Skip to main content

Søstrene Iris og Sofie ble oppsagt i helsevesenet fordi de som uvaksinerte ikke fulgte instrukser

Ukeslutt 16. juli. Søstrene trivdes godt i jobbene som hjelpepleier og sykepleier, men da de ikke fulgte instruksene, endte det i oppsigelse. Iris (foran) tar saken til retten.

Tekst Julia Schreiner Benito

Søstrene Iris og Sofie ble oppsagt i helsevesenet fordi de som uvaksinerte ikke fulgte instrukser / Aktuelt / Helsemagasinet vitenskap og fornuft
Julia Schreiner Benito er journalist i Helsemagasinet

Artikkelen om de oppsagte søstrene er én anbefaling denne uken. Ellers kan du lese om:

  • Aavitsland innrømmer at skolestenging var feil, men hva så? Hvem tar ansvar?
  • Frode Klevstul laget grafer og tabeller over utviklingen av rapporterte bivirkninger etter mRNA. Nylig sluttet han med det fordi dataene nå er for utilgjengelige.
  • Psykologspesialist: – Mange uvaksinerte trenger en unnskyldning.
  • Det kritikere av koronavaksinene forutså, har skjedd .
  • Macron led nederlag om koronapasset.
  • Hvilke krav stilles til kausalitet? Denne artikkelen fra NRK om «det farlige saltet» er et eksempel på studier som bør leses med kritiske briller.

Søstre oppsagt i helsevesenet fordi de ikke fulgte instrukser

Sofie og Iris Frohe (bildet øverst) anser seg som omsorgsfulle og empatiske. Men i systemet anses de som en risiko. Begge fikk sparken. I en artikkel på Hemali 15. juli kan du lese om søstrene som ikke fulgte instruksene om testing hver 72. time for uvaksinerte. Nå blir det rettssak.

LES OGSÅ  Vagusnerven, hva er nå det? Hvorfor er den så viktig?

Aavitsland mener skolestenging var en tabbe, men hvem tar ansvar for skaden?

– Nedstengingen av skolene under pandemien var en tabbe, fastslår overlege ved Folkehelseinstituttet og smittevernekspert Preben Aavitsland til NRK. Over to år mistet nesten 153 millioner barn mer enn halvparten av all skolegang, regner UNESCO med. Dette gir ikke bare konsekvenser for barna, men også for deres framtidige bidrag til landets BNP, slo konsulentselskapet McKinsey fast i en rapport i The Economist.
Det er veldig få barn som er blitt alvorlig syke av viruset. Flere steder i verden har det vært lav terskel for å stenge skolene, sier Aavitsland i en artikkel som utdypes på Steigan.no 15. juli.

Får tabben noen konsekvenser? Rettferdsvederlag er ment som et «plaster på såret» og en erkjennelse av at du har blitt utsatt for urett. Rettferdsvederlag er likevel ikke noe man har krav på, og tar ikke sikte på å dekke det fulle økonomiske tapet. Beløpene er som regel lavere enn ved vanlige erstatningssaker. Som hovedregel må skaden eller ulempen ha sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side, for eksempel svikt i barnevernet eller mangelfull skolegang, viser Steigan til i artikkelen.

Vil ikke lenger rapporterte om bivirkninger

Frode Klevstul driver podkasten Antijantepodden sammen med Miriam Eklund. Ukentlig har han oppdatert tall og tabeller for antall meldinger om mulige bivirkninger etter mRNA vaksiner. Du kan se siste oppdatering her.

Nå har Klevstul imidlertid stoppet, han skriver på Antijantepodden at han ikke lenger ser poenget i å bruke tid på tall som blir stadig vanskeligere å finne og verifisere. Les om Klevstuls erfaring her.

LES OGSÅ  Myndighetene og "ekspertene" har snakket usant om mettet fett i tiår

Per juni var det innrapportert 59 630 hendelser til Statens legemiddelverk. (Da Helsemagasinet sjekket siden 16.7. var rapporten for juni-22 fjernet.) Hvorav 38 579 (64.70 %) av rapportene er behandlet. Disse viser 260 dødsfall, hvorav 21 var blant personer under 60 år.
Totalt 6 418 (16.64 %) av bivirkningene er klassifisert som alvorlige.


Her kan du høre episoden på Antijantepodden med Helsemagasinets redaktør Dag Viljen Poleszynski Meningsmotstandere demoniseres i Norge.

Psykologspesialist: – Noen trenger en unnskyldning

Denne episoden fra Antijantepodden er fra mai-22, vi tar den med fordi den er klok og viktig når verden forhåpentligvis skal videre etter pandemien. Psykologspesialist Silje Schevig reagerte på harde fronter og stygge ord om de uvaksinerte i vinter. Hun tror at flere kan trenge en unnskyldning for å gå videre i sine relasjoner. For Schevig kom oppvåkningen da Frankrikes president Emmanuel Macron gikk langt i å dehumanisere de uvaksinerte. Psykologspesialisten sier at mange sliter med å innse at penger, makt og internasjonale avtaler har hatt stor innflytelse på håndteringen av pandemien.

Det kritikere av koronavaksinene forutså har skjedd

En artikkel på Steigan 15. juli beskriver en del av det «konspirasjonsteoretikerne» fremholdt som ble virkelighet. Mange av «konspirasjonsteoriene» gjenspeiles nå i data og rapporter. Som at vaksinasjon har mislyktes i å bekjempe pandemien, samt at økonomiske interesser og globale organisasjoner i stor grad har påvirket håndteringen av den.

Macron led nederlag om koronapass i nasjonalforsamlingen

Le Pens og Mélenchons tilhengere samt republikanerne blokkerte det upopulære Pass Sanitaire, kan vi lese i en artikkel på Steigan.no 14. juli.

Det var Emmanuel Macrons første nederlag etter valget.
– Dett er et alvorlig øyeblikk, sa presidenten, som nå regner med å få vedtaket omgjort i senatet.
– Dette er makronismens første nederlag, men ikke det siste, svarte Mathilde Panot, som leder gruppen La France Insoumise i nasjonalforsamlingen.

LES OGSÅ  Hvor trygt er 5G-stråling?

Salt farlig, refererer NRK av studie som ikke viser kausualitet

Ta gjerne dette lesertipset som en påminner om skepsis i hva studier faktisk viser og ikke viser. Oppslaget på NRK 14. juli er ett eksempel. Overskriften lyder Drysser du alltid litt ekstra salt på maten? Dropp det, sier forskerne. Budskapet er at salt gir økt risiko for hjertesykdom. Problemet med studien er at den ikke viser kausalitet, følgelig kan ikke forskerne konkludere som de gjør. Studien er publisert i European Heart Journal. Den ivaretar ikke Bradford Hills kriterier for kausalitet, som er ni prinsipper for å fastslå epidemiologisk årsakssammenheng. Studien tar for seg salt isolert uten å korrigere for sukker, grad av raffinering av maten, og andre forhold som kan påvirke utfallet. Heller ikke tar studien for seg saltets kvalitet. Se forøvrig Iver Mysteruds artikkel i Helsemagasinet Hvilke kilder kan vi stole på i helse- og ernæringsdebatten? fra 21. oktober 2019.

God lesning, og fortsatt god sommer!


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner