Støtt Helsemagasinet med en donasjon

Helsemagasinet utgis av Stiftelsen vitenskap og fornuft. Du kan bidra til at flere får tilgang til faglig baserte kunnskaper om hvordan du kan bedre din egen helse og folkehelsa generelt, og samfunnet bedre kan ivareta enkeltindividers behov for velferd, frihet, sikkerhet og identitet.
Stiftelsen trenger økonomisk støtte for på en best mulig måte kunne utføre slike oppgaver. Vi er takknemlige for ethvert bidrag eller donasjon uansett størrelse.

Stiftelsen vitenskap og fornuft
Bjerkelundsveien 8 B
1358 Jar

kr.
Personlig informasjon

Kredittkortinformasjon
Dette er en sikker SSL-kryptert betaling.

Totalt bidrag: kr. 20 One Time

Forside > Arkiv > 2013 > Sommersol, solarier og helse

Sommersol, solarier og helse

Menneskets forgjengere har i millioner av år levd under og tilpasset seg sola. Livet i sollyset har nedfelt mange handlingsmønstre og følelser hos oss: forsiktighet, kjærlighet, respekt, hengivenhet og avhengighet. Våre holdninger til sola har pendlet mellom kjærlighet og hat, tilbedelse og frykt.

Tekst Johan Moan og Asta Juzeniene     Foto Shutterstock

For tre og et halvt tusen år siden betraktet egypterne solstrålene som livgivende hender som strakte seg vennlig ned mot menneskene. En av de første greske legene, Hippokrates, (ca. 460-377 f.Kr.), mente at ethvert medisinsk studium burde starte med betraktninger om lysets helsevirkninger. På øya Kos arrangerte han til helseformål under åpen himmel noe som kan kalles historiens første solarium.

Våre forfedre her nord holdt midtvintersblot for sola og klinte smør i ljoreåpningen og i vinduskarmene for å gjøre den smørblid. Oldinger lot seg bære ut i solskinnet. De ba: ”Må den Gud som har skapt sola, ta imot min sjel.” Og hva gjør vi? Noen dyrker sola på sydenreiser og solbading. Andre advarer mot den og ber folk holde seg i skyggen, mens atter andre sier at vi her nord har fått lys hud slik at solas livgivende stråler skal trenge dypt nok inn i huden til å danne vitamin D.

Solas to ansikter

Annonse:

Sola har imidlertid to ansikter: Den gir oss D-vitaminer, dreper bakterier og styrer døgnrytmene våre, og ikke minst åpenbarer sollyset verden for oss med farger og forunderlighet.1,2 Den kan imidlertid også påføre oss hudkreft, rynker, solforbrenning, sår på leppene og snøblindhet. I sin lunefullhet bidrar den til ørkenspredning og istider, ozondannelse og ozonnedbryting.

Solstrålene som når jorda, består av varmestråling, synlig lys og ultrafiolett stråling. Rundt 94 prosent er synlig lys og varme. Slik stråling skader oss ikke. Bare ca. 6 prosent av solstrålingen er ultrafiolett stråling (UV): 0,3 prosent er UVB-stråler og 5,7 prosent er UVA-stråler. UV-stråler kan vi verken se eller føle, men de kan virke både skadelig og helsebringende på oss.

UV ligger ved siden av den fiolette fargen. Skillet mellom UVB- og UVA-stråling har vi satt ved en bestemt bølgelengde fordi UVB-strålingen absorberes av arvestoffet vårt (DNA). UVA-strålingen gjør ikke det, men virker likevel på oss fordi det finnes andre molekyler enn DNA i huden. Mange slike molekyler absorberer UVA.

Er mer soling gunstig?

Antakelig har vi i vår kultur solt oss mer og mer de siste årtiene. Dette har ført til mer hudkreft. Særlig i påsken, om våren og sommeren soler vi oss mye. En lang og kald vinter skal fordrives fra kroppen. Dessverre er huden særlig ømfintlig på denne årstiden. De fleste nordmenn har en lys hudtype og er derfor særlig utsatte for solskader. Mer enn 10 000 nordmenn får hudkreft hvert år. I 2010 ble det registrert 1 518 nye tilfeller av føflekkreft og 1 536 nye tilfeller av plate-epitelkreft.3 I tillegg anslås at det årlig tilkommer 6-7 000 nye tilfeller av basalcellekreft (også kalt plateepitelkreft). Nesten en femdel av oss stifter i løpet av livet bekjentskap med denne sykdommen, som heldigvis oftest er ufarlig. Men føflekkreft, ondartete melanomer, er farlig. Den sprer seg ofte til andre organer enn huden, og omtrent 300 mennesker dør av den årlig. Norge ligger her i verdenstoppen.

