Kvalitetsvarer // Fri frakt over kr. 1200,- // Rask levering på lagerførte varer

Spiser seg frisk fra AD/HD

Barna i barnehagen syntes Miliam (8 år) var ”slem”. Han fikk AD/HD-diagnose da han var 4. Nå spiser han seg frisk og er blant de beste i klassen.

Tekst Anne Lene Johnsen      Foto Privat

Mammaen til Miliam så tidlig at noe var galt. Han begynte å utvikle en atferd i barnehagen og ute i gaten som hun ikke kjente igjen hos andre barn. Britt Iren jobbet da i samme barnehage og så at sønnen skilte seg ut i flere situasjoner: – Det var blant annet mye biting, slåing og vansker med å komme inn i lek. Gutten var urolig og aggressiv, og hvis jeg holdt ham, kunne han klore meg i fjeset for så rett etterpå spørre hvorfor jeg blødde. Han forstod selv ikke hva han hadde gjort.

Denne atferden førte til mye mangel på positiv oppmerksomhet for Miliam. Det gikk skeis å omgås de andre barna, og han skjønte ikke hvorfor ingen ville leke med ham. Han var vanskelig å ha ved bordet når alle skulle spise sammen, og han fungerte dårlig i gruppesammenheng. I barnehagen har de et program som heter ”de utrolige årene”, som handler om at personalet skal skryte av positiv atferd og ignorere den negative, men personalet hadde lite positiv atferd å skryte av når det gjaldt Miliam. Andre foreldre ble irriterte. – Det kom flere klager på ham. Noen barn hadde lyst til å slutte fordi Miliam var så voldsom, forteller mor.

Pedagogisk leder var lite til stede i denne perioden. Dette bidro til ytterligere å forverre situasjonen. Miliam fikk noen timer spesialpedagog i barnehagen uten merkbar effekt. Hjemme var smårollingen konstant urolig, han klorte, dunket i bordet, ødela leker og havnet i konflikter med søsken og nabobarn. Han begynte selv å skjønne at han var annerledes på en ”dårlig” måte. Han sa: ”De i barnehagen sier jeg er slem og kaller meg slemme-Miliam”. Og han fikk ikke selv vise de gode sidene sine, som foreldrene visste godt at han hadde.

Diagnosen

Familien gikk veien via PPT (pedagogisk psykologisk tjeneste), BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk) og ulike typer utredninger. Dette var mest samtaler og observasjon av Miliam i barnehagen. Da Miliam var fire år og fire måneder gammel, fikk han AD/HD-diagnosen. Da han var fem, ble foreldrene enige med BUP om å starte med Ritalin (metylfenidat). Dette satt langt inne for dem. Men Miliam led og de følte det var den eneste løsningen. I denne perioden ville han ikke ha mat, han fikk ikke sove, og han måtte få ”søvnhormonet” melatonin. Britt Iren forteller at det var en vanskelig avgjørelse for dem å begynne å gi ham Ritalin. – Vi følte oss ikke tvunget, men hva kunne vi gjøre? Bekymringen for gutten vår var stor, og vi tenkte på alle problemene vi så som kunne komme i fremtiden. Situasjonen var uholdbar.

Miliam startet med medikamentet hver tredje time, og dette hadde umiddelbar effekt. Barnehagen var også flink til å følge opp. – Vi så forbedring med det samme av Ritalin. Samtidig fikk vi en assistent på full tid i barnehagen, han hadde flere timer med spesialpedagog og kom på en ny avdeling med mer struktur, så han var heldig på dette også.

Hva gjorde mamma

Britt Iren hadde nylig oppdaget viktigheten av kosthold og blant annet selv i 2005 gått ned 35 kg i vekt med ketogent kosthold etter retningslinjene til lege Torkil P. Andersens bok Ketolysekuren.1  – Da begynte jeg å lese flere og flere bøker, så tok jeg utdanning som kostholdsveileder på Tunsberg Medisinske Skole i Tønsberg,2 og har på grunn av dette kommet i kontakt med kunnskapsrike fagfolk på feltet og brukt ekstremt mange timer på å lese og søke på nettet for å lære mer om kosthold. Det siste året Miliam gikk i barnehagen (2010-11), begynte jeg sakte og sikkert å skjønne betydningen av mat for alvor. Og da satte familien i gang flere kostholdstiltak for Miliam og som skulle vise seg å være midt i blinken.

