Skip to main content

Statlige ernæringsråd: Mange fagfolk uenige med myndighetene

Dagsrevyen meldte forleden at 300.000 personer nå følger en eller annen variant av lavkarbokosthold, mens bare 100.000 følger myndighetenes ernæringsråd. Det virker lite troverdig at en sterkt overvektig avdelingsdirektør i Helsedirektoratet advarer mot mulige helsekonse-kvenser, inkludert faren for økt hjertesykdom. Vi har spurt ni fagfolk om deres syn.

Tekst Dag Viljen Poleszynski     Foto Shutterstock og privat

De siste åra har nemlig tallrike leger og andre med høy utdanning etter grundige studier og egne erfaringer også gått ut med kritikk av myndighetenes ernæringsråd, som de mener ikke gir det beste grunnlaget for god helse. Vi kjenner til minst 50–60 leger, ernæringsfysiologer, biologer og andre med naturvitenskapelig/medisinsk utdanning på masternivå eller høyere som støtter ulike varianter av høyfett-/lavkarbokosthold og er sterkt kritiske til myndighetenes råd om å innta mesteparten av matens energi fra karbohydrater.

Vi har stilt en første gruppe fagfolk sju spørsmål for å avklare nærmere blant annet hvordan de ser på myndighetenes ernæringsråd, hva de bygger sine standpunkter på og hvilke endringer de ser for seg i framtiden. Ambisjonen er å få flest mulig til å ”stå fram”, for derved å gjøre det mulig for enda flere å ”flagge” hvor de står uten frykt for represalier fra kolleger eller arbeidsgiver.


Dette spurte vi om:

1. Hva er din oppfatning av de statlige kostrådene, som anbefaler en karbohydratandel på opp mot 60 % av energien og et fettinntak på omkring 30 %?
2. Når begynte du å engasjere deg i ernæringsdebatten, og i hvilken grad har du endret standpunkt?
3. På hvilket grunnlag har du dannet deg en oppfatning om hva folk flest bør spise? Kliniske erfaringer med pasienter, egen forskning, studier og/eller egenerfaringer?
4. Hvilken faglig vurdering har du når det gjelder betydningen av mettet fett og kolesterol i kosten?
5. Hvis du skulle gi generelle kostholdsråd til befolkningen, hvordan ville du formulert deg?
6. Enkelte mener at vi står overfor et paradigmeskifte innen ernæring. Hva tror du skal til før de offisielle anbefalingene endres, og når kommer dette til å skje?
7. Tilhører du dem som mener at vi fortsatt trenger mye mer forskning før vi kan konkludere at folk flest er bedre tilpasset et kosthold med et lavt til moderat innhold av karbohydrater enn et kosthold med opptil 60 energiprosent? Begrunn kort.


Allsidig vestlandslege

Geir Guttorm Flatabø (f. 1954) er allmennlege og medisinsk ansvarlig ved Medisinsk Helsesenter AS, en privat klinikk i Ulvik (Hardanger). Han studerte ernæring på 1970-tallet, men gikk etter hvert over til medisin ved Universitet i Oslo og ble cand.med. i 1980. Flatabø har bred medisinsk erfaring som distrikts-, kommune-, bedrifts- og fastlege. Han har arbeidet med ernæringsmedisin siden slutten av 1980-tallet og anbefaler blant annet lavkarbokosthold som behandlingsmetode. På helsesenteret behandles pasienter med alt fra overvekt, diabetes og metabolsk syndrom til matvareallergier/-intoleranser, mage-/tarmproblemer, MS og andre immunsykdommer. Ett av Flatabøs spesialfelt er å behandle utviklings- og atferdsforstyrrelser som AD/HD og autisme (ASD) med diett, kosttilskudd, avgiftning og nevrofeedback for å normalisere funksjonene i sentralnervesystemet.

1. Vi finn at det statlig tilrådde kosthaldet er medverkande årsak til vektauke og metabolsk syndrom. Økt feittdel i kostholdet betrar situasjonen.

2. Etter ein del eigenerfaring og litteraturgjennomgang har eg i løpet av dei siste fire åra endra standpunkt i retning av auka feittinntak for eit godt kosthold.

3. Ein del individuell tilpassing må til, men alle moment over (kliniske erfaringar med pasientar, forsking, eigenerfaringar) tel med i ein slik vurdering.

4.  At dokumentasjonen for at metta fett har kolesterolaukande effekt er svært mangelfull, dels misvisande. Hjå pasientar med psykiatridiagnosar finn vi ofte ”kolesterolmangel” og tilrår auka inntak av kolesterol som del av behandlinga.