Men sola gjør så mye mer med oss
enn å øke hudkreftrisikoen og vitamin D:2 Den virker også på forsvarssystemet, immunapparatet.
4,5 En stor del av dette befinner seg i huden, vårt største organ. Det ser ut til at små doser sol styrker immunapparatet, mens større doser, slike som gjør oss solbrente, svekker det. Fordi immunapparatet kan bekjempe kreftutvikling, kan overdreven soling og solforbrenning bedre forholdet for kreftceller som av og til oppstår i huden slik at de kan formere seg og bli til svulster.

For å unngå solbrenthet og hudskader bør vi etter en årstid med svak sol begynne med små doser. Brent hud oppstår dagen etter soling og er et slags forsvar. Skadde hudceller dør og flasser av. Huden blir etter hvert litt tykkere og tåler større doser, men samtidig eldes den raskere, blir rynkete og uelastisk. Proteinfibrene som holder fasongen på huden, blir skadet, og noen av skadene varer antakelig resten av livet.

Soling gjør de fleste mennesker brune, og brunfarge forbindes med sunnhet og ungdom.2 Den brune fargen skyldes et stoff som heter melanin og er det samme stoffet som finnes i mørkt hår, i fregner og i brune øyne. UVB stimulerer dannelsen av melanin, som virker beskyttende fordi det absorberer mye stråling. Afrikanere og noen asiatiske folkegrupper har svært mye melanin og blir sjelden solbrente og får heller ikke ofte hudkreft. For oss hvite er det antakelig ikke mulig å få en brunfarget hud uten å få med på kjøpet en viss immun-svekkelse og økt kreftrisiko.

Hvis vi er ute på ski i sterk vårsol uten solbriller, kan vi bli snøblinde. Cellene i det ytterste laget av øyet, hornhinnen, er blitt skadet. Heldigvis leger dette, og vi får ikke varig skade av snøblindhet. Men sola kan gi andre, varige øyeskader. For eksempel kan linsen og glasslegemet bli matte etter et liv i sterk sol. Det skyldes proteinavleiringer som gjør at mye mindre lys når synscellene på netthinnen når vi blir eldre. Dette forklarer hvorfor eldre trenger mer lys enn unge trenger for å se klart.

Vitamin D viktigst

Den viktigste positive effekten av solstråling er at den gir oss D-vitamin. Ja, selv her i nord er sola den viktigste D-vitaminkilden. D-vitamin beskytter mot kreft og forbedrer sjansen til å overleve en kreftsykdom. Dette gjelder også mange andre sykdommer. Kanskje så mange som 1 000 av alle som får kreft hvert år, kunne ha redusert sin egen dødsrisiko om de hadde høyere konsentrasjon av D-vitamin i kroppen.6,7 Eksempelvis er menn som har fått mye sol i barndommen, mindre utsatt for kreft i prostata enn menn som har fått lite sol og har dårlig D-vitaminstatus.8

Norske forskere var tidlig ute med å påvise at D-vitaminnivået i blodet er betydelig høyere om sommeren enn om vinteren, selv i Tromsø.9 Ikke bare sommersol, men også solarier gir mye D-vitamin.10,11 Derfor kan forsiktig solariebruk om vinteren ikke kategorisk frarådes. Et foton eller lyspartikkel har samme virkning enten den kommer fra sol eller fra et solarium. Et opphold i solarium 10 minutter to ganger i uka gir like mye D-vitamin som fem skjeer tran daglig og er trolig mer helsefremmende enn skadelig. Men du må tilpasse solarie-bruken etter huden og unngå å bli brent. Det gjelder også når du soler deg utendørs.

D-vitamin er av stor betydning for beinbygningen. Vitaminet gjør at kalsium kan tas opp fra maten og avleires i beina. Dette er D-vitaminets klassiske virkning, kjent i mer enn hundre år. Solstråling lager D-vitamin i huden, men vi får også D-vitamin fra mat, først og fremst feit fisk. Mangel på D-vitamin gir rakitt (”engelsk syke”), en tilstand hvor beina i kroppen til barn blir myke og deformerte. Eldre mennesker blir beinskjøre og får osteoporose. Mørkhudede innvandrere og tilslørte kvinner og menn er mer utsatt enn lyse, lettkledde mennesker.

