Skip to main content

Soppforgiftede ”hekser”i Finnmark

På 1600-tallet ble en rekke personer dømt for “hekseri” i Finnmark. Årsaken var at de var rammet av en sykdom som ga dem skremmende symptomer, inkludert sanseforstyrrelser, og dette ble tolket som trolldom. Nyere forskning har avdekket at plagene trolig skyldtes muggsoppforgiftning.
Tekst Iver Mysterud Foto Shutterstock

Kort fortalt
På 1600-tallet ble en rekke personer dømt for “hekseri” i Finnmark fordi de oppførte seg skremmende, med symptomer som inkluderte sanseforstyrrelser. Datidens manglende kunnskaper og religiøs overtro gjorde at dette ble tolket som trolldom. Nyere forskning har avdekket at atferden skyldtes forgiftninger, trolig av meldrøye. Meldrøye inneholder et stort antall giftige alkaloider. Noen av innholdsstoffene gir bare fysiske virkninger, mens andre gir sterke sanseforstyrrelser med virkninger som minner om LSD. Sistnevnte er kjemisk nær beslektet med alkaloidene i meldrøye, av gode grunner: LSD er et kunstig framstilt stoff lagd med utgangspunkt i meldrøye. Botanikeren Torbjørn Alm fra Tromsø mener at nyere kunnskaper om hvordan meldrøyeforgiftning arter seg, passer beskrivelsene av ”heksenes” symptomer på 1600-tallet. De forgiftede personene fikk i seg meldrøye gjennom melvarer (flatbrød, grøt osv.) eller drikkevarer (øl) lagd med utgangspunkt i korn, særlig rug.
Botanikeren Torbjørn Alm (f. 1957) fra Universitetet i Tromsø kastet seg i 2003 inn i fagdebatten om hva som kan ha gjort folk til “hekser”. Han mener at atferden til ”heksene” dels skyldtes at de var forgiftet av mugg-soppen meldrøye, som kan finnes på flere kornslag, særlig rug.1
– Meldrøye er en parasittisk sopp (Claviceps purpurea) som snylter på ulike plantearter, først og fremst gress, sier Alm. – Noen arter er mer utsatt for meldrøyeinfeksjon enn andre. I vår sammenheng er det viktig at meldrøye trives på mange kornslag, og rug er særlig utsatt. Når soppen infiserer kornet, vil det som skulle ha blitt et frø (eller korn), i stedet bli en svart, frøliknende dannelse som egentlig er soppens hvilestadium. Det er gjerne litt større enn det normale frøet og følger med når kornet høstes, forklarer han.
LSD
Alm opplyser at meldrøye inneholder et stort antall giftige alkaloider, det vil si en gruppe nitrogenholdige organiske baser som finnes i visse planter. Kjente alkaloider er atropin, efedrin, heroin, kinin, kodein, koffein, kokain, morfin, stryknin og teobromin. Sammensetningen av disse i meldrøye kan imidlertid variere betydelig, og meldrøyeforgiftningen (ergotisme) kan følgelig ta mange ulike former. – Noen av innholdsstoffene gir bare fysiske virkninger, sier Alm, – mens andre gir sterke sanseforstyrrelser med virkninger som minner om det kjemiske stoffet lysergsyredietylamid, forkortet lysergid, bedre kjent som LSD.2 Sistnevnte er kjemisk nær beslektet med alkaloidene i meldrøye, av gode grunner: LSD er et kunstig framstilt stoff lagd med utgangspunkt i meldrøye, opprinnelig i håp om å kunne utnytte meldrøyealkaloidenes virkninger i medisinsk sammenheng.
Migrenebehandling
En kjent virkning av innholdsstoffene i meldrøye er at de får blodårene til å trekke seg sammen. Av den grunn har meldrøye vært brukt i tysk folkemedisin for å stanse blødninger etter fødsler, og ett av innholdsstoffene (ergotamin) brukes nå til behandling av migrene.
Meldrøyeforgiftning
– Om man får i seg meldrøye gjennom maten, er virkningene svært uforutsigbare og ofte uhyggelige, forklarer Alm. – Masseforgiftning og massedød som følge av meldrøyeinfisert rug er velkjent i Europa. I store doser kan blodårene lukke seg helt og føre til koldbrann. En typisk virkning er at hender, føtter eller andre deler av kroppen blir svarte, vevet tørker inn, og hele legemsdeler kan ”visne bort” og falle av. Andre mulige virkninger av meldrøyeforgiftning er svimmelhet, hodepine, mageplager, kramper, hjerteinfarkt og død. Forgiftningen medfører voldsomme smerter, som gjerne beskrives som ”ild i kroppen”, sier den engasjerte botanikeren.
På samme vis som LSD kan meldrøye gi en uhyggelig følelse av at det kryper levende vesener rundt inne i kroppen. Folk som har hatt ”bad trips” med LSD, beskriver det gjerne som at det kryper maur eller insekter under huden. I tillegg gir meldrøye sterke sanseforstyrrelser. – Noen av meldrøyealkaloidene er nemlig sterkt hallusinogene, sier Alm. – Av den grunn kan de utvilsomt få folk til å tro at de har evner utenom det vanlige, for eksempel til å fly gjennom lufta, eller gi opphav til ville forestillinger om møter med djevelen eller liknende. Det man ser i en LSD-liknende rus, er opplagt avhengig av kulturelle forestillinger, inkludert religiøse fortolkninger, i det samfunnet man lever i, fortsetter han.
Hekseprosessene
Hva mener du er bakenforliggende årsak til at ”hekser” i Finnmark på 1600-tallet tilsto trolldom og kontakt med høyere makter?
– Det har vært gjort en rekke forsøk på å forstå bakgrunnen for hekseprosessene, både i Norge og i verden for øvrig, sier Alm. – Mange har lest ”mellom linjene” og vil gjerne tolke dem som en form for kvinneforfølgelse eller som et utslag av sosiale spenninger. Det som slår meg ved rettsreferatene fra Finnmark, er imidlertid at man også kan lese det som står på linjene, med alle sine usannsynlige detaljer om skadetrolldom, hekser som flyr gjennom lufta, osv. Deler av disse detaljene kan passe inn i et logisk, naturvitenskapelig mønster, forklarer botanikeren.

