Forside > Arkiv > 2017 > Statlige ernæringsråd til barn

Statlige ernæringsråd til barn

Myndighetenes veiledning om amming inneholder detaljert og nyttig informasjon. Etter hvert som barna blir større, baller det seg til med dårlige råd. Barn ”bør” få fire hovedmåltider hver dag, hvorav tre ”bør” bestå av brød eller kornblandinger, og gjerne et par mellommåltider i tillegg.1

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock

Fettandelen i brystmelk utgjør vel 50 prosent av total energi. I fortidsmiljøet og blant jegere og sankere i nyere tid var det vanlig å amme barna 3–4 år med gradvis økende tilskudd av ”voksen” mat som mor tygget og ga til barnet, gjerne fra firemånedersalderen.  Siden kostholdet før jordbruksrevolusjonen som regel inneholdt relativt lite karbohydrat, kunne andelen fett i kostholdet til mange folkegrupper (masaier, samburuer, etter hvert inuiter) være mye høyere enn i brystmelk.  Beregninger av karbohydratinnholdet i fortidsmiljøet antyder at våre forgjengere under perioder med istid fikk i seg omkring 10 g karbohydrat per dag og i mellomistidene inntil 125 g.

Myndighetene overser imidlertid fullstendig slike fakta; deres råd har ingen henvisning til menneskets evolusjonære arv. Når barna drar hjemmefra og begynner på skolen, får lærerne ansvaret for å formidle ”korrekt” ernæring til elevene. De har ingen instruks om å kombinere dette med formidling av en evolusjonær forståelse.

Norske myndigheter overlater intet til tilfeldighetene når det gjelder hva lærerne skal formidle til elevene om kosthold og helse. Tenk om noen foreldre tenkte ”feil” og for eksempel anbefalte sine barn å spise mye fett og lite karbohydrat? I slike tilfeller opplever barna en klar konflikt, siden skolenes undervisning i kosthold og ernæring utelukkende baserer seg på statlige råd om å spise mange måltider med mye karbohydrat hver gang.

Råd ved amming

Myndighetenes veiledning om amming inneholder detaljert og nyttig informasjon. Blant annet anses fullamming å gi barn nok næring de første seks månedene med unntak av vitamin D, som anbefales tilført i form av tran eller annen kilde fra barnet er fire uker.2 De neste 6–11 månedene tilpasses rådene gradvis anbefalingene for voksne: noe mindre protein (7–15 prosent av matens energi), litt mer fett (30–45 prosent) og tilsvarende andel karbohydrat (45–60 prosent).3

Ernæringsråd fra graviditet til alderdom

Myndighetene gir detaljerte råd om kosthold i alle livsfaser.7 Nedenfor gjengir vi anbefalingen om makronæringsstoffer i kostholdet fra spedbarn til to år.

Alder (år)

Protein

Fett

6–11 mnd

7–15%

30–45%

12-23 mnd

10–15%

30–45%

Fra 2 år

10–15%

30%

Som tabellen viser, anbefales gradvis mindre og mindre fett i kostholdet, og ”Fra 1-årsalder går barnet gradvis over fra spedbarnsmat til å spise samme mat og ha tilsvarende måltidsrytme som resten av familien.”7:42

Dette budskapet hamres også inn på skolen. Her følger Helsedirektoratets veiledning på Matportalen til lærere.8

Formidling på barnetrinnet (1.–4. trinn)

Frukt og grønnsaker

Hvordan få i seg 5 om dagen

At ”alle bør spise minst 5 om dagen”, betyr at de bør spise minst tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt. Siden en porsjon er 150 g, gir det et volum på minst 750 g med et innhold av karbohydrat på cirka 50 g. Barna anbefales å spise frokostblanding, havregrøt eller brød til frokost og lunsj. Til middag anbefales poteter, gulrøtter og andre grønnsaker, og fruktsalat og bær med vaniljesaus til dessert.

Som alternativer til brødmat nevnes ”kornblanding eller havregrøt til frokost” med lett, ekstra lett eller skummetmelk på, tilsatt rosiner, bær og oppkuttet banan. Matpakka og anbefalte 2–3 mellommåltider daglig ”bør” inneholde grovbrød, knekkebrød eller en kornblanding, og barna ”bør” drikke vann, lettmelk, ekstra lettmelk, skummetmelk eller et glass ”ekte juice” til. Brus og saft bør ikke drikkes ofte.

Barna anbefales fire måltider hver dag, og frokost beskrives som ”dagens viktigste måltid”. Imidlertid er i virkeligheten ofte det motsatte tilfellet.9 Anbefalingene er basert på at barns energistoffskifte hovedsakelig skal baseres på glukose, hvilket betyr at de må få påfyll av karbohydrater med jevne mellomrom for å unngå blodsukkerfall med påfølgende kognitiv svikt.