Sola spiller beviselig en stor rolle i vårt D-vitaminregnskap, selv her nord. Tromsøværinger, som antas å spise mye fisk om vinteren, har nesten 20 prosent mer D-vitamin i kroppen om sommeren enn om vinteren.12

Forsøk og epidemiologiske studier viser at D-vitamin både kan motvirke og bremse utviklingen av kreft.7,13,14,15 Det samme gjelder en rekke andre sykdommer, særlig slike som har med immunsystemet å gjøre. Vi kan nevne multippel sklerose (MS), diabetes og leddgikt. D-vitaminet er også viktig for nervesystemet.13,16 Undersøkelser omkring Alzheimers sykdom, autisme, schizofreni og depresjoner pågår. Hjerte-og karsykdommer er en annen sykdomsgruppe som D-vitaminet har beskyttende virkning mot.

Solstråling kan også redusere meng-den av folsyre (et B-vitamin) i blodet.17 Dette er et stoff vi per definisjon trenger, men hos noen kreftpasienter prøver man noen ganger å redusere mengden av det for å gi kreftcellene dårligere vilkår. Kanskje virker solstråling krefthemmende også ved å påvirke nivået av folsyre?

D-vitamin, eller kanskje et av dets nedbrytningsprodukter, ser ut til å kunne bremse celledeling i huden. Det kan være noe av årsaken til at sol virker godt på pasienter med hudsykdommen psoriasis. Hos disse pasientene deler hudcellene seg for fort. Overhuden blir tykk og skaller av. Hudcellene hos en psoriasis-pasient trenger bare en ukes tid fra de dannes nede i huden til de skaller av. Hos friske personer trenger de en måned eller mer. I tillegg til D-vitamineffekten kan de direkte skadene som sola påfører arvestoffet og cellemembranene i huden, virke gunstig på psoriasispasienter.

Noe av den aller nyeste solforskningen viser at soling gir oss endorfiner, det vil si signalstoffer som virker lystfremmende på hjernen.18 Kanskje forklarer det at noen blir avhengig av soling?

Sol er naturlig

Vi mennesker er utviklet i sola. Da våre forgjengere utvandret mot nord fra Afrika, fikk etterkommerne hvit hud fordi vi trenger å danne mer vitamin D enn man kan gjøre med mørk hud, og dette vitaminet har en rekke helsefremmende virkninger ved siden av at det rett og slett er livsnødvendig. Sola har mange andre gunstige virkninger på oss, ikke minst på nervesystemet vårt. Derfor skal vi ikke være redde for å oppholde oss i verken sollys eller solarier. Vi må bare passe på ikke å bli brent.


Fysikere med helsekompetanse

Johan Moan (f. 1944) er professor II ved Fysisk institutt, UiO samt leder for Gruppe for biofysikk og PDT (fotodynamisk terapi) 19 ved Avdeling for strålebiologi, Det norske Radiumhospitalet (DNR) i Oslo. Moan har en doktorgrad i lysbiologi og medisinsk fysikk fra 1975 og forsker på lysbiofysikk og fotokjemisk behandling av kreft.20 Han er tildelt en rekke priser for sin forskningsinnsats, blant annet Universitetet i Oslos og Forskningsparkens 1. pris i prosjektkonkurranse (1995), Radiumhospitalets og Forsk-ningsstiftelsens ”Nyskapingspris” (1996), den nasjonale Bergesen-prisen for allmennyttig forskning (1998), Ærespris fra den Europeiske Forening for Fotobiologi (1999), Prisen ”Venture Cup” (2001), Birkelandprisen til Norsk Hydro (2003), og UiOs forskingspris (2010).21 Han har publisert omkring 500 fagfellevurderte artikler i internasjonale tidsskrifter og en rekke populærvitenskapelige artikler. Moan har e-post j.e.moan@fys.uio.no.

Asta Juzeniene (f. 1971) fra Litauen har en bachelorgrad i biofysikk fra Universitetet i Vilnius (1994) og jobbet som fysikklærer 1993-2000. Hun kom til Norge for å studere ved Avdeling for biofysikk ved DNR og tok doktorgraden i biofysikk (PhD) under veiledning av professor Johan Moan med stipend fra Den norske kreftforeningen 2005-2006, arbeidet som postdoktorgradstipendiat 2007-2011 og ble forsker ved DNR fra 2012. Hun har publisert ca. 70 vitenskapelige artikler i fagfellevurderte tidsskrifter og har skrevet flere oversiktsartikler, bokkapitler og populærvitenskapelige artikler på norsk. E-post: Asta.Juzeniene@rr-research.no.