 

Tiltak

– Det var sukker vi først fokuserte på, forteller Britt Iren. – Så begynte jeg med andre typer brød, bare helmelk og fete meieriprodukter og søtsaker bare i helgene. Da fortsatte en positiv forandring hos Miliam. Den første tida var fokus også på et høyere innhold av fett i maten. En fettsyretest viste at Miliam hadde en stor ubalanse og flere mangler, så de siste fire årene har han også fått tilskudd av omega-3-fettsyrer. Miliam har tatt en matintoleransetest hvor han skårer høyt på både melk og gluten. De siste årene er derfor også gluten fjernet fra kostholdet hans, og melk det siste året.

Annonsen fortsetter under annonsen: 

Vendepunkt på skolen

I første klasse hadde Miliam med søknad om spesialpedagog og assistent, men atferden har endret seg så drastisk at skolen ikke synes han trenger dette. Han hadde tett oppfølging med hans første lærer, som ikke hadde noen negative kommentarer, bare positive. Miliam brukte da fortsatt Ritalin, men de prøvde nå å kutte dette i helgene. Et nytt vendepunkt kom rundt påsken 2012:

– Etter påsken i fjor ble ”noe” annerledes. Da hadde jeg i lang tid hatt en følelse av at det var galt å medisinere ham. Jeg gikk til skolen for å hente ham og følte at han ikke var den gutten jeg hadde hatt før; den glade typen gutt var der ikke lenger, han var apatisk på et vis. Britt Iren hadde kjent en måneds tid at noe var galt. – Kostholdsendringen hadde nå vart lenge, og jeg hadde vært veldig nøye med hva jeg hadde gitt ham. Nå følte jeg plutselig at medikamentet ble for sterkt for ham! Foreldrene ble enige om at vi ikke skulle gi ham Ritalin lenger og sa fra til skolen. Læreren kom med tilbakemelding om at hun ikke så noen forskjell. Miliam har ikke tatt Ritalin siden da.

Nå merker Miliam selv om han spiser feil mat. Hvis han er i selskap og spiser ”gal” mat, får han samme symptomer som tidligere. Foreldrene er åpne med Miliam om at han har AD/HD og hvor viktig kostholdet er. Men han trenger rutiner.

 

Hva spiser han nå?

Brødmat er nå nesten ute av kostholdet til Miliam. – Jeg baker et eget brød av økologisk spelt som jeg har i et surt miljø for å bryte ned gluten. På dette får han godt med smør og for eksempel leverpostei uten melk og gluten. I middager er alle typer stivelse tatt vekk, og Britt Iren sier hun er blitt bevisst på ikke å kjøpe ferdigmat. Nå lager hun stort sett alt fra bunnen av. Miliam spiser ikke frokost hjemme, men Britt Iren sender med ham en stor matpakke på skolen for å ha hele dagen. Han er glad i salat, gjerne litt nøtter, skinkebiter eller andre middagsrester, paprika og tomater. Smoothie med for eksempel kokosmelk og bær og egg er en del av dietten. Av kosttilskudd tar han omega-3-fettsyrer (EPA/DHA), vitamin C, vitamin D, multivitaminer og i blant probiotika.

Likt for alle i familien

Miliam har en lillebror som var til utredning hos BUP som 3-åring, men foreldrene valgte å avslutte den utredningen fordi gutten var for ung til at BUP kunne konkludere noe. De ble oppfordret til å komme tilbake et år etter. Men så endret han seg også med nytt kosthold og det som kanskje nå var en roligere hjemmesituasjon, fordi storebroren ble roligere. Lillebror Leon er seks år og begynte på skolen i høst.

Fest hver fredag

– Hver fredag har vi fest hjemme. Da ser vi for eksempel Idol, jeg kjøper inn litt chips, smågodt, Olden eple og slikt, og da kan de spise det de vil. Jeg passer på at de får en god middag først. Da ser jeg at søtsakene på kvelden ikke påvirker dem så mye. Vi har ellers ingenting i huset som det er sukker eller stivelse i, og ungene savner ikke dette i uka.