Hvordan ble disse kvinnene (”heksene”) eksponert for meldrøye?

– I folketroen er det vanlig å forbinde heksene med uhyggelige heksebrygg, men i rettsreferatene fra Finnmark ser man gang på gang at ”heksene” hevder å ha fått trolldommen i seg gjennom mat og drikke, forklarer Alm. – Om man ser på typen mat det er snakk om, dreier det seg nesten utelukkende om melvarer (flatbrød, grøt osv.) eller drikkevarer (øl) lagd med utgangspunkt i korn. I en rekke tilfeller nevnes det også at den maten de ble ”hekser” av, inneholdt svarte korn. Dette høres for meg ut som en treffende beskrivelse av meldrøye, sier botanikeren. – Finnmark er også interessant fordi man her vet at nesten alt kornet var importert, og i all hovedsak kom rugen fra Mellom-Europa.
Alm understreker at rug er særlig utsatt for meldrøye og at nesten alle kjente masseforgiftninger av meldrøye ellers i Europa har sammenheng med infisert rug. Han påpeker at sammenhengen mellom meldrøye og de uhyggelige symtomene som forgiftningen forårsaker, var ukjent i datidens Finnmark. Den ble ikke avslørt før etter at hekseprosessene i Mellom-Europa i praksis hadde vart i mer enn 300 år (1426–1754) og et sted mellom 35 000 og 1 million mennekser var henrettet, de fleste kvinner.3 I noen av sakene fra Finnmark (og noen hekseprosesser ellers i Norge) finner man også andre typiske symptomer på meldrøyeforgiftning – en arm som visner og faller av, kroppsdeler som blir svarte ”som en kjelebunn”, uhyggelige smerter som folk beskrev som at de har fått noe levende inn i kroppen.