Kilder:

1.  Juzeniene A, Brekke P, Dahlback A mfl. Solar radiation and human health. Reports on Progress in Physics 2011; 74: 1-56. http://www.ingentaconnect.com/content/iop/ropp/2011/00000074/00000006/art066701

2. Juzeniene A,Moan J. Beneficial effects of UV radiation other than via vitamin D production. Dermatoendocrinology 2012; 4: 109-17. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22928066

3. Larsen IK, Grimsrud TK, Johannesen TB mfl.. Cancer in Norway 2010. Cancer incidence, mortality, survival and prevalence in Norway, Cancer Registry of Norway, Oslo 2012.

4. Norval M, McLoone P, Lesiak A mfl. The effect of chronic ultraviolet radiation on the human immune system. Photochemistry and Photobiology 2008; 84: 19-28. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18173697

5.  Hart PH, Gorman S, Finlay-Jones JJ. Modulation of the immune system by UV radiation: more than just the effects of vitamin D? Nature Reviews Immunology 2011; 11: 584-96. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21852793

6.  Grant WB, Juzeniene A, Moan JE. Review Article: Health benefit of increased serum 25(OH)D levels from oral intake and ultraviolet-B irradiance in the Nordic countries. Scandinavian Journal of Public Health 2011; 39:  70-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20817654

7.  Pilz S, Kienreich K, Tomaschitz A mfl. Vitamin D and cancer mortality: systematic review of prospective epidemiological studies. Anti-Cancer Agents in Medicinal Chemistry 2013; 13: 107-17. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23094928

8.  Luscombe CJ, Fryer AA, French ME mfl. Exposure to ultraviolet radiation: association with susceptibility and age at presentation with prostate cancer. Lancet 2001; 358:  641-2. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11530156

9.  Vik T, Try K, Stromme JH. The vitamin D status of man at 70 degrees north. Scandinavian Journal of Clinical and Laboratory Investment 1980; 40: 227-32. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/7444339

10.  Moan J, Baturaite Z, Juzeniene A mfl. Vitamin D, sun, sunbeds and health. Public Health Nutrition 2012; 15: 711-5. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22017922

11. Lagunova Z, Porojnicu AC, Aksnes L mfl. Effect of vitamin D supplementation and ultraviolet B exposure on serum 25-hydroxyvitamin D concentrations in healthy volunteers: a randomized, crossover clinical trial. British Journal of Dermatology 2013. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23551243

12. Brustad M, Alsaker E, Engelsen O mfl. Vitamin D status of middle-aged women at 65-71 degrees N in relation to dietary intake and exposure to ultraviolet radiation. Public Health Nutrition 2004; 7: 327-35. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15003141

13.  Holick MF. Vitamin D: important for prevention of osteoporosis, cardiovascular heart disease, type 1 diabetes, autoimmune diseases, and some cancers. Southern Medical Journal 2005;  98: 1024-7. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16295817

14.  Holick MFChen TC. Vitamin D deficiency: a worldwide problem with health consequences. American Journal of Clinical Nutrition 2008; 87: 1080S-6S. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18400738

15.  Fleet JC, DeSmet M,Johnson R mfl. Vitamin D and cancer: a review of molecular mechanisms. Biochemical Journal 2012; 441: 61-76. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22168439

16.  Holick MF. Vitamin D: extra-skeletal health. Endocrinology and Metabolism Clinics in North America 2010; 39: 381-400, table. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/20511059

17.  Borradale DC, Kimlin MG. Folate degradation due to ultraviolet radiation: possible implications for human health and nutrition, Nutrition Reviews 2012; 70: 414-22. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22747844

18.  Skobowiat C, Dowdy JC, Sayre RM mfl. Cutaneous hypothalamic-pituitary-adrenal axis homolog: regulation by ultraviolet radiation. American Journal of Physiology Endocrinology and Metabolism 2011; 301: E484-93. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21673307

19.  Biophysics and PDT Group; http://www.ous-research.no/moan/

20.  Johan E. Moan. Mini CV. http://www.ous-research.no/home/moan/Group%20members/2256

21.  Johnsen AL. Solprising i D-dur. VOF 2010; 3 (1): 60-2.

You may also like
Frukt bidrar til fedme- epidemien
Hvordan vi puster og går er viktig for helsa
Kraften i åtte personers fokuserte tanker
Nyrene – vår viktigste saltregulator

Legg igjen et svar