– En utfordring vi slet med tidligere, var at ungene skrek og hylte på butikken og var helt gale fordi de ville ha brus eller snop eller noe. Men det skjer ikke lenger, for guttene har ikke lenger abstinensen fra søtsakene. Hvis de får godterier for eksempel i feriene, ser vi denne atferden igjen, for eksempel fikk de siste påske et stort påskeegg. Det spiste de av over flere dager, og jeg merker umiddelbart at atferden endrer seg. De oppførte seg helt annerledes, kranglet mer, fikk vondt i magen, som står som en liten ballong rett ut hvis de spiser snop. Dette merker jeg også når de får kaker eller andre stivelsesholdige produkter. Når Miliam for eksempel har vært i selskap og spist kake, er det som å skru på en bryter. Da  kommer alle symptomene tilbake, både uroen, høye lyder og så videre.

 

Utfordringer

Selv om kosttiltakene har vist seg svært effektive, har det ikke bare vært lett å få støtte for det de har gjort. – Underveis har jeg opplevd sterkt at det var vanskelig for folk å forstå hvorfor vi gjorde som vi gjorde. Noen motarbeidet oss og sa at vi var helt gale. Denne har vi kjent på, noe som har vært vanskelig – man vil jo så gjerne gjøre det beste for barnet sitt og stå for det man tror på.

Foreldrene har selv hele tida vært enige og hatt et knallgodt samarbeid. At andre folk utenfor har vært negative, har gjort at foreldrene står enda sterkere sammen, selv om de kjenner godt på kroppen at det er sårt å ha et barn som er så sårbart. – Folk syns det er vanskelig å forstå dette med kosthold. Men det er viktig at folk i omgangskretsen har respekt for den avgjørelsen foreldre tar, for det motsatte kan være ekstremt sårende.

– Mange ser ut til å se på et kosthold uten sukker, gluten og melk som ”alternativt”, men for meg er det det mest naturlige sted å begynne. Alt kommer fra det man har puttet i munnen, sier Britt Iren, som selv har tatt etterutdanning i ernæring. Hun jobber nå som lærervikar på en skole og studerer på Tunsberg Medisinske Skole, hvor hun er ferdig med grunnmedisin og nå holder på med ernæringsterapi. – Å jobbe med barn og kosthold er mitt engasjement. Jeg ser hva det er i matpakkene hos barna på skolen og synes det er ille at barna får med seg mat som kan gi atferdsforstyrrelser. Jeg har lyst til at folk skal forstå hva de putter i kroppene til disse små.

Britt Iren forteller at de aldri helt har fortalt fastlegen hva de har gjort, bare at de har jobbet sterkt med kostholdet. Fastlegen fikk høre fra sin sjef at ”dette med kosthold” ikke var dokumentert og ikke noe hold i, mens fastlegen har støttet og heiet familien fram.

– Vi har også vært veldig heldige med lærere og skolepersonell, som har vært veldig støttende. Samarbeidet med PPT og BUP har også vært utrolig bra, de har fulgt og støttet oss hele veien.

Miliam i dag

Nå er Miliam blant de beste i klassen i både lesing, skriving og matte. Han er kjempeflink på skolen og en habil fotballspiller. – Han har selvfølgelig noen dager der han tuller litt, men han er altså en gutt og er bare åtte år! Man må ikke blande en AD/HD-diagnose med at han faktisk bare er åtte år gammel…

Han sier ikke noe om at han føler seg annerledes enn de andre barna på skolen. De andre barna holder seg heller ikke unna, tvert imot, de opplever ham som en rolig, god venn. Mange av de andre barna er nysgjerrige på maten hans. Han har med seg flere matbokser så han kan velge og styre selv. Og de andre barna – de vil gjerne smake.

Kilder:

1.  Andersen TP. Ketolysekuren. Oslo: Gyldendal Forlag AS, 2006.

2.  www.tunmed.no

 

Del gjerne med dine venner
0
    0
    Din handlekurv
    Din handlekurv er tomTilbake til butikken