Hva slags kvinner ble funnet skyldig i ”hekseri”?

– De kvinnene som ble funnet skyldige i Finnmark, kan vel egentlig best beskrives som helt alminnelige kvinner av folket, forklarer Alm. – Kvinner som tilhørte den lille samfunnseliten som fantes i 1600-tallets Finnmark, glimrer ved sitt fravær, men ellers er det for eksempel snakk om vanlige fiskebondekoner, ”klokkerens hustru” og kona til handelsmannen. Her bør det nevnes at 1600-tallet var en vanskelig tid for Finnmark, med sviktende priser på den eneste viktige eksportvaren (fisk) og generell økonomisk tilbakegang. Rene nødsår var ingen sjeldenhet, sier botanikeren.
Moderne hekseforsker
Hvordan har du kommet fram til din hypotese om ”hekseri” i Finnmark?
– Min interesse for hekseprosessene skyldes i utgangspunktet at de er en viktig kilde til opplysninger om folkemedisin, ikke minst bruk av planter mot ulike sykdommer, sier Alm. – Jeg arbeider spesielt med etnobotanikk, det vil si hvordan folk har brukt og gitt navn til planter (og sopp) og hele samspillet mellom menneskene og floraen. Et gjennombrudd i forståelsen av den bakenforliggende årsak til hekseprosessene i Salem i USA og i flere europeiske land kom da historikeren Laura Stokes, nåværende førsteamanuensis ved historisk fakultet ved Stanford universitet, California, studerte hekseprosessene i Europa 1430–1530.4,5 Bakgrunnen for hennes arbeide var en masteroppgave fra Universitetet i Virginia, der hun analyserte mulige årsaker til de tidligere uforklarte hekseprosessene som fant sted i Salem, Massachusetts, i 1692.6 Med kjennskap til denne historiske bakgrunnen og generell kunnskap om meldrøye og dens virkninger, slo det meg at også en del av de norske hekseprosessene, og særlig noe av materialet fra Finnmark, passer inn i et slikt mønster. De inneholder både det som er den forventede kilden til forgiftningen, i form av melvarer (med svarte korn), og typiske symptomer på forgiftningen, forklarer botanikeren.
Hvordan er hypotesen din møtt av andre norske fagfolk?
– Det veksler, som rimelig er, sier Alm. – Soppforskere som arbeider spesielt med meldrøye og hallusinogene sopparter, er de som er mest overbevist, ganske enkelt fordi de kjenner virkningen av soppen best. Historikere og kulturhistorikere er mer skeptiske, fra de som avviser tanken helt til de som tror det kan ha vært en medvirkende årsak. Her bør det utvilsomt skytes inn at meldrøye alene naturligvis ikke kan gi opphav til en eneste hekseprosess. Det den kan gjøre, er å skape uhyggelig sykdom og sanseforstyrrelser, noe som folk den gangen tolket som trolldom, presiserer botanikeren.
– På den tiden vi snakker om her, fantes det knapt noe rasjonelt sykdomsbegrep, fortsetter han. – Man visste ingenting om bakterier, virus eller soppforgiftning for den saks skyld. I stedet tolket man sykdom som et resultat av onde krefter, og det er ikke rart at en så uhyggelig sykdom som meldrøyeforgiftning måtte bli oppfattet nær sagt som djevelens verk. Hekseprosesser får man imidlertid ikke før kirken, rettsapparatet osv. kommer inn i bildet og tolker symptomene som trolldom, hekseri og onde krefters spill. Meldrøye kan forgifte folk, men den kan ikke stille noen for retten. Det er det mennesker som gjør, poengterer Alm. – På den annen side visste heller ikke øvrigheten noe om meldrøyeforgiftning var, hva den skyldtes eller hva den ga opphav til.
Tortur
Botanikeren trekker fram at tortur var flittig brukt for å få fram tilståelser og er enig i at man ved hjelp av tortur kan få mennesker til å tilstå nesten hva som helst. Det er imidlertid umulig å torturere noen til å tilstå noe verken offeret eller torturistene kunne vite noe om, slik tilfellet er med meldrøyeforgiftning, siden verken årsak eller virkning var kjent. Alm mener at den eneste måten slike detaljer kunne ha vært trukket fram i sakene på, er om folk hadde hatt kjennskap til virkninger av muggsopp, men dette visste de ikke noe om.
Hvem i samtiden sto bak hekseprosessene?
– Anklagene som sådan kom ofte fra naboer eller sambygdinger, som mistenkte eller beskyldte en eller annen for å stå bak skadetrolldom – inkludert om å bli ”kastet sykdom på folk og fe”, folk som ”forårsaket uvær og forlis”, eller liknende. Prosessene ble gjennomført av rettsapparatet og andre maktpersoner, godt støttet av en kirke som tok djevelen og hans virksomhet for gitt, forklarer Alm.

