Hverken teoretisk eller empirisk er det vist at staten er nødvendig for velstandsutvikling og fred. Dette er et trosspørsmål, og det er mange paralleller mellom statstro og religioner.

Av Halvor Næss, først publisert på hans Substack. Næss er nevrolog, forsker og professor emeritus ved UiB med over 200 PubMed-indekserte artikler.

De fleste tar staten for gitt. Hvis noen tenker over hvorfor vi har en stat, vil mange hevde at vår komplekse verden trenger styring. Alternativet er kaos. Uten staten tar ingen seg av de trengende.

Som religioner har staten sin trosbekjennelse og den er at uten stat vil samfunnet bryte sammen i kaos. Vi er sosialisert gjennom skolen og media til å tro det, og det oppleves som selvinnlysende for de fleste. Samfunnet er ordnet og det er staten som sikrer dette resultatet. Men som økonomen Friedrich Hayek advarte, forveksler vi den orden vi ser i samfunnet med at denne orden følger en plan. Det antas at velstand kommer av politisk styring og ikke av frivillig samhandling. Vi tror på staten.

Dogmene

Statstroen er basert på dogmer slik religioner er basert på dogmer. Staten skaper og gir oss rettigheter, velferd og fred (skaperdogmet).

Noen må ha den ultimate bestemmelsen, og derfor må en monopolmakt eksistere (nødvendighetsdogmet).

Hver krise løses med flere statlige tiltak som stimuli, redningspakker, beredskap, nedstengninger med mer (frelsesdogmet).

Når politikk mislykkes, skyldes det for lite ressurser og ikke selve idéen bak politikken (ufeilbarlighetsdogmet).

Dogmene er nyttige for statens ledere, men de har ikke et teoretisk eller empirisk fundament. De er udiskutable forklaringsmåter som beskytter staten mot kritikk.

Presteskap og profeter

Hver religion har et presteskap. Statens presteskap består av byråkrater som forvalter ritualene, intellektuelle som forsvarer statsdogmene og politiske ledere som kontrollerer statstroen (yppersteprestene). Religioner har profeter og statens profeter er modellutviklere som spår fremtiden ved hjelp av avanserte datamodeller. Eksempler er datamodeller for været i år 2100 og hvor mange liv nedstengninger under koronapandemien ville redde.

Sakramenter

Religioner har sakramenter som er hellige, rituelle handlinger. Vi finner også sakramenter i statstroen. Betaling av skatt er kanskje den helligste handlingen i statstroen. I demokratiske stater er valgdeltagelse et sakrament som bekrefter fellesskapet i staten. Å ofre sitt liv for staten i krig er også et sakrament (for eksempel Irak krigen).

De hellige tekstene

De fleste religioner har hellig tekster og det gjelder også statstroen. Grunnloven er den helligste av disse og kan tolkes kun av autoriserte instanser (Høyesterett). Statsbudsjettet er en annen hellig tekst. Det framlegges hvert år seremonielt av kongen i Stortinget.

Synd og frelse

Religion håndterer skyld og synd. Staten gjør det samme med kollektive synder som ulikhet, klimakollaps og markedssvikt. Løsningen er offentlige botshandlinger som nye avgifter, nye forbud og nye reguleringer. Fordi de kollektive synder er definert politisk, blir boten alltid mer politikk. Det er bare gjennom å underkaste seg staten at kollektiv frelse kan oppnås gjennom gratis utdanning, helsetjeneste, trygd og pensjon. Statstroen erstatter himmelen med velferdsstaten og helvetet med kaotisk anarki.

Kjetteri

Som for religion finnes det kjetteri (vranglære) for statstroen. Disse er det mange av og inkluderer at det ikke er en klimakrise, statens koronahåndtering var en fiasko, koronavaksinene er hverken trygge eller effektive, det finnes bare to kjønn osv. Slik vranglære er truende for statstroen og må undertrykkes. En vanlig måte å undertrykke vranglære på, er å kalle dem for konspirasjonsteorier. I Middelalderen ble kjettere brent. Framtidige kjettere risikerer å bli utestengt fra arbeidsliv, banker med mer dersom det blir innført digitale sentralbankpenger (CBDC). Bill Gates har nå blitt en kjetter, men han er så rik at det kan nok staten tilgi (absolusjon).

Konklusjon

Statstroen har erstattet religion for mange. Den gir mening med tilværelsen og tilhørighet og har mange paralleller til tradisjonelle religioner. Staten pakker inn politikken i moralske argumenter som fremhever kollektivets interesser og det store Vi, mens private aktører lastes for egeninteresse og egoisme. Staten tilbyr dydsposering til de som forsvarer statstroen, og det skjer oftest uten personlig offer av noen særlig grad. Det holder å gå med munnbind, vokte det offisielle synet ved lunsjbordet og stemme ved valgene.

Men statstroen skaper mange skylapper som gjør det vanskelig å se at det er sivilsamfunnets frivillige samhandlinger som skaper orden og velstand. Markedspriser, språk, normer og forretningspraksiser er spontane ordener. De oppstår nedenfra og stabiliseres gjennom gjentatt, frivillig samhandling.

Konflikt mellom stat og religion har ført til separasjon av religion fra stat. Det trengs en tilsvarende separasjon av sivilsamfunnet fra staten.