5. Presumptivt friske får ingen spesielle råd. Sjuke/kronisk sjuke bør vite at karbohydrat, særlig stive, generelt er langt meir problematisk å fordøye enn protein og feitt, og at dersom kroniske helseplager er problemstillinga, er eitt allment råd å skjære ned og eventuelt fjerne langsame, komplekse karbohydrat (disakkarid, laktose, sakkarose, stivelse og inulin), eventuelt gjennomføre SCD-diett og auke inntaket av gjæra mat.

6. Ytterligare dokumentasjon for ”tingenes tilstand” og eventuelt politisk press, som kan resultere i ei politisk endringsprosess.

7. Nei, ikkje for å bli overbevist sjølv, men for å overbevise andre, kan det være nødvendig…


Førstelektor og militærlege på vestkysten

Jan Helge Halleraker (f. 1950) er utdannet lege ved Universitetet i Bergen (1980). Han har arbeidet som kirurg og allmennlege og også drevet forskning. De seinere åra har han vært militærlege på Sjøforsvarets Hovedbase Haakonsvern blant annet som overlege og medisinsk sjef ved siden av stillingen som førstelektor ved Høgskolen Stord/Haugesund. Halleraker har omfattende undervisningserfaring og har utdannet nærmere 2000 sjukepleiere i kirurgi, indremedisin og andre naturvitenskapelige emner.

1. Det er min vurdering at de fleste av oss vil få et vesentlig sunnere kosthold ved å skjære betydelig ned på karbohydratinntaket og øke fettinntaket.

2.  Min inntreden i offentlige debatt skjedde for alvor høsten 2011. Da fikk jeg en forespørsel fra ledelsen ved Høgskolen Stord/Haugesund om jeg kunne tenke meg å holde et foredrag over temaet «kost, helse og julefeitt». Det ble fortalt at dette var en nysatsing for å nå ut med viktig kunnskap til et større publikum og at foredraget derfor skulle legges ut på YouTube. Julefett (les mettet fett) var ett av stikkordene, og et av de spørsmål jeg måtte ta stilling til, var om jeg skulle støtte anbefalingene som i flere tiår har gått ut på at mettet fett i kosten må unngås fordi det gir økt forekomst av hjerte- og karsykdom. Etter gjennomgang av en stor mengde faglitteratur kom jeg til at jeg ikke kunne gi støtte til dette ernæringsrådet. Jeg kom i stedet til den motsatte konklusjon: at mettet fett i det alt vesentlige synes å være sunt, og at inntaket trolig bør økes. Som et kuriosum kan jeg nevne at mitt YouTube-foredrag så langt har hatt over ti tusen visninger.

3. Mitt grunnlag for å kunne uttale meg om kosthold er basert på flere kilder – blant annet min egen kliniske erfaring som lege og omfattende litteraturstudier i forbindelse med min jobb som førstelektor og foreleser i sykdomslære for sykepleiestudenter ved Høgskolen Stord/Haugesund. Jeg er opptatt av at de nyutdannede sykepleierne skal ha oppdatert kunnskap om dette meget viktige feltet innen medisinen.

4. Det er min oppfatning at en rekke store og faglig tunge studier de siste årene frikjenner mettet fett som årsak til hjerte- og karsykdommer. Det er også min oppfatning at det ikke er forskningsmessig belegg for å advare mot inntak av kolesterolholdige matvarer som for eksempel egg.

5. Jeg vil først av alt si at man så langt det er mulig bør unngå inntak av sukker, særlig i drikkbar form som i brus og juice. Rent vann er den beste drikke. Jeg vil også advare mot et stort inntak av frukt og anbefaler maksimalt to frukter om dagen fordi det inneholder til dels betydelige mengder av både glukose og fruktose (som er spesielt skadelig). Jeg anbefaler de fleste et betydelig redusert inntak av brød, poteter, ris og pasta. Videre anbefaler jeg et høyt inntak av fisk. Grønnsaker som vokser over jorda hører også med til et sunt kosthold. Jeg vil og anbefale å spise egg, kjøtt og skalldyr. Ekstra tilskudd av omega-3-fettsyrer fra tran eller feit fisk er også viktig.

6. Jeg tror at all den tunge vitenskapelige dokumentasjon som har kommet de senere år i favør av et kosthold med mindre raffinerte karbohydrater og mer fett, vil føre til at anbefalingene blir forandret i årene som kommer. En indikasjon på at det er et paradigmeskifte på gang, er for eksempel at Socialstyrelsen i Sverige allerede har begynt å anbefale et slikt kosthold som et godt alternativ for pasienter med diabetes type 2.

7. Det er min vurdering at det er kommet så mye faglig tung forskning i favør av et kosthold med mindre raffinerte karbohydrater og mer fett at vi allerede nå vet nok til å kunne anbefale det som et sunt alternativ. Vi vet nemlig at rådene om å spise mindre fett og mer karbohydrater ikke har fungert. Det er stadig en meget høy forekomst av hjerte- og karsykdom til tross for at utbredelsen av sigarettrøyking har falt kraftig, og antall overvektige og pasienter med diabetes type 2, har økt dramatisk etter at vi begynte å følge disse rådene. Det bekymrer meg, og jeg er overbevist om at en kostomlegging som innebærer en kraftig reduksjon i inntaket av sukker og karbohydrater med høy glykemisk indeks, kombinert med et økt inntak av sunt fett, vil få en positiv innflytelse på folkehelsa.