Hekseforfølgelser i Finnmark

– Hekseforfølgelsene i Finnmark er de verste som er kjent i Norge, forklarer Torbjørn Alm. – Ut fra bevart kildemateriale ble minst 137 personer anklagd for trolldom fra begynnelsen av 1600-tallet til 1692. Storparten av disse var kvinner. Det forekommer også noen saker hvor menn anklages for trolldom, men i det bevarte materialet fra Finnmark framstår de oftere som offere for trolldom. I flere tilfeller er det menn som rammes av det som høres ut som meldrøyeforgiftning, for eksempel en arm som visner bort, sier botanikeren.
Minst 92 personer ble dømt til døden eller døde som følge av forfølgelsene i Finnmark. De aller fleste ble henrettet ved at de ble brent på bålet.
Alm opplyser at hekseprosesser forekom i alle deler av Norge, men at antallet varierte sterkt, særlig om man ser det i sammenheng med folketallet. Dessverre er kildematerialet mange steder helt eller delvis gått tapt. Det er kjent omtrent like mange saker fra Rogaland som fra Finnmark, men de rammet i sammenlikning en mye mindre andel av befolkningen.
Juridisk fortolkning av “hekseri”
– Ifølge det dansk-norske lovverket ved inngangen til 1600-tallet ble trolldom og hekseri svært vidt definert. Selv det vi i dag ville regne som helt uskyldig folkemedisin, for eksempel å helbrede folk med plantekurer og signeformularer (”trollformler”), kunne bli tolket som trolldom og gi grunnlag for dødsdom. Utover 1600-tallet la man mer tydelig vekt på ”skadetrolldom” på mennesker, dyr og eiendom og forfulgte dem man mente stod i ledtog med djevelen. Etter 1619 ga bare den sistnevnte formen for trolldom grunnlag for dødsdom, mens mer uskyldige signekunster ble straffet med tap av all eiendom og landsforvisning, forklarer Torbjørn Alm.
Kilde:
1. Alm T. The witch trials of Finnmark, Northern Norway, during the 17th century: evidence for ergotism as a contributing factor. Economic Botany 2003; 57: 403–16. https://www.jstor.org/stable/4256708?seq=1#page_scan_tab_contents
2. https://sml.snl.no/LSD
3. Cooley M. Sex and the devil: An interview with Laura Stokes. Notches 8.12.2016. http://notchesblog.com/2016/12/08/sex-and-the-devil/ (2.1.2018).
4. https://history.stanford.edu/people/laura-stokes
5. Historian investigates the history of witchcraft prosecution. http://shc.stanford.edu/news/research/historian-investigates-history-witchcraft-prosecution (2.1.2018).
6. Hekseprosessene i Salem. https://no.wikipedia.org/wiki/Hekseprosessene_i_Salem#Medisinske_teorier_om_de_rapporterte_hjems%C3%B8kte (2.1.2018).

LES OGSÅ  Hjerte- og karsykdom – en mer troverdig forklaring?

Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner