WHO og alle de private pengene

I januar meldte Donald Trump at USA vil forlate WHO. I februar gjorde Argentinas Javier Milei det samme. Milei begrunnet det med «de katastrofale økonomiske konsekvensene av covid-19-håndteringene.»

Av Julia Schreiner Benito

Utmeldelsene blir fordømt, og våre mediehus anstrenger seg ikke for å vise årsaker til at USA og Argentina går ut av WHO.
Internasjonalt samarbeid kan gi løsninger, men det er forskjell på samarbeid og overstyring. Det er også forskjell på penger du donerer i altruisme og penger du gir med fortjeneste som mål.

Private penger, enorm makt

WHO er en organisasjon av ikke-valgte byråkrater, har en mektig leder, finansieres først og fremst av private penger og ble i 2020 et globalt maktsentrum. WHO tok verken hensyn til landenes ulike folkehelse, økonomi eller demografi under pandemien.

Både vår grunnlov og våre beredskapsplaner måtte vike, og Norge underkastet seg WHO også når våre fagmyndigheter var uenige med dennes anbefalinger. Selv når disse gikk imot etablert faglig konsensus om smitteverntiltak.

Politisk styring

Våren 2020 karakteriserte den italienske filosofen Giorgio Agamben det samfunnet han så komme. En verden der slagordet «å redde liv» gir politisk allmakt og moralsk overlegenhet:

«Helse- eller biosikkerhet er i ferd med å bli en essensiell del av politiske strategier. Det gjelder utformingen av et paradigme for politisk styring, hvis effektivitet vil overgå alle former for styring så langt kjent i vestens politiske historie.»

I sin siste bok Norske tenkemåter skriver professor Terje Tvedt:
«Covid-19 er ett av mange alvorlige virus i en uendelig lang rekke som samfunn har håndtert på mange plan. Det vil komme nye virus, slik det har gjort siden lenge før mennesket oppsto. En politikk for å stoppe all smitte har ingen barriere mot forestillingen om at mennesket kan og bør stille seg utenfor disse evolusjonære prosessene. Den moderne ideen om det suverene mennesket fremtrer her i en ekstrem utgave: Mennesket, og i dette tilfellet WHO og politikerne, er, eller kan bli, naturens herre.»

Kun 13 prosent kommer fra medlemslandene

Da WHO ble opprettet i FN i 1948, skulle det være et demokratisk organ fullfinansiert av medlemslandene. De siste år har imidlertid andelen private og «halvprivate» tilskudd økt til 87 prosent. Kun 13 prosent av WHOs budsjett kommer altså fra medlemslandene.

Øremerkede midler med sine føringer og prioriteringer utgjør rundt 70 prosent av WHOs budsjett. Så hva med resten, altså den 30 prosents andelen som er fri? Skal WHO satse på Bill Gates´ vaksiner, rent drikkevann, giftfri mat, lokalt landbruk, eller selvforsynte lokalsamfunn?

Gates ønsket at 2010-2020 skulle bli «vaksinenes tiår». Slik ble det. Han bidrar økonomisk til WHO på flere måter, både via Bill & Melinda Gates Foundation og vaksinealliansen GAVI. Alliansen ble grunnlagt av Gates i samarbeid med WHO, Verdensbanken og ulike vaksineprodusenter.

Gates er største sponsor

Den største og synligste pengestrømmen fra Gates til WHO går via hans stiftelse. I tillegg kommer pengestrømmer fra Public-Private-Partnership (PPP), en allianse av offentlige og private penger. Denne blandingen gjør skillet mellom offentlige og private penger uklart. For eksempel kan en undres hva den private rikmannsklubben World Economic Forum (WEF) – gutta som årlig ankommer Davos i privatfly – har å gjøre i FN. Som vist i Aftenpostens artikkel Når global helse blir business:

«Da WEF i juni 2019 inngikk et strategisk partnerskap med FN – The Strategic Partnership Framework – var helse blant samarbeidsområdene. Avtalen – signert av WEFs norske president Børge Brende – påla ledere i hele FN å engasjere seg i og benytte de ulike plattformene som WEF stilte til rådighet. Denne strategien er et skup for de korporative lederne i Davos. Koblingen gir kontroversielle selskaper uhindret tilgang til hjertet av FN», uttalte Harris Gleckman, tidligere seniorrådgiver i FN, etter at avtalen ble inngått.»

Enerådende generalsekretær

WHOs generalsekretær Tedros Gebreyesus er ansatt av medlemslandene. Han rapporterer ikke til noen folkevalgte organer, og det finnes ingen mulighet for å etterprøve ham. Han står fritt til å definere «folkehelsekrise av internasjonal betydning» og kan, men må ikke, ta hensyn til rådgivende fagorganer eller innspill fra medlemslandene.

WHO har tidligere endret sine definisjoner, for eksempel på «pandemi», «immunitet» og «vaksine».
I utkastet til WHOs nye traktat, International Health Regulations (IHR), står det at WHO selv skal kunne godkjenne nye vaksiner og medisiner samt å velge de produsenter som skal brukes i alle medlemsland.

Det var tyst fra Stortinget under pandemien, og alt tyder på at blir like dørgende stille ved neste «krise». Kanskje er Trump og Milei inne på noe.

Flere referanser

Utkast til WHO-traktat
The WHO’s Proposed Amendments Will Increase Man-Made Pandemics
Bio warfare expert exposes WHO Pandemic Treaty Threat
Door to Freedom
https://sml.snl.no/internasjonalt_helsereglement
https://apps.who.int/gb/ebwha/pdf_files/WHASSA2/SSA2(5)-en.pdf