Spis deg fri fra matavhengighet

Susan Peirce Thompsons bok Spis deg fri med Bright Line Eating har undertittelen La hjerneforskning vise vei til varig vektnedgang, stabilt humør og bedre selvfølelse. Ved hjelp av programmet ”Klare grenser for matinntak” oppnår hun at overvektige blir kvitt matavhengigheten og får normalisert sin kroppsvekt.

Tekst Thore K. Aalberg

Mange slutter med antidepressiva eller andre psykofarmaka etter å ha lagt om kostholdet fordi lite eller fravær av raffinerte matvarer bedrer stemningsleiet og humøret ved å øke inntaket av næringsstoffer. Sukker øker dessuten risikoen for depresjon fordi blodsukkerfall påvirker hjernen negativt. Erstatter man ”skrapmat” med frukt og grønnsaker, får mange høyere stemningsleie og mindre angst og depresjon. Den rette balansen mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer øker lykkefølelsen og reduserer forekomsten av depresjon. Et mer optimalt kosthold kombinert med skikkelig tygging fører til bedre næringsopptak i hjernen og derved til fornying av nervecellene, og derved økt utskillelse av det beroligende signalmolekylet serotonin.

Forfatteren er forsker og professor i hjernevitenskap. Thomson har selv kjent hvordan kroppen reagerer på avhengighet og overvekt, og hun mislyktes lenge med ulike slankekurer. Samme erfaringer hadde forleggeren av denne boka, Irena Lee, lege Siri Aabel med sin hCG-metode, og lege Annika Dahlquist og journalisten Sten Sture Skaldeman etter å ha gått over til lavkarbo-/høyfettkosthold. 

Fysisk trening tjener liten hensikt for overvektige. Forfatteren avviser at fedme skyldes mangel på viljestyrke og forklarer hvorfor det er slik: Dagens kosthold og spisevaner setter flere grunnleggende hjernefunksjoner ut av spill, slik at man ikke klarer å begrense inntaket av visse matvarer. Det er mye psykologi i forbindelse med fedme og slanking. Et eksempel er at ubehagelige følelser stadig kan kobles til dopamin-utløsende mat man spiste i barndommen. Andre hormoner har også stor betydning. Insulinresistens fører til leptinresistens, og leptin regulerer sultfornemmelsen ved å signalisere til hjernen at man er mett. Et høyt inntak av sukker kan føre til avhengighet på samme måte som narkotika, men ikke alle er like disponert. 

Metoden bygger på fire klare grenser når det gjelder sukker, mel, måltider og mengder. Alle former for tilsatt sukker er bannlyst. Det gjelder også kunstig sukker, stevia, tørket frukt, fruktjuice og fruktmos, men også grønnsakmos. Mel blir sett på som enda verre enn sukker, men det er ikke basert på utmalingsgraden eller innhold av gluten. Forfatteren hevder at når korn blir malt og frukt og grønnsaker blir most, øker inntaket av glukose. Raffinering gjør noe med oppløselige og uoppløselige fibre. Ikke alle praktiske rådene om hva vi skal spise, er alltid i samsvar med de grunnleggende prinsippene som vi er best tilpasset. Faste måltider regnes som særlig viktig, og forfatteren hevder at det gunstigste er å innta tre måltider med fire til seks timers mellomrom hver dag, og det bør helst gå minst 12 timer mellom dagens siste og neste dags første måltid. Småspising eller beiting, som forfatteren kaller det, er ikke å anbefale. Det er laget et system basert på at maten skal veies. 

Bokas vektenheter oppgis i unser og ikke i gram, som burde vært brukt. Forfatteren presiserer også at opplegget ikke har som mål å gi optimal ernæring, det vil si at den som gjennomfører opplegget, kan følge ulike kostholdsretninger fra blant annet steinalderkosthold til vegankost eller glutenfri diett. Boka inneholder mange råd, for eksempel om at vann og urtete er å foretrekke framfor te, kaffe og alkohol. Meditasjon anbefales.

Forfatterens styrke er at hun i tillegg til klinisk erfaring henviser til egen og andres forskning. Hun fører et ledig språk, forklarer kompliserte sammenhenger på en god måte og bruker mange analogier. Boka inneholder flere norske pasientkasus. Med så mange gjentagelser av forfatterens og forleggerens nettadresser skulle ikke leseren være i tvil om at hun, og kanskje en og annen han, vil kunne finne mer informasjon. Trenden fra USA med informasjon i fagbøker om egne produkter eller kurs har med denne boka også nådd Norge. Boka mangler litteraturoversikt og stikkordsliste, men har til sammen 144 noter fra hvert kapittel med henvisning til litteratur. I innledningen er det uklart hvordan henvisningene henger sammen med teksten. 

Oversetteren Tove B. Gulbrandsen har gjort en god jobb, men noen steder bærer språket preg av originalspråket. Boka virker fri for korrekturfeil. Forordet er ved forleggeren, innledning ved professor Jan Olav Aaseth, og etterordet er skrevet av psykologspesialist Helle Hagness. 

Om anmelderen
Thore K. Aalberg (f. 1946) er cand.polit. (1977) med hovedfag i sosialpedagogikk, fagbokforfatter og utdannet homøopat fra
Arcanum (1982). E-post: thorekaalberg@gmail.com

Forfatter: Susan Peirce Thompson

Tittel: Spis deg fri med Bright Line Eating 

Utgiver: Skriptor AS

Utgivelsesår: 2019 (294 sider)

ISBN: 978-82-9996-146-2

Pris: kr 349 (heftet)