helseskade knyttet til moderat solariebruk og soling, men det er viktig å unngå forbrenning, siden det øker både hudkreftfaren og aldringen av huden. Solarier er noe sterkere enn sol, og de sender dessuten ut relativt mer UVA-stråling enn sola. Mye UVA-stråling kan være spesielt uheldig med tanke på føflekksvulster. Derfor ville det vært gunstig om solariene ble konstruert med mindre UVA enn de har nå, selv om UVA gir brunfarge på liknende vis som UVB. Det er bare UVB som lager D-vitamin. Fornuftig soling gir litt økt livslengde. Forskerne finner stadig nye, positive effekter av sol og solariebruk.

Om forfatteren

Johan Moan (f. 1944) er professor emeritus ved Fysisk institutt, UiO, og tidligere leder for Gruppe for biofysikk og PDT (fotodynamisk terapi) ved Avdeling for strålebiologi ved Det Norske Radiumhospital (DNR) i Oslo. Moan har doktorgrad i lysbiologi og fysikk (1975) og har forsket på lysbiofysikk og fotokjemisk behandling av kreft i 45 år. Han er blant annet tildelt Universitetet i Oslos og Forskningsparkens 1. pris i prosjektkonkurranse (1995), Radiumhospitalets og Forskningsstiftelsens ”Nyskapingspris” (1996), den nasjonale Bergesen-prisen for allmennyttig forskning (1998), Ærespris fra den Europeiske Forening for Fotobiologi (1999), Prisen ”Venture Cup” (2001), Birkelandprisen til Norsk Hydro som beste fysiker i 2003, og UiOs forskingspris (2010). Moan har publisert over 550 fagfellevurderte artikler i internasjonale tidsskrifter ved siden av en rekke populærvitenskapelige artikler. Han har også holdt ni radioforedrag om sol og helse i NRK.
E-post j.e.moan@fys.uio.no.
Kilder:
1. https://en.wikipedia.org/wiki/Filaggrin
2. https://no.wikipedia.org/wiki/Isomeri
3. https://en.wikipedia.org/wiki/Resistin
4. Kawashima K, Torii K, Furuhashi T mfl. Phototherapy reduces serum resistin levels in psoriasis patients. Photodermatology, Photoimmunology & Photomedicine 2011; 27: 152–5. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21535169
5. https://sml.snl.no/proopiomelanokortin
6. https://en.wikipedia.org/wiki/Philip_Showalter_Hench
7. https://no.wikipedia.org/wiki/Endorfin
8. Lindqvist PG, Epstein E, Nielsen K mfl. Avoidance of sun exposure as a risk factor for major causes of death: a competing risk analysis of the Melanoma in Southern Sweden cohort. Journal of Internal Medicine 2016; 280: 375–87. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/26992108

LES OGSÅ  Sol, biorytmer og mental helse

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner