Skip to main content

Solprising i D-dur

Johan Moan er en av verdens mest kjente og anerkjente forskere innen lysbehandling av kreft og de biologiske virkningene av vitamin D. Hans arbeid har blant annet ført til at hundretusener av mennesker har fått bedre behandling mot hudkreft. I september 2010 mottok han Universitetet i Oslos pris for framragende forskning.

Tekst Anne Lene Johnsen     Foto Anne Lene Johnsen og bildebank

En million hudkreftbehandlinger er til nå utført rundt om i verden takket være fysikeren Johan Moans forskning og hans pionerarbeid innen fotodynamisk kreftbehandling helt tilbake fra 1975. Moan er også en pioner i Norge med sitt arbeid fra 1995 om vitamin D og helse med særlig fokus på kreft. I dette forskningsfeltet har han cirka 50 publikasjoner og produserer sammen med sin gruppe cirka 25 vitenskapelige publikasjoner i internasjonale medisinske tidsskrifter pr år, og har nå totalt 500 på sin merittliste. 

Kreftbehandling

Photocure ASA er et norsk, børsnotert selskap med hovedkontor i Oslo. Det markedsfører fotodynamisk teknologi (en krem) som smøres på kreftsvulster på huden og belyses med rødt lys. Kremen trenger inn i svulsten og aktiveres av lys slik at svulsten drepes. Behandlingen er svært effektiv særlig mot tynne hudsvulster og etterlater seg kun ubetydelige arr.

Johan Moan, du var en sentral person i forskningen som ligger til grunn for Photocures produkt(er). Hvordan fant dere ut at produktene kunne ha effekt i kreftbehandling?

– Dette er en lang historie som startet i 1975 med at jeg så at noen stoffer drepte kreftceller under mikroskoplys, men ikke i mørke. Vi fant etter hvert at noen av disse stoffene ble samlet opp i svulster, som dermed kunne drepes av lys. I mørke var stoffene helt uskadelige. Metvix-kremen til Photocure får hudsvulster til å lage slike stoffer selv. Vi forklarer virkningen med at stoffene er fotosensibiliserende (foto = lys).

Ved hvilke typer kreft brukes produktet, og hvilke begrensninger har bruken?

– Produktene brukes mest ved hudkreft. Begrensningen er at svulstene må være tynne, helst under 1-1,5 millimeter, slik at nok rødt lys kan nå til bunnen av dem.

Hvordan skjer behandlingen? Er den smertefull, og hvor virksom er den? Er virkningen varig?

–  Kremen smøres på, pasienten venter i ro noen timer til nok fotosensibiliserende stoff er lagd i svulsten, og så bestråler vi svulsten med rødt lys, ofte fra en laser. For noen pasienter kan behandlingen være smertefull, men smerten er ikke farlig og forsvinner snart etter at lyset er slått av. Virkningen er i de aller fleste tilfeller varig, men hvis svulstene er for tykke, kan de komme igjen. Behandlingen kan imidlertid gjentas med godt resultat.

LES OGSÅ  Trenger vi jodtilskudd?

Hvilke andre behandlingsmuligheter ser du for deg med fotodynamisk teknologi, og hvilke begrensninger foreligger?

–  De fleste tynne svulster som kan nås med lys, kan behandles og behandles flere steder i utlandet. Eksempler er blæresvulster, hjernesvulster etter kirurgi og svulster i prostata. Andre hudlidelser som kviser kan også behandles. 

Johan Moan

Johan Moan (f. 1954) er professor II ved Fysisk institutt, UiO samt leder for Gruppe for biofysikk og PDT ved Avdeling for strålebiologi ved Radiumhospitalet. Moan har en doktorgrad i lysbiologi og medisinsk fysikk fra 1975 og forsker på lysbiofysikk og D-vitamin. Han er gift og har tre barn.

Priser: UiO og Forskningsparkens 1. pris i prosjektkonkurranse (1995), Radiumhospitalets og Forskningsstiftelsens ”Nyskapingspris” (1996), den nasjonale Bergesenprisen for allmennyttig forskning (1998), Ærespris fra den Europeiske Forening for Fotobiologi (1999), Prisen ”Venture Cup” (2001), Birkelandprisen til Norsk Hydro (2003), og UiOs forskingspris (2010).

Soling og vitamin D

Du anbefaler folk å sole seg. Hvorfor er soling sunt? 

–  Sol på naken hud om sommeren midt på dagen er vår beste D-vitaminkilde. Jevn, moderat soling, helst midt på dagen, gir mye god D-vitamin som beskytter mot mange lidelser. Men det er mye, mye mer som er sunt med sola! Dette forsker vi på nå, og positive overraskelser vil komme.

Helsemyndighetene i Norge og andre land har lenge anbefalt folk å være forsiktig med å sole seg, og anbefalt dagsinntak av vitamin D3 er bare 7,5 µg/d for voksne (eller 300 i.e., dvs. internasjonale enheter). Fra et evolusjonært perspektiv virker dette usedvanlig lite. Hvor mye vitamin D dannes i huden under ekvators sol midt på dagen? 

– Evolusjonen forteller oss at menneskene ble lyse da de utvandret fra Afrika til våre breddegrader fordi de trengte mer vitamin D. 20 minutter middagstid midtsommers på våre breddegrader gir en hvit person i badebukse mellom 10 000 og 20 000 i.e. Dette tilsvarer en tredels flaske tran (5 milliliter tran inneholder 400 i.e. eller 10 µg). Svart hud trenger seks ganger mer sol enn hvit hud.

Hvilke sykdommer påvirkes av positivt av nivået av vitamin D, og hvilke blodverdier av D3 regnes om optimalt? 

– En lang rekker sykdommer motvirkes av tilstrekkelige D-vitaminnivåer i blodet, særlig immunrelaterte sykdommer. Influensa, sukkersyke, MS og revmatiske sykdommer kan nevnes, men også mange kreftformer, hjerte-/kar sykdommer, depresjoner, osv. Barn unngår å få myke bein (rakitt) ved verdier over ca 20 nmol/L. Det beste er å ha det sola gir et menneske som er ute jevnt og trutt, slik våre formødre og -fedre var: ca. 70-100 nM/L.

LES OGSÅ  Er kreft en stoffskiftesykdom?

Hvordan samsvarer dine råd om å sole seg med Kreftforeningens varsku – er dere enige eller uenige?

– Kreftforeningen frykter at min positive omtale av sol får folk til å brenne seg og at jeg dermed lokker folk til å pådra seg hudkreft. Men jeg tror at folk flest er fornuftige og unngår overdrivelser. Både Kreftforeningen og jeg advarer mot overdreven soling, altså soling som medfører solbrenthet. Kreftforeningen har støttet mye av mitt arbeid opp gjennom årene. Ikke vil jeg være uvenner med dem, men jeg må få lov til, har faktisk plikt til, fritt å opplyse om våre vitenskapelige funn omkring sol, D-vitaminer, helse, faktisk også solarier.

Finnes det sykdommer hvor det ikke er anbefalt å sole seg eller hvor tilskudd av vitamin D3 kan virke mot sin hensikt? 

–  Ja, noen få typer allergier og noen andre sjeldne sykdommer.

Du har anbefalt folk å bruke solarium om høsten og vinteren for å produsere vitamin D. Hvor ofte og lenge av gangen bør man bruke solarium? 

–  Jevn bruk av små doser gir mye D-vitamin. Dosene kan være ca. 10 minutter eller mindre, avhengig av hudtype. Man bør holde seg under halvparten av doser som gjør huden litt rød dagen derpå. 

Photocure ASA

Photocure ASA er et norsk farmasøytisk, børsnotert selskap som utvikler og selger legemidler og medisinsk utstyr basert på egenutviklet fotodynamisk teknologi med primær målgruppe hud- og kreftbehandling.

Photocure markedsfører et produkt som er godkjent for markedsføring og behandling av blærekreft kalt Hexvix. Moan har vært aktiv i den første fasen av utviklingen av dette produktet, som er basis for Photocure-teknologien, som kombinerer et medikament med lysbestråling. Selskapet utvikler for tiden en rekke nye teknologier og produkter basert på de samme prinsippene for kreftbehandling som Moan var pioner for. 

Er solarium mer effektivt enn å ta tilskudd av vitamin D? 

–  Det avhenger av type solarium, av doser og hudtype, om den er mørk eller lys. Ti minutter en gang i uka gir sommerverdier av D-vitamin om vinteren. Det samme gir mellom 1000 og 2000 i.e.  (eller 25 og 50 µg) om dagen.

LES OGSÅ  Feil livsstil, mer smerte

Hvor kontroversielt er ditt syn på soling og vitamin D blant internasjonale fageksperter på vitamin D?

– Mitt syn på D-vitamin er, internasjonalt sett, ikke kontroversielt i det hele tatt, snarere forsiktig og konservativt! Soling har jeg omtalt ovenfor. Også der er det faglig ingen betydelig uenighet. De som mente at våre solarieforsøk var feil, skiftet mening etter hvert som de gjentok forsøkene selv. Uenighet oppstår når politikk innblandes. Det er ikke greit å skjønne hvordan forskjellige mennesker opplever vitenskapelige funn som angår deres helse eller deres vaner eller deres vanetenkning. Dette er det mange som hevder å skjønne psykologien bak dette langt bedre enn jeg. Kanskje de har rett? Hva vet jeg om den nye generasjonens tenkning?

På 1980-tallet anbefalte den tyske legen, dr.med Hans A. Nieper., å ta store doser vitamin D2 mot MS. Kjenner du til dette, og hva består forskjellen mellom D2 og D3 i? 

– Dette kreves det mye plass til å svare forsvarlig på. Ja, det er kjent. Både denne personen og mange andre anbefaler store inntak. Dette gjelder også verdenskjente D-vitaminforskere i dag. Stort sett ligger ekspertenes anbefalinger på mellom 1000 og 2000 i.e. per dag. Selvsagt er forskjellen mellom D2 og D3 vel kjent. Vitamin D3 ser imidlertid ut til å være mye mer effektiv enn D2. Vitamin D3 lages  ved soleksponering av huden og finnes i feit fisk og tran.

Kan man ikke da bare ta en spiseskje tran eller en tranpille med 10 µg vitamin D3 hver dag for å få nok D-vitamin? 

– Det betyr 400 i.e., så folk kan selv regne ut om det gir dem det de trenger. Jeg betviler at det er nok. Jeg vil minne om at Hippokrates konstruerte et utendørs solarium for å styrke helsen til antikkens grekere, at Florence Nightingale anbefalte at sykehusene burde bygges slik at mye sol slapp inn, og at helsemyndigheter i et naboland i forrige århundre mente at nudisme var sunt fordi solen da slapp til på større hudområder. 

 

Kilder:

? Moan, J. Solstråling og helse. Foredrag i DKNV. 22.02.2010.

? Moan, J. Sol og solarier – sunt eller ikke? Radiumhospitalet og UiO. 2010.

? Moan J. og Juzeniene A. Sol, solarier, D-vitamin og helse. Oslo Universitetssykehus, Inst. For Kreftforskning og Oslo Universitet, Fysisk Institutt.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner