Glutenintoleranse eller cøliaki rammer 1–2 prosent av den norske befolkningen. De som ønsker å spise brød og andre bakevarer som normalt inneholder glutenholdig mel, kan kjøpe matvarer der gluten er fjernet til en langt høyere pris. Staten bør ikke betale for en slik merkostnad.

Gluten finnes i hvete og spelt, bygg og rug, men ikke i havre, ris eller mais. De som unngår brød og må unngå gluten, bør ikke få statsstøtte selv om slike matvarer gjerne koster mye mer. Cøliaki er en autoimmun sykdom som normalt varer livet ut, men det er ikke en menneskerett å kunne spise matvarer der gluten er fjernet så lenge det finnes gode alternativer.

Bakervarer kan virke fristende, men er best å holde seg unna.

Statsstøtte til cøliakere?

Norsk cøliakiforening (NCF) har omkring 10 000 medlemmer,1 hvorav rundt 2 000 er organisert i Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU) for personer mellom 15 og 26 år. Kontingenten er på henholdsvis kr 590 og kr 390 per år for voksne og ungdommer. NCF driver lobbyvirksomhet for at alle med glutenintoleranse skal få statsstøtte.

Stortinget har vedtatt at alle med glutenintoleranse kan motta statsstøtte. Vedtaket er lovfestet i folketrygdloven i kapittel 6 om grunn- og hjepestønad.2 Hvis man ønsker å spise som «alle andre» (de som tåler gluten), må man kjøpe glutenfrie produkter som koster langt mer enn glutenholdige.

Stortingets begrunnelse for å gi grunnstønad gjennom folketrygden, er 1) at cøliaki krever en streng og livslang diett med spesialprodukter som er vesentlig dyrere enn vanlig mat, og 2) at glutenfri diett er den eneste medisinske behandlingen for cøliaki.

Ikke alle er enige at denne begrunnelsen er god nok. I Aftenposten 4. august 2026 kommenterer foreningens generalsekretær Hans Otto Engvold (f. 1967) et innlegg av Geir Kulia, som i et innlegg i samme avis 31. juli argumenterte for at voksne bør klare seg uten grunnstønad.3 Han har selv cøliaki, og hver måned overfører Nav kr 752 til hans konto uten å spørre om hva pengene brukes til. Kulia viser til at han spiser matvarer som er glutenfrie av natur og at samme støtte gis uavhengig av inntekt. Han viser til at glutenfrie varer koster over dobbelt så mye i Norge som i Sverige og at medisinen hans ikke er noe han kjøper. Behandlingen består i å unngå gluten.

Engvold argumenterer sterkt imot at støtten til voksne bør kuttes og viser til at «stadig flere barn får cøliaki» og at den eneste behandlingen er et strengt glutenfritt kosthold.

Ifølge årsberetningen for 2025 har NCF totalt 9 ansatte. Et Google-søk viser at total årsinntekt ligger på rundt 23–24 millioner kroner i året eller omkring 2,7 millioner per ansatt. Samlede lønnskostnader ligger mellom 5,2 og 6,4 millioner kroner i året, og Google antar at Engvolds lønn ligger på omkring kr 750 000 til 950 000 i året.

Merkostnadene ved å spise glutenfrie matvarer er diskutert i en egen ramme, basert på et lett redigert svar på et Google-søk.

Noen konklusjoner

Etter min oppfatning er det gode grunner til å fjerne grunnstønaden til voksne personer med cøliaki. Dette bør trolig også gjelde for barn, siden sykdommen sjelden blir diagnostisert før barn har begynt å spise glutenholdig mat. Barn kan leve utmerket uten glutenholdig mat, og for å sikre seg mot at sykdommen viser seg, kan man unngå å gi barn slik mat. Inntak av glutenholdig mat viser seg først etter uker, måneder eller noen ganger år. Med løs, illeluktende avføring, forstoppelse, oppblåst mage osv. bør barnet undersøkes av lege for å finne årsaken. Er diagnosen cøliaki, kan man holde seg frisk bare ved å unngå gluten.

Langt flere personer i Norge lider av tilstander som like enkelt lar seg løse som problemer med gluten. Ved utgangen av mars 2026 mottok 144 800 personer grunnstønad, det vil si støtte som skyldes en varig sykdom, skade eller funksjonsnedsettelse. Eksempler på personer som får støtte, inkluderer de med fordøyelsessykdommer og atferdsforstyrrelser (til sammen 95 prosent av alle som mottar stønad), nervesykdommer (MS, epilepsi, ME), hudsykdommer (psoriasis, atopisk eksem) og fysisk funksjonshemming. Slike tilstander er langt mer krevende for de som rammes enn om man lider av cøliaki.

Ifølge Google ble det for 2026 bevilget 1,89 milliarder kroner i grunnstønad. Bevilgningene til hjelpestønad er på drøye 2,54 milliarder.

Min oppfatning er at samfunnet bør støtte de med alvorlige lidelser. Cøliaki er ikke en av dem. Jeg er følgelig enig i argumentene som cøliakeren Geir Kulia fremmet i Aftenposten 30. juli.

Kilder

• 1 https://ncf.no/om-ncf/stott-vart-arbeid/bli-medlem
• 2 https://lovdata.no/nav/folketrygdloven/kap6
• 3 Kulia G. Jeg har cøliaki. Kutt Nav-støtten min. Aftenposten 30.7.2026