LES OGSÅ  100 år med dårlige, statlige kostholdsråd


Helhetsmedisins lege i Lier

Stig Bruset (f. 1955) er spesialist i allmennmedisin og fastlege i Lier. Han studerte medisin ved Universitetet i Oslo 1978–85 og ved Norsk Akademi for Naturmedisin i 1979–83. Stig utga boka Slank på steinaldermat i 1996 (Gyldendal) med Jon Henriksen og er fast spaltist i VOF. Som ernæringsrådgiver for mange idrettsutøvere har han gitt individuelle kostråd basert på omfattende blodprøver og vist at mangel på mikronæringsstoffer er utbredt. I dag arbeider han ved Regnbuen Helsesenter, som ble åpnet 30. oktober 2011.1 Dette tverrfaglige senteret har trening og kostrådgivning som grunnpilarer i vektlegging av egeninnsats og forebygging av livsstilsrelaterte sykdommer. Senteret har sin egen kostholdsplan basert på naturlig mat og at alle måltider skal ha en gunstig glykemisk indeks. Regnbuen Helsesenter har i dag 30 treningsgrupper per uke og vektlegger fysisk aktivitet like mye som kostendring.

1. For det første vil jeg sette spørsmålstegn ved det vitenskapelige grunnlaget for at man kan gi samme råd til en hel befolkning. Til det tror jeg vi er biologisk for ulike. Bruk av prosenter er ikke så viktig, det er innholdet i andelene som betyr mest. Personlig tror jeg at en reduksjon av andelen karbohydrater i kostholdet til ca. 30 % av energien ville løse mange av de utfordringene vi står overfor når det gjelder overvekt og diabetes. Når jeg har undervist medisinstudenter, har jeg bedt dem om å gjette hvordan helsetilstanden er hos en gruppe mennesker som lever stikk motsatt våre ernæringsråd – med andre ord med et høyt inntak av rødt kjøtt, mettet fett, nesten ikke korn og frukt samt moderate mengder grønnsaker. Deretter viser jeg bilde av masaiene, som er slanke og ikke har hjerte- og karsykdom av betydning. Innvendingene fra studentene er da at de er svært fysisk aktive. Det har de rett i, for dette er kvegfolk i konstant bevegelse. Men hvis man kan nøytralisere alle de påståtte ugunstige helseeffektene av mettet fett og kjøtt ved å være i bevegelse, hvorfor snakker vi da ikke om bevegelse i stedet? Konklusjonen er at man ikke kan se kostholdet isolert fra øvrig livsførsel, og det er en overforenkling å redusere debatten til prosentangivelser.

2. Det var i 1979, da jeg var student ved Norsk Akademi for Naturmedisin samtidig som jeg studerte medisin. Ernæringsundervisninga var bedre der enn ved Universitetet i Oslo.

3. Grunnlaget er en evolusjonær forståelse av menneskets fysiologi, med andre ord hva slags mat og levesett vi er tilpasset gjennom 100.000 generasjoner. Dette utgangspunktet er bekreftet ved senere studier og praktisk erfaring gjennom snart 30 år som kliniker. Vi har også lagd et eget kost- og mosjonsprogram som vi bruker ved vårt helsesenter med gode resultater.

4. Min oppfatning av mettet fett har vært preget av hva vi lærte på 1970-tallet, nemlig at ”fjøsfett” var farlig. Jeg har gradvis endret syn ettersom nyere studier som er større og bedre enn dem vi har hatt tidligere, viser at dette kanskje ikke er riktig. Jeg tror fortsatt at en kombinasjon av sukker og mettet fett er dårlig.

5. Generelle kostråd til en hel befolkning er en dårlig idé, da man ikke tar hensyn til individuelle reaksjoner på matvarer. Noen skal ikke ha korn og melk, mens andre tåler disse matvarene bra. Noen er følsomme for raske karbohydrater og genetisk disponert for å utvikle diabetes.

6. Et paradigmeskifte kommer gjerne når de som har mest prestisje investert blir borte, men jeg tror ikke det blir en revolusjon. Vi ser allerede i dag en gradvis endring, for eksempel når det gjelder synet på glykemisk indeks, som Fedon Lindberg introduserte i ernæringsdebatten for vel 10 år siden. Kostrådene som i dag gis av ernæringsfysiologer og leger som jobber med overvekt og diabetes, har endret seg.

7. Jeg tror at mennesker kan leve på mange typer kost og er tilpasningsdyktige. Derfor kan i dag stammesamfunn i tropene leve med mye plantekost og eskimoer og indianere i nordområdene hovedsakelig på animalsk føde. Bekymringen er at når vi innfører høyglykemisk, industribearbeidet mat, er dette katastrofalt for helsa til folk over hele kloden. Vår følsomhet for karbohydrater er ulik, og derfor er jeg prinsipielt motstander av å diskutere prosentandeler.


 Profilert medielege

Dr.med. Sofie Hexeberg (f. 1960) er utdannet lege fra Universitetet i Bergen (1987), hvor hun også tok en doktorgrad på fettsyrer (1995). Hun har arbeidet ved indremedisinske avdelinger, i bedriftshelsetjenesten og ved Statens legemiddelverk. I 2006–8 jobbet hun ved Dr. Lindbergs klinikk i Oslo og deretter på Heggeli Helhetsmedisin. I 2010 startet hun og ektefellen Erik Dr. Hexebergs klinikk, som er samlokalisert med Biomedisinsk Laboratorium i Bærum. Sofie var fast spaltist fra starten på VOF høsten 2010 fram til nr. 6/23011, hvoretter ”stafettpinnen” ble overtatt av Erik.

1. Jeg mener at de er helt feil, og at vi blir dårlig ernært på et slikt kosthold. Dessuten bidrar disse kostrådene sterkt til fedme- og diabetesepidemien og mange andre livsstilssykdommer.

2. Jeg har interessert meg for hva jeg spiser siden jeg var i tenårene. Etter hvert ble jeg forvillet til å tro at fett er farlig og var av den grunn vegetarianer i 15 år. Senere oppdaget jeg annen informasjon på internett, og etter å ha lest diverse bøker og artikler, skiftet jeg standpunkt. Jeg endret gradvis til et lavkarbo-/høyfettkosthold i løpet av 2006.

3. Basert på det jeg har lest av bøker og vitenskapelige artikler og ikke minst kliniske erfaringer.

4. Animalsk mat med mettet fett og kolesterol var tidligere skattede matvarer for oss mennesker og bør fremdeles være det. I det siste tiåret har flere randomiserte, kontrollerte studier vist at risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer blir bedre på et lavkarbo-/ høyfettkosthold enn på et magert høykarbokosthold. Flere store samleanalyser de siste årene har dessuten ikke vist noen sammenheng mellom inntak av mettet fett og hjerte- og karsykdommer.

5. Lag maten fra bunnen av og bruk gode råvarer. Kutt ut søtsaker og brus. Reduser inntaket av kornvarer og poteter betydelig. Øk inntaket av naturlige, fettrike matvarer som fete meieriprodukter, fet fisk, fett kjøtt, olivenolje, nøtter og frø. Spis bær og rikelig med grønnsaker og sopp.

6. Randomiserte, kontrollerte langtidsstudier som viser at et lavkarbo-/høyfettkosthold ikke fører til økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Når de offisielle anbefalingene kommer til å endres, er umulig å si, men vi kan jo håpe på at det skjer i vår levetid.

7. Nei. Jeg føler meg veldig trygg på at mindre karbohydrater i kosten er gunstig, basert på alle de pasientene jeg har sett som blir friske eller mye bedre ved å endre kostholdet. Mer og mer forskning støtter også opp om dette.


”Mannen til Sofie”

Erik Hexeberg (f. 1957) er lege fra Universitetet i Bergen (1983) og med en medisinsk doktorgrad fra samme sted (1990). Han har en allsidig jobberfaring og er dessuten spesialist i indremedisin (2004) og har  en MBA fra Handelshøyskolen BI (Oslo 2003). Erik har en allsidig bakgrunn innen forskning, klinisk praksis og medisinsk direktør i tre farmasøytiske selskaper før han ble daglig leder ved Dr. Hexebergs klinikk i Sandvika, Bærum.

1. Vår erfaring er at karbohydratmengden blir for høy for de aller fleste. Mye karbohydrater stimulerer kroppen til fettlagring. Det høye nivået av karbohydrater i kosten er trolig årsak til epidemien av fedme og diabetes type 2.

2. Jeg har lenge vært interessert i ernæring, men det skjøt fart da jeg så de gode effektene Sofie oppnådde hos sine pasienter etter omlegging til lavkarbokosthold. I begynnelsen var jeg mer skeptisk til å øke fettmengden, men anbefaler nå et høyt inntak av fett basert på individuell vurdering.

3. I hovedsak har jeg basert meg på Sofies og etter hvert mine egne kliniske erfaringer. Dessuten er disse støttet av kliniske og eksperimentelle studier.