Mellomtrinnet (5.–7. trinn)

Her gis en liten innføring i næringsbehov, og man får vite at man trenger fett, karbohydrater og proteiner hver dag. Mettet fett er imidlertid ”ugunstig” og får skylda for overvekt. Fisk som laks og makrell anbefales på grunn av innholdet av umettet fett, som ”gjør at fisken klarer å bevege seg i det kalde vannet”. Det hevdes at ”hadde den hatt mettet fett i seg ville [fisken] ikke kunne svømme.” Imidlertid kan ingen fisk leve uten mettet fett i cellemembranene. Tabeller over fettsyresammensetningen i fisk viser at andelen mettet fett varierer fra 19 (laks) til 29 prosent (hyse).

Karbohydrater er viktige ”for at hjernen sin skal få energi hele dagen”. Det nevnes ikke at hjernen kan bruke ketonlegemer eller at leveren kan lage glukose fra andre næringsstoffer (aminosyrer og glyserol). Stivelsesrike matvarer er en ”basisdel av kosten” og ”viktige for å tilføre oss energi til å klare oss gjennom dagen”. Dette er galt: Vi kan få mer enn nok energi fra fett og/eller protein.

Om vitaminer nevnes at ”mange av dem finner vi i frukt og grønnsaker”. Dette er ikke direkte galt, men det finnes mer av de fleste vitaminer og mineraler i kjøtt og innmat med unntak av vitamin C.

Ungdomstrinnet (8.–10. trinn)

Matportalen viser til statlige anbefalinger om sammensetningen av kostholdet, som ”bør” gi 50–60 energiprosent fra karbohydrater, 20–30 fra fett og 10–20 energiprosent fra protein.

Karbohydrater anses som ”den viktigste kilden til energi i det norske kostholdet” og kan komme fra ”poteter, pasta, grønnsaker, ris og brød”. Inntil 10 energiprosent (50 g per dag) sukker anses som forsvarlig, og korn framheves som ”den beste kilden” til stivelse ved siden av belgfrukter, potet og grønnsaker. Hvis en ungdom inntar 3 000 kcal i løpet av en dag, tilsier anbefalingene at 1 500 til 1 800 kcal skal komme fra karbohydrater, tilsvarende 375–450 gram glukose!

Ifølge portalen består mettet fett av ”korte kjeder uten noen dobbeltbindinger i kjeden”. Kjedelengden varierer imidlertid fra 4 til 20 karbonatomer, i enumettede fettsyrer fra 10 til 20 og i flerumettede fra 18 til 22. Korte fettsyrer har 10 eller færre karbonatomer. Det finnes ingen godt utførte, kontrollerte studier som viser at mettet fett er skadelig.

Uholdbar situasjon for lærere

Dersom alle fulgte statlige ernæringsråd, ville utvilsomt mange ha fått bedre helse. Imidlertid ødelegger deres fullstendige mangel på en evolusjonær tankegang for mulighetene til at stadig flere kan få et optimalt kosthold. Den ensidige troen på mange daglige måltider med et stort innhold av karbohydrater med lite fett følges opp av detaljerte råd om kostholdet på alle alderstrinn. Særlig alvorlig er at barn og unge utsettes for en kontinuerlig veiledning i det myndighetene mener er et ”sunt kosthold”, men som i realiteten betyr at mange spiser i utakt med vår genetiske arv. Det må være en stor belastning for opplyste lærere med andre oppfatninger om hva et optimalt kosthold innebærer, men som pålegges å undervise i noe de ikke tror på.

Kilder:

1.  http://www.matportalen.no/rad_til_spesielle_grupper/tema/barn/

2.  Helsedirektoratet. Hvordan du ammer ditt barn. Oslo 2011.

3.  https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/spedbarnsernering/seksjon?Tittel=anbefalinger-for-tilforsel-av-1068

4.  Premastication. https://en.wikipedia.org/wiki/Premastication

5. Mysterud I, Poleszynski DV, Lindberg FA mfl. To eat or what not to eat, that is the question. A critique of the official Norwegian dietary guidelines. Kapittel 4 i Trevathian WR, Smith EO, McKenna JJ, red. Evolutionary medicine and health. Oxford, New York: Oxford University Press, Inc., 2008: 96–115.6.  Brand-Miller_2012_The carnivore connection hypothesis: revisited. Journal of Obesity 2012; 2012: 258624. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22235369

7.  Se ”Kosthold i ulike livsfaser”. Helsedirektoratet. Kosthåndboken. Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten. Oslo, 2012, sist endret september 2016.

8.  Faktaark. Barnetrinnet. http://www.matportalen.no/artikler/article3151.ece/BINARY/Ernæring%20-%20faktaark%201.-4.%20trinn

9.  Kealey T. Breakfast is a dangerous meal. London: 4th Estate, HarperCollinsPublishers, 2016.

Legg igjen et svar