Forside > Arkiv > 2014 > Sosial ulikhet og helse

Sosial ulikhet og helse

Store inntektsforskjeller innad i et land er viktigere for helsa enn landets absolutte velstandsnivå. Derfor er det bedre å bo i land som Japan og de nordiske enn for eksempel i USA og Portugal. En viktig årsak til dårlig helse ser ut til å være at de som daglig blir konfrontert med at egen økonomi og velstand er vesentlig lavere enn hos mange andre i eget samfunn, lever i en tilstand av kronisk stress.

Tekst Iver Mysterud     Foto Shutterstock

Forskning har vist at lønnsutvikling og fordeling av ressurser innad i et samfunn har klar sammenheng med sosial utvikling og helse. Funnene er ikke nye, men er blitt stadig bedre underbygget det siste tiåret.

Allerede for 36 år siden publiserte den britiske epidemiologen Sir Michael Marmot (f. 1945) den såkalte første Whitehall-studien.1 Der undersøkte han dødsraten til britiske statsansatte som alle var i jobb og hadde lik tilgang til helsetjenester. Marmot fant at det var større sannsynlighet for at en person ville dø et gitt år av hjerte- og karsykdom dersom vedkommende hadde en jobb med lav inntekt enn en med høy inntekt. Marmot konkluderte at selve ansettelseshierarkiet ga opphav til statusavhengig stress som påvirket arbeidernes helse ulikt.

Både Marmot og en rekke andre forskere har arbeidet videre med denne problemstillinga.2,3 To av dem er de britiske epidemiologene Richard G. Wilkinson (f. 1943) og Kate E. Pickett, som har skrevet et stort antall fagartikler4,5,6,7,8 og flere bøker.9,10,11,12 De ble verdenskjente gjennom sin bok The spirit level: Why more equal societies almost always do better fra 2009.9 Den kom på norsk i 2012 med tittelen Ulikhetens pris: Hvorfor likere fordeling er bedre for alle.13 Dette er en av flere bøker som oppsummerer forskninga. La oss se litt nærmere på hva forskere har kommet fram til de siste tiårene.

Wilkinson og Pickett har utvidet Marmots pionerstudie og sett på et vidt spekter av mål på helse og sammenliknet disse med graden av ulikhet i inntekt mellom og innenfor en rekke land. De har brukt datamaterialer fra pålitelige uavhengige kilder og sammenliknet mål på helse og sosial utvikling i 23 av verdens rikeste nasjoner og i individuelle delstater i USA. Deres klare konklusjon er at de samfunnene hvor befolkninga har best helse, har minst forskjeller i inntekt. De beste landene å bo i er Japan og de nordiske landene, og i USA er det best å bo i delstaten New Hampshire. I andre enden av skalaen finner vi USA sett samlet, Storbritannia og Portugal.

Mange mål på livskvalitet, inkludert forventet levealder, korrelerer med graden av ulikhet i hvert land. Med økte forskjeller i inntekt ser man økt grad av psykiske helseproblemer, fedme, hjerte- og karsykdom, manglende utdanning, misbruk av narkotika og reseptbelagte medikamenter, tenåringsgraviditeter, mangel på sosial mobilitet og nedprioritering av barns velferd. Voldsnivået i samfunnet, fra mord og drap til mobbing i skolen, følger samme mønster. Ifølge Wilkinson og Pickett er alle disse trendene koblet med tilliten i et samfunn. Det eneste problemet som ikke følger den generelle trenden, er selvmordsraten. Den er høyere i land der inntektsforskjellene er små, for eksempel Sverige og Japan. Det kan se ut til at de som føler seg ”utenfor” i samfunn eller land med relativt stor grad av likhet, ser ut til å beskylde seg selv og ikke andre.

Omfattende forskning underbygger hypotesen om at det foreligger en sammenheng mellom inntektsforskjellene i et samfunn og graden av dårlig helse og sosiale problemer. Det finnes imidlertid en rekke studier som ikke finner trender som samsvarer hypotesen, for eksempel at det er uventet høye drapsrater i et relativt egalitært land som Finland og uventet lave drapsrater i Singapore, hvor inntektsforskjellene er meget store.14 Det er derfor – ikke uventet – flere faktorer som påvirker helse- og sosiale problemer i et land. La oss likevel se nærmere på hvordan inntektsforskjeller kan tenktes å gi slike trender i helse og sosiale problemer. Ett stikkord er stress.

Britisk stiftelse mot lønnsulikhet

Richard G. Wilkinson, Kate E. Pickett og Bill Kerry grunnla i 2009 The Equality Trust, som arbeider for å redusere ulikheter i inntekter for å bedre vanlige folks livskvalitet i Storbritannia. Deres mål er å bidra til et bedre samfunn, og derfor arbeider The Equality Trust med andre for å bygge en sosial bevegelse for forandring. De analyserer og sprer den nyeste forskninga, fremmer forskningsbaserte argumenter og støtter et dynamisk nettverk av kampanjegrupper på tvers av Storbritannia. Nettside: www.equalitytrust.org.uk

Stressrespons

Wilkinson og Pickett mener at en oppfatning av at andre har høyere status enn en selv, svekker eget selvbilde. Dette fører til at binyrene på signal fra hjernen utskiller stresshormonet kortisol, som øker blodtrykket og blodsukkernivået, noe som igjen fører til et vidt spekter av helse- og sosiale problemer.