4. Det er ingen sammenheng mellom inntak av mettet fett og hjerte- og karsykdom. Inntak av mye mettet fett kan hos noen gi et høyere kolesterolnivå. Vi vet imidlertid ikke om et høyt kolesterol er skadelig når en spiser et lavkarbokosthold. I klinisk praksis ser vi at noen øker kolesteroltallet, men som regel da særlig HDL-kolesterolet. Vi bruker forholdet total-kolesterol/HDL-kolesterol som beste markør for hjerte- og karrisiko. Dette forholdstallet blir jevnt over  redusert på et lavkarbokosthold. Er LDL-kolesterolet høyt, gjør vi i tillegg en analyse for å vurdere sammensetningen av «store og luftige» og «små og tette» partikler. Dersom sammensetningen er antatt ugunstig (mye små og tette), kan vi gi råd om å endre fettsammensetningen i kosten.

LES OGSÅ  Oppskrifter for bedre folkehelse

5. Spis mat av naturlige råvarer som kjøtt, fisk, fugl, egg, fete meieriprodukter, mye grønnsaker og vegetabilske fettkilder som oliven, avokado, kokos, nøtter og frø. Begrens inntak av karbohydrater som pasta, ris, potet og brød, og vær forsiktig med inntak av frukt. Av energien bør 10-15% komme fra protein, mindre enn 25 % fra karbohydrater og resten fra fett (60–80 %). Noen kan tåle noe mer karbohydrater, mens andre bør redusere inntaket til under 10%.

6. Paradigmeskifter er vanskelig å spå, og det er ofte slik at plutselig er det «noe» som gjør at det vipper fra å være en «opposisjonell» forståelse til å være en akseptert forståelse. I dette tilfellet tror jeg dette endres når den medisinske ekspertisen utenfor ernæringsmiljøet innser at det ikke er fett i kosten som er årsak til hjertesykdom, fedme, diabetes og diverse andre sykdommer, men at den store synderen er et høyt innhold av karbohydrater. Det kan ta alt fra ett til ti år avhengig av dokumentasjon.

7. Vi har behov for mer forskning både for å kunne gi mer individuelt tilpassede råd knyttet til ulike sykdommer og for å dokumentere de nyttige effektene av et kosthold med lite karbohydrater ved sykdommer hvor det er mer begrenset dokumentasjon. Men når det gjelder for eksempel folkesykdommene fedme og diabetes type 2, er forskningen etter min mening så overbevisende at det gir holdepunkter for å endre kostholdet for folk flest. Imidlertid bør en slik endring dokumenteres og følges forskningsmessig.


Livsnødvendig kolesterol

Tor Ole Kjellevand fra Kristiansand (f. 1956) er utdannet lege ved Universitetet i Oslo (1984). I 1998-2007 arbeidet han med invasiv kardiologi både på hjerteseksjonen, radiologisk avdeling på Rikshospitalet og Ullevål og på hjertemedisinsk avdeling ved Rikshospitalet. Han er nå ansatt i Unilabs Norge AS, som tilbyr tjenester innen medisinsk mikrobiologi, miljømikrobiologi og radiologi (www.unilabs.no). Selskapets hovedkontor ligger i Oslo og har røntgenavdelinger i sju byer.

1. Jeg mener at de statlige kostrådene er direkte feil. De er ikke vitenskapelig fundert, og de er den viktigste årsaken til dagens epidemi av fedme og diabetes type II.

2. Mitt engasjement startet for ca. 5-6 år siden. Da begynte jeg å stille spørsmål ved etablerte ”sannheter” innen kosthold og ernæring. De svar jeg fant i litteraturen, overbeviste meg om at jeg hadde tatt feil.

3. Jeg har lest mange vitenskapelige studier. Blant annet har jeg sett på epidemiologiske studier av fedme, og jeg har egenerfaring.

4. Mettet fett og kolesterol i kosten er det i alle fall ikke for mye av i dagens kosthold. Begge deler er en viktig del av et sunt kosthold.

5. Spis ekte mat, mat som er ”lagd” av dyr, fisk og planter. Ikke spis mat fabrikkert av mennesker. Legg gjerne inn en fastedag i uka, det er lettere enn du tror. Og til sist: Spis mindre karbohydrater.

6. Det skal mye til før anbefalingene blir endret. Så lenge de etablerte ”ernæringspavene” lever og ånder, kommer de til å kjempe for sitt syn. De vil ikke miste ansikt, det er tydeligvis viktigere enn sunne nordmenn. Jeg tror derfor ikke paradigmeskiftet vil skje de neste 5 år.

7. Vi trenger mer forskning, ikke først og fremst for å finne sannheten om hva som er et riktig kosthold, det vet vi. Vi trenger studier for å kunne overbevise de som nå utdannes innen ernæringsfaget og som kommer til å prege ernæringspolitikken i årene fremover, om sannheten.


Arendalslege med ketolysekur

Lege Torkil Padkær Andersen (f. 1958) bor i Arendal, hvor han i klinisk praksis bruker lavkarbokosthold. Han er cand.med. fra Århus Universitet, Danmark 1987. Seinere ble han spesialist i allmennmedisin og jobber nå som fastlege og daglig leder i Ketolyse Norge AS (ketolyse.no).

1. De gjeldende, statlige kostrådene passer ikke til dagens befolkning, der flertallet ikke klarer å være fysisk aktive 30 minutter daglig, og der overvekt er et raskt økende problem.

2-3.  Jeg begynte å interessere meg for kosthold og ernæringsfysiologi på midten av nittitallet. Fedon Lindbergs ideer om betydningen av «raske» karbohydrater endret mitt fokus radikalt, og jeg innså etter hvert betydning at kostens sammensetning er betydelig viktigere enn innholdet av energi (kalorier). Etter at jeg oppdaget kostindusert ketose som slankemetode, har jeg viet de siste 10 årene til utforskning av dette konseptet. Jeg har bistått i forskning på ketolysekuren (ketogen diett) og har gjennomgått mange hundre artikler om dette emnet.

Ketogen diett er spesielt gunstig for personer med betydelig overvekt, spesielt når det er kombinert med insulinresistens, noe som dessverre er en vanlig kombinasjon. Jeg anser ketogen diett å være en svært god slankemetode, men ikke som et kosthold man bør følge i mange år. Det er viktig å skille mellom slanking og generelle kostråd, noe som dessverre ikke skjer så ofte i dagspressens oppslag.

4. Betydningen av mettet fett og kolesterol i kosten har dessverre fått urimelig mye oppmerksomhet, trolig fordi det finnes medikamenter som effektivt reduserer kolesterolinnholdet i blodet. Disse medikamentene er imidlertid bare halvparten så effektive til å forebygge hjerte- og karsykdom som moderat mosjon 30 minutter per dag.

5. Spis rene matvarer og styr unna ferdigmat. Velg ofte grønnsaker og belgfrukt framfor potet, ris og pasta. Spis frukt. Lag god og smakfull mat fra bunnen, slik man gjorde for 40 år siden.

6. De offisielle kostanbefalingene vil etter all sannsynlighet ikke bli endret på mange år, men heldigvis er befolkningen interessert i kosthold og helse, og forandringene i kostholdet kommer for tiden fra grasrota, ikke fra statens institusjoner.

7. Fedmeepidemien viser med all tydelighet at dagens offisielle kostråd ikke gagner befolkningens helse. Det er ikke behov for mange års forskning for å kunne anbefale færre karbohydrater i et fornuftig kosthold for folk flest.


Vekt i balanse

Greskfødte Fedon Aleksander Lindberg (f. 1962) er norsk statsborger (1991), utdannet lege ved Universitetet i Athen (1984) og norsk spesialist i indremedisin (DNLF 1998). Han har forfattet 14 bøker om kosthold og helse publisert i 21 land på 14 språk, har forsket på diabetes og insulinresistens ved Aker Sykehus i Oslo og var i 1991–98 blant annet tilknyttet
Lovisenberg Sykehus på indremedisinske poster. I 1996–98 fokuserte han som invitert gjest ved Universitetet i California, San Diego, på insulinresistens og diabetes, før han i 1999 startet klinikken Vekt i Balanse for behandling av alvorlig overvektige. Ved Fedon Lindbergs Klinikk i Oslo er mer enn 15000 pasienter  behandlet. Her og ved avdelingene i Stavanger og Bergen brukes mat og ernæring som medisin i behandling av overvekt/diabetes og andre livsstilsrelaterte sykdommer.

1. De siste kostrådene har beveget seg i positiv retning og med mer fokus på matvarer enn prosentvis andel næringsstoffer. Selv om de nye rådene ikke gir spesielle anbefalinger om fordeling av energi blant makronæringsstoffene, tar de ikke avstand fra tidligere anbefalinger om at kostholdet bør inneholde maksimalt 30% energi fra fett og inntil 55-60% av energien fra karbohydrater. Jeg mener at det ikke er belegg for å anbefale en ytterligere fettreduksjon og å opprettholde et så høyt inntak av karbohydrater. Dette vil være uheldig for de fleste, spesielt ved overvekt og type 2 diabetes.  Overvektige utgjør ca. halvparten av befolkningen og trenger råd som ivaretar deres utfordringer. Total fettmengde i kosten er ikke forbundet med økt eller redusert risiko for sykdom. Derimot er mengden fordøyelig, høyglykemiske karbohydrater forbundet både med høyere risiko for fedme, type 2 diabetes, hjerte- og karsykdom og flere kreftformer.

2. Jeg begynte å interessere meg for ernæring rundt 1995 og engasjerte meg i ernæringsdebatten fra 1999. Jeg har justert standpunktene på noen områder etter hvert som ny dokumentasjon har kommet frem, men har ikke følt behov for å endre mitt grunnsyn på ernæring og helse.

3. Jeg er kliniker, men leser flittig både vitenskapelig forskning og er lydhør for andres meninger. Likevel har jeg brukt mest publisert kunnskap fra både basalforskning, epidemiologi, kliniske studier og ikke minst kliniske erfaringer. Jeg er ganske ydmyk når det gjelder det jeg ikke vet og at folk er forskjellig både når det gjelder genetikk og livsstil. Ikke ett kosthold er like bra for alle. Det er ellers viktigere for folk å få til mulige positive endringer enn å fokusere på det som noen mener er optimalt, men ikke får til.

LES OGSÅ  Lege med egne meninger om ernæring

4. Mettet fett i kosten inneholder forskjellige mettede fettsyrer med ulike effekter. Enda viktigere er at vi ikke spiser mettet fett, men et kosthold som består av matvarer. Det er viktigere å ha et kosthold som beviselig fører til et lengre liv med god helse, enn å fokusere på enkelte næringsstoffer. Per i dag kan jeg ikke se at det finnes dokumentasjon på at mettet fett øker risikoen for hjerte- og karsykdom, selv om det kan øke blodkolesterolet. Dokumentasjonen viser en nøytral effekt, verken positiv eller negativ og baserer seg på epidemiologiske studier. Vi mangler randomiserte, kliniske studier som kan gi et endelig svar, men det er tvilsomt om vi får slike studier. Enumettet plantefett (olivenolje), nøtter og frø ser ut til å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. Middelhavsdietten har best beskyttende effekt både i epidemiologiske og kliniske studier. I lys av dette mener jeg at mettet fett er uproblematisk som en del av et variert fettinntak fra naturlige matvarer, som ikke er bearbeidet industrielt på uheldig måte (for eksempel nitrittsalter i pølser, bacon, etc.) eller som er ødelagt hjemme på kjøkkenet (grilling, steking på høy varme). Kolesterol i kosten er bare problematisk når den er oksidert, for eksempel i pulver av melk eller egg produsert ved «spraytørking» med høy varme.

5. Prøv å fjerne eller redusere kraftig sukker og fint mel fra kosten. Spis mer fisk og skalldyr på bekostning av kjøtt, og velg rent kjøtt, helst vilt eller økologisk kjøtt. Spis masse fargerike grønnsaker og bruk belgfrukter og frukt på bekostning av brød, poteter, ris og pasta.  Spis ofte nøtter og frø, og hvis du spiser korn, bør det være hele gryn. Velg naturlig, minimalt bearbeidet mat og sørg for at du behandler den skånsomt på kjøkkenet. Unngå høy temperatur. Velg kaldpressede oljer spesielt olivenolje,  smør og kokosfett framfor margarin som fettkilde. Velg gjerne økologiske meieriprodukter, kjøtt og fjærfe. Nyt maten, helst sammen med noen du er glad i.

6. Det kommer til å ta tid og skje gradvis, men det vil skje.

7. Det er viktig med mer og bedre forskning, men vi trenger ikke å vente til det foreligger for å gi råd i dag om å redusere sukker og høyglykemiske karbohydrater og å øke grønnsaksinntaket. Vi vet nok.


Styremedlem i Stiftelsen VOF

Jan Raa er cand.real. fra Universitetet i Bergen (1964) og Dr. Wiss. Nat. fra Institutt for organisk kjemi, Universitetet i Utrecht, Nederland (1968). Han var førstelektor i fysiologisk biokjemi ved Universitetet i Bergen 1968–72, professor i fysiologisk mikrobiologi ved Universitetet i Tromsø (UiT) 1972–87, prorektor ved Universitetet i Tromsø 1975-77, vitenskapelig rådgiver ved Fiskeriteknologisk forskningsinstitutt i Tromsø 1973-82, direktør og forskningssjef ved Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt i Bergen (1988), professor II i marin biokjemi i Tromsø 1989-98 og forskningsdirektør i Biotec Pharmacon ASA 1998-2005. Raa ble i mai 2010 Kommandør av Den kongelige norske St. Olavs Orden for forskning og utvikling innen biomarin sektor. Begrunnelsen lå i hans idéskaping og bidrag til å modernisere fiskeri- og havbruksnæringen.

1. Når jeg får slike spørsmål, pleier jeg å oppfordre til å lete etter svaret i naturens egen fasit.  Er anbefalingen i tråd med våre biologiske forutsetninger? Svaret er NEI. Under sterk fysisk belastning kan det være greit å fylle på med karbohydrat for å skaffe raskt tilgjengelig energi. Men som et kostholdsråd er det trolig direkte uansvarlig, og det samsvarer verken med svaret i fasit eller med dagens kunnskap innen biokjemi, fysiologi og ernæringsvitenskap.