Denne typen stressrespons er godt studert hos dyr, for eksempel i sosiale hierarkier hos aper.15 Lavstatusindivider har økt risiko for å utvikle aterosklerose (fettavleiring i blodårene) eller hjerte- og karsykdom. Mennesker under kronisk stress oppviser tilsvarende symptomer og har tendens til å lagre fett på magen under påvirkning av en del av hjernen som har sammenheng med avhengighet. Kortisol overstyrer velværehormoner som oksytocin, som er involvert i å etablere tillit, og dopamin, et belønningsmolekyl som gir bedre hukommelse, økt oppmerksomhet og problemløsningsevne. Kortisolindusert stress øker også sannsynligheten for å utvikle psykiske lidelser eller voldsatferd. Slik stress kan framskynde puberteten, noe som raskt kan føre til tidlige seksuelle eventyr. Slike mekanismer kan gi en plausibel forklaring på den høye forekomsten av tenåringssvangerskap i samfunn med stor ulikhet. Kortisol overfører også stress til fosteret, noe som fører til negative fysiske og følelsesmessige følger på lang sikt.

Det er også mulig at stressresponsen kan forsterke lesevansker og gjøre ungdom mindre motivert til å ta utdanning. Wilkinson og Pickett mener at dette er vanligere i samfunn med størst inntektsforskjeller, ikke på grunn av fattigdom, men fordi elever i skolealderen mister selvtillit når de finner ut at noen av medelevene er bedre utrustet enn dem selv til å håndtere de utfordringene som følger med utdanning.

Stressresponsen kan også føre til misbruk av narkotika og medikamenter. Hos aper i et sosialt hierarki skiller de dominante dyra ut mest dopamin og føler seg mest tilfreds. Aper i andre enden av statushierarkiet har derimot større tendens til selvmedisinering med kokain hvis de under eksperimentelle betingelser gis mulighet til det. Kokain motvirker lave dopaminnivåer.

Mange har sikkert hørt spesialister i sosialmedisin gjenta budskapet nærmest til det kjedsommelige: Politikk handler om å fordele helse og levekår. Forskning underbygger at disse legene har et viktig poeng, og Wilkinson og Pickett gir klare råd til demokratiske samfunn: De landene med størst grad av økonomisk likhet, har de beste forutsetningene for å bedre alle menneskers livskvalitet. Land med stor grad av ulikhet har i prinsippet to muligheter for å redusere ulikheter: Staten kan bruke omfordelingsskatter og en utvidet velferdsstat, slik er tilfellet i Norge og Sverige, og den kan hindre/begrense ulikheter i lønn samtidig som man reduserer offentlige utgifter, slik man gjør i Japan. Uansett er det mulig å påvirke helse og levekår med politiske virkemidler i en positiv retning. Dette kan forventes å gjelder i minst like stor grad i fattige land hvor det bare finnes noen få rike, familier og store selskaper, mens store deler av befolkninga lever under fattigdom.

Kilder:

1.  Marmot MG, Rose G, Shipley M mfl. Employment grade and coronary heart disease in British civil servants. Journal of Epidemiology and Community Health 1978; 32: 244-9. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/744814

2.  Marmot M, Wilkinson RG, red. Social determinants of health. Oxford: Oxford University Press, 1999.

3.  Marmot M. Status syndrome: How your social standing directly affects your health and life expectancy. London: Bloomsbury, 2004.

4.  Wilkinson RG, Pickett KE. Income inequality and population health: A review and explanation of the evidence. Social Science & Medicine 2006; 62: 1768-84. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/16226363

5.  Pickett KE, Wilkinson RG. Child wellbeing and income inequality in rich societies: ecological cross sectional study. BMJ 2007; 335: 1080. http://www.bmj.com/content/335/7629/1080

6.  Wilkinson RG, Pickett KE. The problems of relative deprivation: Why some societies do better than others. Social Science & Medicine 2007; 65: 1965-78. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17618718

7.  Wilkinson RG, Pickett KE. Income inequality and social dysfunction. Annual Review of Sociology 2009; 35: 493-511. http://www.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev-soc-070308-115926

8.  Pickett KE, Wilkinson RG. Inequality: an underacknowledged source of mental illness and distress. British Journal of Psychiatry 2010; 197: 426-8. http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/21119145

9.  Wilkinson RG. Unhealthy societies: The afflictions of inequality. London: Routledge, 1996.

10.  Wilkinson R. Mind the gap: Hierarchies, health and human evolution. London:Weidenfeld & Nicolson, 2000.

11.  Wilkinson RG. The impact of inequality. New York: New York Press, 2005.

12.  Wilkinson R, Pickett K. The spirit level: Why more equal societies almost always do better. London: Allen Lane, 2009.

13.  Wilkinson R, Pickett K. Ulikhetens pris: Hvorfor likere fordeling er bedre for alle. Oslo: Res Publica, 2012.

14.  Sargent M. Why inequality is fatal. Nature 2009; 458: 1109-10. http://www.nature.com/nature/journal/v458/n7242/full/4581109a.html

15.  Sapolsky RM. Social status and health in humans and other animals. Annual Review of Anthropology 2004; 33: 393-418. http://www.annualreviews.org/doi/abs/10.1146/annurev.anthro.33.070203.144000

Legg igjen et svar