2. Da jeg underviste studenter i biokjemi og cellebiologi på 1960-tallet, var regulering av energistoffskiftet blant de mest sentrale temaene. Hvordan kobler cellene over fra å forbrenne de lettest tilgjengelige energikildene til å tære på andre energilagre? Hvordan reguleres slike omkoblinger? På meg virker det som om moderne ernæringsfag har mistet festet i basal biokjemi. Enda verre: jeg ser ikke sjelden at publikasjoner som er kommet på trykk i prestisjetunge tidsskrifter i ernæringsfag, rett og slett burde ha vært refusert på grunn av for dårlig beskrivelse – og forståelse – av kjemiske sider ved eksperimentelle forsøk. Omega-3, omega-6, planteoljer, marint fett, mettet fett, osv. er på ingen måte ”ett fett” for dem som kan det basale.

3. Igjen er det fasiten jeg har hatt størst tro på. Det burde ha lyst varsellamper for flere enn meg da hele befolkningen begynte å spise naturfremmed transfett (herdet fett i margarin), og ble anbefalt å holde seg unna melkefett som mennesket tross alt er blitt biologisk tilpasset. Dette var vel også et kostholdsråd? Dersom det var det, burde noen ”legge seg flat” – som det heter – og be om unnskyldning.

4. Nivået av kolesterol i kroppen og gallesalter i tarmen blir påvirket av det vi spiser. Jeg mener å huske at det ble fremholdt som noe positivt ved herdet fett (transfett) at det førte til at blodkolesterol gikk ned, i motsetning til melkefett. Kolesterol ble utpekt som noe farlig, noe man kunne dø av. Jeg tror vi etter hvert er kommet dit hen at gamle myter står for fall. Jeg holder selvsagt personer med genetisk disponering for ekstremt høyt kolesterol utenfor.

5. Jeg ville først be folk om å kikke på gamle skolebilder og på bilder av folk som i gamle dager laget mat av råvarer. Du vil ikke finne mange mennesker – hverken unge eller eldre – med svulmende mager av helsefarlig magefett. Dette er en moderne epidemi som kanskje vil resultere i verdens største helseproblem. Epidemien skyldes kostholdet – PUNKTUM. Ernæringsekspertisen gjentar til befolkningen at det gjelder å spise variert. Men variasjoner innen det som frembys på supermarkedene, gir ingen mulighet for folk til å komme unna et kosthold som er fedme- og sykdomsdisponerende. Det er nok å vise til den ekstreme ubalansen i forholdet mellom omega-3- og omega-6-fettsyrer i kostholdet, som følge av et unaturlig høyt inntaket av omega-6-rike planteoljer. Slike oljer brukes i alskens matvarer fordi de ikke harskner så lett og er billige. Europas befolkning får i dag i seg 20 ganger mer omega-6- enn omega-3-fettsyrer, mens vi er fysiologisk tilpasset et nivå på cirka 1:1. Skal vi unngå et helseskadelig kosthold, må vi belage oss på å lage maten fra grunnen av med basis i grønne plantedeler, kjøtt og fett fra vilt, fisk som ikke er fôret opp på billige planteoljer som rike på omega-6-fettsyrer.

6. Det er vanskelig å utfordre makt og prestisje. Derfor vil jeg ikke svare på spørsmålet.

7. Vi lever i en tid der mer forskning blir etterlyst på nærmest ethvert samfunnsspørsmål som dukker opp. Jeg mener at godt bondevett – sunn fornuft – ofte gir de mest pålitelige svarene.


Felles standpunkter, ikke enige i alt

Den observante leseren vil umiddelbart oppdage at de ni intervjuede ikke er enige i ett og alt. Det er heller ikke å forvente, siden de har ulike ståsted og dels forskjellig bakgrunn. De deler imidlertid et mer nyansert syn på hvordan et mer optimalt kosthold bør være enn det myndighetene anbefaler. Alle er enige om at matens glykemiske belastning (virkningen på blodsukkeret) bør være moderat til lav, at de anbefalte prosentandelene fra karbohydrater for mange er alt for høye og at fett neppe er farlig, ei heller mettet fett.

VOF kommer til å be om uttalelser fra flere leger, ernæringsfysiologer, evolusjonsbiologer og andre og vil samle spørsmål med tanke på å utfordre våre intervjuobjekter til å gi mer presise svar seinere der det kan trengs. Lesere som ønsker å utfordre noen av intervjupersonene, inviteres til å sende oss saklige innlegg (redaksjon@vof.no) som vi kan publisere etter å ha innhentet kommentarer. På denne måten ønsker vi å bidra til å klargjøre det som fortsatt er – og kanskje alltid vil være – uklarheter, tvilsspørsmål og gjenstand for skjønn.

Kilder:

1.  Mysterud I. Brakåpning for tverrfaglig helsesenter i Lier. VOF 2011; 8 (2): 12-3.


Denne artikkelen handler om…



Kanskje du også vil lese…? 


Del gjerne med dine venner